23.04 Sitte pent

 

Stor var min overraskelse da valpen som altså hadde diaré sov til over klokka 07 og nærmest måtte vekkes for å gå ut. Det første hun gjorde da hun kom ut var en ny stor dam diaré. Men, humøret og formen er på topp, diareen til tross.

I dag starter jeg med å gi henne vom & hundemat – et godt «knep» mot diaré. Og allerede etter frokosten var avføringen mer normal. Og på kvelden var den blitt helt normal.

Planen er å fore med halvt om halvt tørrfôr og Vom og hundemat til hun nærmer seg et år. Det er praktisk å kunne bruke tørrfôret som godis/la henne søke etter måltidet ute (der egner Vom og hundemat seg dårlig). Samtidig har både jeg og mange andre erfart at V&H gir mye bedre fordøyelse enn tørrfôret. Dermed blir kompromisset mitt 50-50.

Skal en gjøre noen slags «vitenskapelig» sammenligning, er det jo fornuftig å sammenligne egne hunder når de har fått det ene eller det andre fôret. Det har lite for seg å sammenligne min hund med en tilfeldig annen hund som alltid har fått tørrfôr og «aldri har diaré».

Mine egne erfaringer på dette:

• Carmen og Petra skifta fra 100% tørrfôr til V&H og fikk begge vesentlig bedre fordøyelse. For Carmens del var forskjellen så dramatisk at hun før byttet hadde diaré 5-6 ganger i året, og etter byttet ved 4 års alder hadde hun de resterende 10 årene hun levde faktisk ikke diaré en eneste gang.
• Tora, Peder og Clara ble alle bedre i fordøyelsen da de som unghunder gikk over fra 50-50 fôring til 100% V&H.
• Joy fikk tørrfôr hos meg det første året jeg hadde henne, siden jeg hadde fått kjøpt et bra tørrfôr til vesentlig redusert pris. Men, etter et år med diverse episoder med diaré, gav jeg faktisk bort tørrfôret og gikk over på 100% V&H. Hun har hatt én episode med diaré i løpet av et år, men det er i hvert fall vesentlig mindre enn sånn det var på tørrfôr.
• I tillegg erfarte jeg da Peder var valp, at samtlige av de 6 søsknene hans (som alle gikk på tørrfôr) hadde en og annen episode med diaré, mens Peder unngikk dette på sin diett med 50-50.

I dag har vi holdt mer på med autositt og det er tydelig for meg at jeg må starte trening på fot-posisjon siden det kjapt kan virke som det å sitte i front er «viktigere enn alt annet» for Rakel. Hun har i hvert fall veldig raskt knekt koden på det med å sitte i front.

Dermed har vi så vidt begynt med fot-posisjon i dag. Det høres kanskje fryktelig «alvorlig» ut, men det eneste jeg gjør er å lokke Rakel til venstre foten og stryke og klappe på henne mens hun sitter der. Tror jeg må vente med å gi godbit når jeg står i ro til jeg har fått trent inn omvendt lokking, altså for å bevare roen.

I tillegg snur jeg meg når hun kommer løpende mot meg, slik at hun ender opp på min venstre side. Apropos løpe mot, så trener jeg selvsagt innkalling. Foreløpig når hun er like i nærheten, enten ved bena mine eller på vei mot meg. Tanken er at jeg i begynnelsen aldri skal avbryte henne i noe, men bare forsterke det hun allerede gjør.

I foringssituasjon har jeg tenkt litt om fra sånn jeg har gjort tidligere. Nå blir det mer en veksling mellom aktivitet og passivitet. Passivitet i forkant, hunden slapper av under benken. Aktivitet ifm at jeg blåser innkallingssignal. Og så passivitet igjen når Rakel må sitte rolig før matskåla settes i gulvet. Ja, vi er ikke helt «der» enda. Jeg har tatt noen økter i dag med matskål med en liten godis i Det er jo åpenbart at selve matskåla gjør at forventningene hennes skyter i taket. Skal prøve å få til at hun sitter ved siden av meg når jeg trener med matskål på den måten.

Det ble en liten skogtur i dag også. Jeg «gravde» ned noen små godbiter i mosen, så fikk begge to søke. Og så gjorde jeg et forsøk på å ta et bilde av dem sammen. Noe som minte meg på at jeg ikke har begynt å trene «sitt og bli foran fotografen» enda. Men, også der vil jeg bygge på omvendt lokking.

Så tok jeg en liten start på ro i skogen trening med begge to. Satte meg på en stubbe med Rakel på fanget og Joy ved siden av meg – og bare hørte på fuglesangen.

Hjemme i hagen prøvde jeg å legge opp til noen gode fotograferingsmuligheter, og plutselig ble det en slags bakpartskontroll-trening på japansk lykt.