31.08 Valpekurs kveld 3

Må bare beklage dagens bildekvalitet - for vått og mørkt til å få bra bilder.

På valpekurset i dag var vi innom mye - får se om jeg husker alt sammen. Vi starta med ro-trening, som vanlig. Deretter kontakt, både med ”plopping” og ved å servere fra hånda. I dag begynte vi å sette ord på øvelsen. Jeg brukte ”følge med”. Det gikk greit så lenge jeg stod foran henne og spytta godbiter. Da kunne hun holde blikk kontakt veldig lenge.

MEN det var verre å skulle servere fra hånda, enten jeg stod eller satt på huk, endte det gjerne med at hun ville hoppe/krafse oppover meg hvis jeg reagerte med å bryte kontakten når hun brøt kontakten. Da ble hun altså litt frustrert over ikke å få godbiten. En utfordring for meg å holde orden på armer, ben, kommandoer og hund - samt holde balansen når jeg satt på huk. Det var tydelig at Carmen ikke forstod ”følge med” etter den forholdsvis korte tiden vi hadde trent på det. Dermed oppfatta hun det at jeg i det hele tatt sa noe som et mulig klarsignal til å ta godbiten. Hun skjønte ingen forskjell på ”følge med” og ”versegod”.

Tror det må være lurt å trene så mye på innlæring av ordet i fm med plopping at hun lærer seg ordet. For så å gå videre til å servere fra hånda.

En tredje versegod-øvelse var å slippe godbiter på bakken utenfor hundens rekkevidde, så skulle den kikke opp og ta kontakt og vi gi tillatelse til å ta den. Denne øvelsen ville jeg ikke gjøre med Carmen. Synes settingen ble for lik en jakttreningssituasjon hvor noe kastes som HUN skal følge med på. Og som hun ikke skal slippe blikket fra, og absolutt ikke se på meg for å få lov å løpe ut og hente. Så jeg trente mer på de andre to kontakt øvelsene isteden.

Ellers trente vi begynnelsen til sitt og bli - altså belønna at hunden satt av seg selv med at den fikk gå fram til en matskål og ta godbiten. Her trente jeg litt alternativt, med et par fremmadsendinger på skåla. Føler at Carmen kan både sitt og sitt og bli såpass godt at jeg ikke gjorde for mye kontaktøvelse ut av det.

Mot slutten av dagen trente vi nei-kommando med en fristende pølsebit som lå på en koffert på bakken. Én og én hund. Vi skulle da gi et rykk i kobbelet i det hunden skulle til å ta pølsa. Masse belønning etterpå. Jeg korrigerte Carmen to ganger, og da fatta hun at dette var noe forbudt.

Framover skal jeg fokusere på at hun skal ha bena i bakken, ikke hoppe. Belønne at hun sitter, vente på roen. Ta henne bestemt i halsbåndet, forhindre at hun fr hoppa opp. Jobbe med disse tingene før jeg begynner på ”fot”.

30.08 Carmen selskapsdame

Nytt besøk i dag - denne gangen var det Carmen som var med meg på besøk til en kollega med en dunkervalp født dagen etter Carmen. Den lille dunkeren hadde en formening om at andre hunder var skumle, så skumle at det var best å bjeffe på dem. Og det gjorde hun på Carmen også - en god stund. Carmen tok det ganske med ro. Hun synes jo vanligvis bjeffing er skummelt, men det tror jeg hovedsakelig er fordi hun ikke vet hvor lyden kommer fra. Nå var det jo lett å skjønne hvem som lagde lyd - og vedkommende så ikke særlig skummel ut - syntes Carmen.
Vi trente litt ro og unngikk at Carmen satt med fronten mot dunkeren. Etter en ganske lang stund begynte det å bli stille. Og til slutt kunne dunkeren bevege seg rundt på gresset uten å lage lyd selv om Carmen var der.

Ellers fikk Carmen hilse på barn - ei hundevant jente på 3 år. Det gikk veldig fint - og Carmen spiste gladelig godbiter fra hånda hennes.

Desverre ble det ingen bilder - synd for den dunkeren er noe av det peneste jeg har sett. For noen fantastiske farger!

Ellers skifter Carmen tenner for tida. Sammenligna med Betty synes jeg det går tregt. Betty hadde skifta alle tenner da hun var 20-21 uker, inkludert hjørnetenner og jeksler. Carmen har ikke en gang mista alle fortennene - det gjenstår 2 stk nede. - Og hun fyller 20 uker i morgen… Fortennene hadde Betty skifta helt da hun var 17 uker.

29.08 Jakttrening med gjengen

Suverent å være med på jakttrening i dag. Og selv om folk var opptatt med både jaktprøver og jobbing, var vi faktisk så mange som 6 ekvipasjer + Carmen og meg. Carmen fikk trene på å være bundet opp i et tre mens jeg tok litt bilder. Hun fikk trene på å sitte ved bena mine når jeg satt på stolsekken og ligge ved siden av meg når jeg satte meg ned på bakken. Jeg tok henne også med meg ut på jordet der de andre trente markeringer. Der trente vi ro etter valpekurs - prinsippet. Altså - hun satt ved bena mine mens jeg strøk henne med rolige bevegelser; - dette samtidig som det ble kasta og hunder løp for å hente.

Jeg holdt meg selvsagt på grei avstand og vurderte reaksjonen hennes. Det hendte hun markerte noe av det som ble kasta, men hovedsakelig tok hun det helt med ro. Veldig bra synes jeg!

Innimellom tok vi noen turer ut på den del av jordet der de andre ikke var. Så fikk hun løpe løs og komme på innkalling.

Vi holder mye på med kontakttrening for tida. Utnytter f eks. anledningen når vi går opp trappa til leiligheten. Hun må stoppe på hver avsats og ta blikk-kontakt. Så vanker det godbit, og vi går videre oppover trappa.

28.08 Besøk av Donna

Spennende med besøk - både Carmen og jeg fikk besøk i dag. Vi begynte med å ta en felles skogtur, for å se hvordan Carmen og den litt yngre labradoodelen Donna kom overens. Carmen var, som jeg forventa, ganske ”bøs” mot gjesten sin. Det gikk så stakkars Donna både pep og skrek. Jeg prøvde å ta Carmen noen ganger, når det ble for voldsomt. Samtidig virka det ikke som Donna prøvde å unngå Carmen fullstendig heller, og en del av lydene var nok etter ”føre var” prinsippet.

Etter en stund tok jeg Carmen i bånd, så fikk Donna litt fri. I et åpent område i skogen slapp hun løs igjen. Og der sprang hun fra Donna, til Donnas store frustrasjon. Carmen finta henne ut i krappe svinger, og langa ut på de rette strekningene. Det virka som Donna syntes dette var kjempefrustrerende.

Selv om det starta litt voldsomt virka det som de to valpene ble vant til hverandre etter hvert. Og det gikk også an å gå inn og forlange at de skulle holde fred, faktisk. Tilbake i leiligheten fikk de være på hver sin side av et stengsel mens de tobente ordna med middagen.

27.08 Valpekurs kveld 2

På valpekurset i dag starta vi opp med ro - virka som de fleste kursdeltagerne satte helt ”automatisk” i gang med det. Deretter gikk vi videre med kontakttreningene vi begynte på på mandag. Men, i kveld gjaldt det å gi hundene litt større utfordringer. Vi venta dem ut - til de brøt kontakten. For så å reagere på brutt kontakt med å snu oss en annen vei. Når hunden igjen tok kontakt belønna vi raskt. Budskapet var hele tiden at det lønte seg å holde kontakten med oss.

I tillegg demonstrerte Vibeke litt for meg hva en kan gjøre med en hund som hopper opp (=Carmen). Hun rett og slett bare holdt henne rolig nede i halsbåndet. Etter hvert virka det som Carmen skjønte poenget, selv om jeg så at hun hadde så fryktelig lyst til å hoppe. Hele den lille kroppen gjorde seg liksom klar til sprang, men hun tok seg sammen.

Litt regntungt i dag og ikke de beste fotograferingsmulighetene, men jeg fikk så vidt tatt en liten runde med kamera i dag også.

26.08 Sauegjeting

Neida - Carmen gjeta IKKE sauer. Har ingen planer om noe karriereskifte for henne. Men, vi ble med og så på gjeterhundtrening i dag. Carmen var fint lite opptatt av sauene, og heller ikke redd dem (bare litt betenkt når hele flokken kom stormende rett mot oss). Det mest spennende for henne var når en av Border colliene sprang i full fart forbi henne. Da var det bra jeg hadde henne i kobbel. En fartsfylt kveld, altså, hvor hun måtte trene på å sitte i ro. Fortsatt er rotreningen ved bena mine suveren å ty til!

25.08 Jakttrening på Stikkaåsen

Fire hyggelige ekvipasjer på jakttrening

Jakttrening i avdelingen i dag - 5 ekvipasjer som møtte opp.

Carmen og jeg fikk imponert litt. Ikke verst av en så vidt over 4 måneder gammel valp å sitte ved sjefens føtter like ved andre hunder og faktisk være i ferd med å sovne! Hva kan det skyldes - at ”mor” var totalt kul og avslappa? At noen nye verktøy har kommet på plass i verktøykassa etter mandagens kurs?

Jada, vi fikk gjort hjemmeleksa vår fra mandagen. Både rotrening og to typer kontakttrening.

Etter å ha vært en stund på plassen og blitt kjørt i jaktlydighet gikk noen ut i skogen og trente markeringer. Der fikk jeg også bruk for ro-øvelsen til Carmen - den er jo brukendes alle steder.

24.08 Valpekurs kveld 1

Djurbergas Cela Chip

I dag var oppstarten på den praktiske delen av valpekurset, og jeg er kjempefornøyd! Veldig bra, Alf og Vibeke - dette kommer jeg til å få mye igjen for. Carmen er nå inne i en periode med veldig mye energi - og dette gir seg utslag i hopp og sprett, og også bruk av tenner innimellom - selv om hun er veldig forsiktig med det siste. Hun kan finne på å tygge på kobbelet også. Litt mer ”vill” enn hun har vært altså.

Derfor var tilnærmingen vi starta med på kurset i kveld midt i blinken - nemlig ro. Vi trena ro først, og kontakt etterpå. Og den ro-øvelsen var helt suveren for Carmen - og også for de andre hundene så det ut til. Vi stod i en slags sirkel på plenen og alle jobba med sin hund. Det vi skulle oppnå var å få hunden til å slappe av; dette gjorde vi ved å forlange at den skulle sitte rolig ved bena våre, og vi strøk med bestemte og sakte bevegelser over hundens kropp - kinn, hals og bryst. Også skulle vi holde helt kjeft - ikke snakke til hunden. Med så mye kroppskontakt gikk det an å følge med/kjenne på hundens puls og pust, at den faktisk slappa av etter hvert. Så gjaldt det å slippe opp eller stramme grepet alt ette som hunden slappa av - altså rett og slett kommunisere med hunden.

Carmen ble veldig fort rolig, synes jeg. Fint lite av å tygge på kobbelet. Innimellom kunne jeg også observere at hun kom med et skikkelig sukk i det hun roa seg ned enda et hakk. Jeg kunne til dels reise meg helt opp og hun ble fortsatt rolig og avslappa sittende ved bena mine. Dette er jo en fin øvelse å drive med i alle settinger der en vil at hunden skal slappe av, og noe jeg kommer til å bruke mye framover.

Så var det kontakttrening. Først brukte vi såkalt plopping - altså at vi tok godbit i munnen og spytta ut når hunden så på oss. Carmen var ganske morsom - hun prøvde å fange godbiten i lufta - og det fikk hun faktisk til en del ganger også. MEN, hun var ikke overbevist om at det bare var snakk om én godbit å finne, så det ble mye søk rundt i gresset for hver bit jeg spytta ut. Hun har jo erfaring på å trene litt nærsøk…… Ellers synes jeg faktisk hun holdt bena mer på jorda enn hun pleier i en situasjon hvor hun sitter foran meg og tar kontakt. Mindre hopp og sprett, altså.

Kontaktøvelse nummer to var å holde ut hånda med godbiten og ikke la hunden ta den før den tok øyekontakt. Akkurat dette trena vi jo på en stund litt tid tilbake, men så slutta jeg med det fordi jeg ikke vil ha en hund som ber om lov ved å se på meg i markeringssituasjon. Men, sånn jeg gjorde den øvelsen tidligere var å kaste ting på bakken. Det vi lærte nå på kurset ble litt annerledes, synes jeg. Her skulle altså hunden sitte/stå mot oss og kikke opp på ansiktet og ikke ned på hånda for å få godbiten.

I begynnelsen ble Carmen ganske elektrisk og ville hoppe/bykse på hånda mi. Jeg måtte holde henne tilbake i halsbåndet og hindre henne i å gå rundt og rundt. Men, overraskende fort ”tok” hun poenget, og etter hvert satt hun, som den lille prinsessen hun jo egentlig er, med hodet på skakka og kikka på meg, for så forsiktig å ta godbiten ut av håndflata mi.
Ja, frøkna var sliten da vi kom hjem….!

Ellers fikk jeg tatt bilder av nesten alle deltagerne (mangler Border collien og Ridgebacken) - det var ikke så lett å skulle være både fotograf og trene ro. Men, det blir sikkert flere bilder på senere kurskvelder.

23.08 UÆÆH!

… dagens overskrift viser til en liten episode på kvelden da jeg skulle ut med Carmen. Det er ikke pent å le, jeg vet det - en skal ikke le av folk som er redd for hunder, og jeg lo ikke da det skjedde. Men, du verden så komisk. Carmen er jo vanligvis fint lite interessert i andre folk, og jeg har ikke vært vant til å skulle passe på henne når andre har nærma seg.

På kvelden var vi altså ute på plenen ved blokka da en gutt på en 10-12 år kom gående forbi med trillekofferten sin. Carmen stilte seg opp og stirra på kofferten, - og så satte hun av gårde etter guttungen. Han så med skrekk i blikket på den lille svarte raketten som kom løpende mot ham, og utbrøt UÆÆH!, slapp kofferten og skulle til å løpe av gårde, da han forskrekka la merke til at det var en som var mye reddere enn ham; - nemlig Carmen. Hun fikk jo sjokk, i det hun skulle undersøke det interessante jaktobjektet kom DET vrælet og kofferten drønna i bakken. Så, hun spant av gårde i en stor sirkel utenom, og var for en gangs skyld vanskelig å kalle inn. Jeg prøvde å beklage ovenfor gutten, men han skjønte lite norsk; derimot skjønte han nok at Carmen var reddere ham enn han var for Carmen.

Tidligere på dagen i dag var Carmen og jeg på kurs, dvs det var vel strengt tatt jeg som var på kurs i dag, og Carmen satt i bilen. Oppstart på valpekurset med en teoridag. Det blir gøy med kurs. Mange forskjellige raser - både Dalmatiner, Staffordshsire bullterrier, Labradoodle, Dachs, Setter, Ridgeback, Border collie, Cocker, Pinsher, Cavalier, foruten 5 retrievere.

Vel hjemme igjen, dro jeg rundt på bevisst miljøtrening med Carmen; - 3 ”poster”. Vi begynte med jernbanestasjonen der folk stod og venta på toget. Og toget var ikke det skumleste, men menneskene. Dvs. folk som ikke bryr seg om henne er de hun er tryggest på. De som setter seg ned på huk og viser veldig mye interesse og ønske om kontakt - de er de skumleste.

Ferden gikk videre til et boligområde, og der hadde vi flaks og traff på en liten gutt ute på tur med moren sin. Jeg ”instruerte” dem om hva som pleier å fungere best i hilse-situasjon. Dessuten var Carmen i kobbel og ikke bare med line på slep. Dermed hadde hun mindre mulighet til å fly ukontrollert rundt. Den lille gutten fikk noen godbiter av meg som han kunne gi Carmen, og da lot hun seg bestikke til å gå bort til ham.

Dagens siste post var en bensinstasjon. Der stod vi bare en stund, og gikk litt rundt, innimellom biler og folk.

Da vi kom hjem var Carmen helt utslått; - etter å ha vært i ukjente miljøer maks 30 minutter til sammen.

22.08 Fremmede mennesker

Idag gikk vi på tur bortover veien langs jernbanen. Som vanlig kom det tog forbi, og Carmen lot seg ikke affisere det aller minste. Det kom også diverse syklister og joggere forbi, og det var litt verre. Har i grunn inntrykk av at fremmede mennesker er den aller største utfordringen for henne. Mens, både biler og tog og diverse maskinlyder, for ikke å snakke om alle mulige terreng og utfordringer i skogen er helt greit.