Jeg var spent på hvordan
denne dagen skulle bli. Etter en uke helt fri, starta jeg i dag på en syv uker
lang periode hvor jeg jobber på formiddagen og har halve feriedager etter
lunsj. Det blir hjemmekontor de nærmeste ukene før jeg begynner å ta med Rakel
en halv dag i uka i bilburet fra slutten av mai, når jeg altså skal være noe på
kontoret. Etter at halv-ferien er over, skal jeg bruke oppstart
avspaseringstid, og øke arbeidstiden gradvis. Med noe ferie i juli, blir det
ikke hele arbeidsdager før i august.
Rakel har jo hatt en bra vane
de siste dagene med å sove mye på formiddagen. Men, hun spratt opp da jeg fikk
en telefon og sa «hallo». En times telefonmøte gikk ganske bra. Hun sov seg
gjennom det meste og fikk ligge i fanget og synes litt på kamera (til mine
kollegaers store begeistring) den siste delen av møtet.
Jeg fortsetter med
bevisste bilturer alene med Rakel. Det er viktig at hun blir trygg på å være i
bilburet uten Joy. I dag var det, som før, litt konsert da vi starta. Men,
synes hun ble raskere stille enn noen annen alene-biltur vi har vært på. Og
etter skogturen var det helt tyst.
Vi dro til et nytt
skogsområde i dag. Hva gjør jeg så på skogtur med Rakel?
Jeg prøver å gå mest
mulig ute i terrenget, altså ikke på stien. Oppsøker trestammer, stubber, kvister,
små grøfter (terrengskifter) og går sakte sånn at hun rekker å følge med. I dag
fikk jeg blant annet til litt «balanse-trening» på en trestamme. Det er bra at
hun får oppleve ulikt terreng og underlag. At hun får interesse for å klatre,
hoppe, balansere og undersøke i skogen.
Stort sett følger hun meg
veldig tett, og da belønner jeg med godbit ved venstre side. Med andre ord –
begynnelsen på fot-trening. Jeg stopper opp en gang iblant og belønner at hun sitter
ved foten.
En sjelden gang finner
hun noe som er så interessant at jeg får litt avstand til henne. Da venter jeg
til hun ser på meg og tar noen skritt mot meg, før jeg blåser innkalling. Hvis
jeg får det til, prøver jeg å løpe/gå noen skritt vekk, og så belønner med
tubeost når hun kommer fram. Jeg trener innkalling i hagen også, men da for det
meste med at jeg roper «Rakel». Hun blir litt ekstra gira av fløyta, og når hun
er ute i hagen, er det jo ofte for at hun skal få tissa og bæsja. Hvis hun blir
veldig opptatt av meg og godbitene, får hun liksom ikke helt konsentrert seg om
å få gått på do.
Skogtur alene med Rakel
er best til innkallingstrening. Og jeg prøver å variere på de stedene jeg drar,
og velger foreløpig steder der det er lite sannsynlig å treffe på andre.
Til slutt en liten historie
om hva som skjedde her i borettslaget i dag. Jeg var ute i hagen på en av de
utallige lufteturene med Rakel. I høyre synsfelt så jeg et dyr som nærma seg i
stor fart på gangstien parallelt med hagegjerdet mitt. Jeg rakk å tenke «For en
stor katt», før det gikk opp for meg at det faktisk var en rødrev som kom
lunkende. Den sprang på ingen måte panisk, og da den kom til hjørnet av hagen
min stoppa den opp og nistirra på Rakel (som var opptatt med noe og ikke
oppdaga reven). Så løfta den blikket og fikk se meg, og sprang så videre.
Jeg har bodd her (3 km fra
Ås sentrum, ute på landet, men i et tett boligområde) i ca 15 år og har aldri
sett rev i nærheten. Grevling, elg og rådyr, ja, og når det gjelder grevling
har jeg flere ganger sett dem på gangveier og i nabohager. Man, altså aldri
rev. Synes dessuten atferden var underlig. Dette var midt på lyse dagen, og den
virket mildt sagt lite sky. Likte ikke det jeg tolket som et «sultent blikk» i
retning av lille valpen og er glad for at hagen er inngjerda og at jeg alltid
er sammen med Rakel uti hagen.
Dessverre hadde jeg ikke
mobilen med meg, så det får bli et illustrasjonsbilde tatt av hobbyfotograf Turid
Gangnes Alvestad.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar