Tiden var kommet til å ta dette «beryktede» kartet, som jeg hadde lest en del om på forhånd. Problemer med motorcrossbaner som samtidig var stolpejaktområde, beskjed om å unngå kartet på bestemte klokkeslett tre dager i uka – og veldig bløtt og gjørmete å gå. Jeg brukte 3,5 time på ca 1 mil. Jeg skjønte ikke helt hvor jeg skulle parkere, siden de for publikum tilgjengelige parkeringsplassene åpenbart bare var tilgjengelig ifm dager med løp og konkurranser. Og det var jo et stort poeng IKKE å gå stolpejakt på disse dagene. Vel, jeg fant meg en plass.
Jeg hadde for første gang på stolpejakt valgt å gå i gummistøvler, vel vitende om at det ikke gir like god støtte for foten eller like godt grep. Erfaringen var at deler av stiene var så bløte og gjørmete eller terrenget så myrlendt at det var lurt med støvler. Men, deler av terrenget var også asfaltveier, brede grusstier eller store plasser ved bygninger – altså underlag hvor det hadde vært mye bedre med annet skotøy. Jeg gikk kartet på en dag uten motorcrossaktivitet. Vi har alle våre hobbyer, og de som liker å kjøre motorsykkel, skal jo også ha et sted å være, og det er helt sikkert ekstra spennende å kjøre i skogen. Men, jeg må innrømme at det var trist å se så mye ødelagt og nedkjørt skogsunderlag. Jeg er nå engang et skogstroll og glad i bevart natur.
De delene som ikke var nedkjørt, var veldig fin skog. Ekstra spennende med et par svarte stolper «midt i skogen», hvor det ikke fantes avmerkede stier på detaljert kart og en bare måtte lese kart og terreng og utnytte GPS for å finne fram til stolpene. Litt utenfor komfortsonen for en som meg, som ikke er spesielt god på å lese kart og liker best forutsigbarheten i en sti. Men, Joy og jeg kom oss gjennom alle stolpene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar