Nå er Carmen og jeg veldig nær, altså.... Så bra har det aldri gått før på jaktprøve som det gjorde på Kongsvinger i dag. Du verden så vakkert fot hun gikk! Og VELDIG mye mer rolig rundt fot enn tidligere. Ikke spiste hun gress og det var kun et par fluer hun snappa etter.
Men mot slutten av prøva gikk hun noen skritt hit og dit i ventesituasjon. Så i følge kritikken bestemtes premiegraden av uroligheter rundt fører. Og det ble altså en andrepremie. Tangering av rekorden vår i EK. Skulle selvsagt gjerne hatt en første, men nå kjennes det i hvert fall som den er innen rekkevidde
Prøveopplegget var for øvrig temmelig likt prøva som var her i fjor. Vi gikk fem på linje og rullerte, sånn at det var en fremmadsending og en dobbeltmarkering til hver hund.
Ok, - Carmen var kanskje ikke perfekt styrbar, men det var ganske så bra, synes jeg. På dobbeltmarkeringen behøvdes ingen handling på den første og på den andre holdt det med et par-tre signaler.
Så var det en enkeltmarkering i tett skog, som hun var rett på. Og etterpå gikk vi på linje i skogen, og det ble kasta en markering til hver side. Så gikk vi videre, forbi markeringene, og skulle sende hunden tilbake, altså fra en annen kant. Vanskelig, da - å vite helt hvor markeringen lå. Litt styring, så fant Carmen dummyen.
Så var det ned til vannet. Det gikk en drive. Vi sendte tre ganger til feltet etter driven. Og dessuten skulle hunden sendes på en skjult fremmadsending og søke på andre siden av vannet.
Carmen løp litt sakte de første meterne ut mot feltet, men skjøt raskt fart og tok seg fram i det tunge terrenget. Alle tre gangene fant hun veldig fort en dummy. Og fremmadsendingen over vannet var kjempefin! Det var nok med et ”over”, så var hun raskt på svøm og over på andre siden. Ett stopp på kanten, et nytt gå og søk.
Som sagt gikk hun kjempefint fot i dag, gjennom humper i terrenget, lyng og kratt, uansett var hun tett ved siden av meg. Og lot til og med blåbærene være helt i fred! Men, da vi kom ned på myra var det et par-tre anledninger hvor hun ville lukte litt på de av førerne som stod nærmest. Og det ble hun altså trukket for.
Etter prøva satt jeg og kjente på hvor utrolig bra team vi var i dag. Jeg hadde virkelig den der ”du og jeg”-følelsen! Det var sånn at når jeg tok blikk-kontakt med henne, så så hun på meg med et stort lugn, ikke noe stress eller hopp og sprett.
Fantastiske Carmen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar