28.04 Valpeoppførsel

 

Det sies jo gjerne at hvis en har valper eller små barn, og det plutselig blir veldig stille, så er det noe galt på ferde. Men, hos meg er det sånn at hvis det blir helt stille. Så ligger lille valpen og sover inntil Joy. Jeg gjør selvsagt mye alene med Rakel. Mange ganger ute i hagen om dagen, og også noen skogturer. Men, når hundene er sammen, er det veldig stor hjelp i Joy – hun er den fødte valpevakt. Og virker veldig beroligende.

Jeg er vel kanskje kjent som «dronningen av kompostgrinder», - leiligheten er kledd inn av kompostgrinder. På soverommet har jeg gjerda inn den høye senga, siden jeg er redd valpen skal klare å falle ned i løpet av natta (ja, hun sover selvsagt i senga hos meg). I stua er det veldig begrensa adgang til det som kan tygges på, særlig ledninger og møbler. Hunderommet har jeg foreløpig ikke tatt i bruk til Rakel, men det er særdeles godt sikra med høye grinder.

Ellers er jo hverdagen med valp prega av at de må ofte tisse. Tatt i betraktning at Rakel vokste opp i vinterland og ikke var veldig mye utendørs før jeg henta henne, synes jeg det har gått veldig fint med rensligheten. Hun har bare tissa inne én gang på den uka jeg har hatt henne. Riktignok har hun tissa noen ganger på terrasse og heller, hun brukte litt tid på å finne ut at grus og gress har sugende underlag og passer bedre.

Siden jeg er opptatt av hagen min, etablerte jeg for mange år siden en «tissebinge» med grus. Grunnen til at jeg helst vil unngå tissing på gresset, er at det blir flekker med dødt gress av det. Det har tatt Rakel enda lengre tid å venne seg til bingen enn gresset, men nå begynner det å hjelpe.

I dag dro vi av gårde til Flateby der jeg skulle holde valpekurs i fire timer. Var selvsagt litt spent på hvordan det skulle gå med Rakel, men det gikk kjempefint. Hun sov og slappa av i bilen, spiste lunsjen sin og var kjapp med å gå på do. Så fikk hun komme ut og være en søt, liten demohund for kursdeltagerne mens deres valper var i bilen.

Etter kurset ble det en kort skogtur med en venninne og hennes to voksne labradortisper. Rakel klarte seg bra sammen med flokken. Respektfull, men ikke redd for de fremmede hundene.

På ettermiddag/kvelden var hun mye mer urolig enn vanlig, og hadde noen race inne. Sikkert litt underaktivisert etter den spesielle dagen.