Det er travle tider. Nok en gang gikk ferden nordover, til dels gjennom rushtrafikken rundt Oslo og til BK-kurs med Petra. Denne kvelden var det altså Carmens tur å vente noen timer i bilen.
Vi begynte som sist med å sitte på sekken. Instruktøren fortalte litt om ting å tenke på i fm start på en B-prøve. Prøvene har utvikla seg de siste åra, og det er større krav til hundene enn tidligere.
Det er ofte transportetapper hvor hunden skal kunne gå fri ved fot. Ofte skal en gå etter en skytter. Så, det kan være greit tidlig å introdusere hunden til noen som går rundt med hagle.
Det fikk vi altså prøvd oss på i kveld, siden instruktøren hadde med seg en uladd hagle.
Etter litt oppstartende jaktlydighet stilte vi oss i en firkant rundt instruktøren og gikk fot rundt og rundt. Instruktøren kasta dummyer utenfor ringen med ekvipasjer. Det gjaldt altså å stoppe opp, stille opp hunden i riktig retning og markere dummyene som ble kasta.
Petra var flink og gjorde ingen knallforsøk eller noe sånt. Og gikk ganske så greit fot. Men, i fm apportering tulla hun med avlevering. Det var akkurat som det å rose henne veldig mye ble litt for mye for henne. Så, da tok hun noen æresrunder.
Så hadde vi en økt med én og én ekvipasje. Det ble kasta ut et par dummyer til et område, så skulle en snu og gå fot til et annet sted. Der fikk hunden en markering i tett buskas. Bytta på å sende hunden til de to stedene.
Flere ting som er bra med denne siste øvelsen. At hunden klarer å slippe en markering og gå vekk fra den. At vi trener minnet - hunden lærer seg å huske et område. Og den lærer seg å gå på tegn i riktig retning.
Til slutt prata vi litt om trening av feltsøk og vann. En kan legge ut felt etter hva slags erfaring en har med hunden. Har den vanskeligst for å komme seg lengt ut, legger en ut flest dummyer lengst unna. Om den raser forbi det nærmeste området og kun søker ordentlig langt unna, kan en legge de fleste apportene nære.
Vanntrening er lurt å prøve å gjøre lite stressende. En kan f. eks. legge ut dummyer på en øy nært vann før en tar hunden ut av bilen. Og så bare gå tur i området og la hunden selv følge opp vitring og finne apporten uten at den er under noen kommando. Ofte vil den da prøve å finne tilbake til området for å lete etter flere.
På vei tilbake til bilen var faktisk Petra såpass kul at hun tusla av gårde. Og, du verden som jeg liker at hun kan klare å gå avslappa ved siden av meg. Jeg er jo ikke akkurat vant til det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar