Det er jo litt fascinerende når unghunden har bedre avleveringer fra vann enn den på fem år… Petra er så til de grader helt ubesværa av å være i vann at hun avleverer akkurat som om det skulle vært på land, - rett i hånd. Riste seg? Nei, det ser det ikke ut som hun har behov for.
På vei ut av skogen etter trening i går, akkurat da hun ikke var til salgs for alt i verden, ja, da henfalt hun til gamle synder og gikk og spiste Carmens ferske dritt… Mao - det går opp og ned når en har unghund.
---
Vel, kveldens trening var lagt til Asker, og vi var tre ekvipasjer på nivå fra uprøvde Petra og opp til kvalifisert for start i AK. Vi var ved et fint vann og hadde alle hver våre ting vi ville trene på.
Jeg hadde på agendaen at jeg skulle teste ut litt styring i tilknytning til vann med Petra. Først fikk hun noen markeringer over til en øy. Jeg skifta på å la henne gå direkte på markeringen og stille henne opp enten med ryggen til eller med siden til. Så ble det også en terping på ut-tegn og sidetegn hvor terrengskifet/overgangen til vannet ble den del av øvelsen.
Dette fantes ikke vanskelig for Petra. Heller ikke å sende blindt til det opparbeida området var noe vanskelig. Hun snudde seg ikke for å spørre, bare svømte over.
Så hadde jeg lyst til å prøve noe helt nytt - nemlig stopp på vann. En medhjelper stod klar med en dummy. Petra snudde seg umiddelbart på stoppsignalet og fikk belønningsdummyen kasta rett foran seg. Som hun så fint apporterte og avleverte.
Petra fikk ligge å hvile litt mens Carmen til slutt fikk hente noen få apporter, - blant annet noen som var kasta ut på et par øyer uten at hun så det. Enkle oppgaver for Carmen, men i forbindelse med avleveringen gikk det altså opp for meg at jeg må passe mer på enn det som er nødvendig med Petra.
Carmens trang til å riste seg etter å ha vært i vann er stor sammenligna med Petra. Så, hos henne er det ren lydighet som gjør at hun for det meste først kommer for å avlevere. Jeg kan altså ikke stå og sove når hun kommer opp fra vann, noe som jeg gjorde første gangen i dag, vant som jeg var med Petras ubesværethet.
De har hver sine sterke og svakere sider disse to labbefrøknene mine…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar