Så langt har Rakel og jeg
lagt skogturene til øde områder, men i dag oppsøkte jeg en skog i sentrum. Jeg
følte meg som en slags levende parabolantenne, som prøvde å ta inn alt og alle som
fantes i nærheten av valpen. Det er jo selvsagt viktig at hun ikke opplever noe
ubehagelig i ung alder. Dette var altså en tur uten at Joy var med. Rakel var
nesten stille i bilen, det går altså stadig framover.
I skogen traff vi på både
mennesker og hunder. Imponert over Rakel som på tross av at hun gikk løs da en
av turgåerne passerte oss, valgte å forholde seg til meg og heller ikke ble
redd. Hundene jeg så, passa jeg på å holde avstand fra.
I skogen veksla jeg på å
legge ut små godbitsøk til henne, trene innkalling i det hun kikke opp etter
spising av godbitene og trene fot ved å gi godbiter ved venstre fot.
Noe annet vi fikk trent
på i dag var lyden av tog. En av mange turveier jeg bruker her på Ås går langs
jernbanen. Derfor er det viktig for meg at valper tidlig venner seg til lyden
av toget som passerer. Hvis de venner seg til dette når de er små, blir det en
naturlig lyd for dem. Tilvenning 01 for Rakel i dag, altså.
Dessuten fikk hun være i
parkeringshus og ta heis for første gang. Målet var et lite besøk i en av blomsterbutikkene
på Ås. Jeg hadde nemlig lovet de ansatte der å ta med valpen på besøk. Rakel
var som vanlig ydmyk, nysgjerrig og grei i møte med ukjente mennesker.
Enda en nyhet i dag – på siste
turen, da altså både Joy og Rakel var med, fikk Rakel gå løs sammen med oss den
korte biten fra bilen og opp til leiligheten. Tidligere har hun enten gått i
sele eller jeg har båret henne på armen. Jeg fulgte så klart godt med til alle
kanter og så etter skumle borettslagskatter, rever og annet. Men, de få meterne
gikk fredelig for seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar