Petra har vært en heftig valp og unghund å trene. Jeg har ikke tall på alle de planer og ideer jeg har hatt, alt jeg har ønska å gjøre - som jeg bare har måttet gitt opp. Eller i det minste utsette.
Gå rundt på et jorde og legge ut områder, f. eks. Ja, det høres kanskje enkelt ut, men helt til det siste har noe sånt vært helt umulig med Petra. Hun har blitt så full av forventning og så energisk av noe sånt at hun omtrent har tatt av. Noe annet enn i kobbel har vært helt utenkelig. Og selv i kobbel har hun omtrent galoppert på stedet hvil, og hele opplevelsen har blitt alt annet enn lugn og ro.
Men, nå virker det som hun er i ferd med å lande. Jeg legger merke til at hun faktisk kan klare å gå sånn omtrent pent i bånd på transportetapper. Og at hun ikke har samme hysteriske bevegelsesmønster som før.
Hun har ikke like stort behov som tidligere for å bare rase rundt så fort hun ser et åpent jorde.
Så, i dag etter en sykkeltur med hver av de firbente tok jeg en liten jorde-runde med Petra. La ut på ett område og kasta markeringer til et annet. Og hun gikk løs hele tiden, og holdt seg ved fot.
Prøvde ut å skryte langt mer avmålt av henne når hun var på vei hjem med dummy. Og dette funka mye bedre enn uhemma skryt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar