Vi fikk med oss skjema med sammenfattende beskrivning av BPH. Den fullstendige beskrivningen kommer på nett om noen dager. Der vil det også fremkomme som et “spindeldiagram” hvor en ser egen hund ift rasen generelt. Da kan jeg altså se hvordan Carmen og Petra skårer sammenligna med alle labradoren som har tatt denne testen.
Her er tallverdiene for Carmen og Petra:
Moment 1 Fremmed person
Glad i fremmede mennesker Carmen 3 Petra 4
Trygg på fremmede mennesker Carmen 3 Petra 4
Moment 2 Formålslek
Energisk Carmen 4 Petra 4
Lekfull Carmen 4 Petra 4
Moment 3 Matinteresse
Energisk Carmen 4 Petra 4
Moment 4 Overraskelse
Nysgjerrig Carmen 3 Petra 3
Sint Carmen 1 Petra 1
Trygg Carmen 3 Petra 3
Moment 5 Skrammel
Nysgjerrig Carmen 3 Petra 3
Trygg Carmen 4 Petra 4
Moment 6 Nærmende person
Glad i fremmede mennesker Carmen 2 Petra 3
Sint Carmen 0 Petra 0
Trygg Carmen 4 Petra 4
Moment 7 Underlag
Trygg Carmen 4 Petra 3
Moment 8 Skudd
Trygg Carmen 4 Petra 4
For alle momentene
Lyd Carmen 0 Petra 0
Positiv holdning Carmen 3 Petra 3
Energisk Carmen 3 Petra 3
Sint Carmen 0 Petra 0
Viktig å huske på at disse beskrivningene (både MH og BPH) i motsetning til Funksjonsanalyse og Karaktertest, ikke ender opp med noen godkjent/ikke godkjent status eller konkluderer med hvor “bra“ hunden er, men kun gir tallverdier på de forskjellige nivåene på momentene.
Tallene viser altså at Petra er mer trygg på fremmede mennesker og Carmen er mer trygg på underlag. Ellers skårer de helt likt på momentene. Men, som jeg skrev i går, hadde Carmen blitt testa i ung alder hadde hun kommet til å vist mer sinne på overraskelse og nærmende person og enda mindre trygghet på fremmed menneske. Hunder bør altså testes mens de er unge og ikke har skaffa seg for mye erfaring eller lært for mye.
Mange tanker etter gårsdagens BPH, blant annet en forundring over at dette med tester på mentalitet er så lite “oppe” i retrieverjaktmiljøet. Sammenligna med bruksmiljøet hvor dette er godt kjent og det er vanlig å teste hunder. Sågar et krav for å få starte på brukskonkurranse.
Jeg ser ikke for meg noe krav til testing for å få starte på jaktprøve, slik de har det i brukshundsporten, men en hadde kommet langt på vei hvis flere, både oppdrettere og andre hadde testa sine hunder. Et godt råd til oppdrettere må jo være å sette i gang med å teste sine unghunder og skaffe seg kompetanse på hva dette faktisk går ut på.
Også hadde det jo vært flott hvis NKK kunne følge SKKs gode eksempel - innføre BPH også i Norge. Det er jo selvsagt ikke bare brukshunder, men også alle andre hunder som er avhengig av god mental status for å kunne fungere godt.
Men, enn så lenge, så er det jo mulig å dra over grensa for å få tatt denne testen. Lærerikt å observere både egne og andres hunder.
Og jeg kan ikke skjønne annet enn at en objektiv vurdering av mentalitet er like viktig som objektive vurderinger av eksteriør, jaktlige egenskaper og fysisk helse i avlsarbeidet. For meg blir det å argumentere med at oppdretter kjenner mentaliteten på sine hunder (og derfor er det unødvendig å teste) på høyde med å si at oppdretter kjenner eksteriøret og de jaktlige egenskapene, så det er ikke nødvendig å stille ut eller gå på jaktprøver for å finne ut dette.
For det første tillater jeg meg å tvile på hvor nøytral oppdretters oppfatning av egne avlsdyr er - og da mener jeg helt generelt. Selvsagt er det veldig mange seriøse og tillitvekkende oppdrettere der ute, som ikke ville finne på å avle på hunder som ikke er egna. For det andre blir informasjonen om avlsdyra uendelig mye mer tilgjengelig når de stambokføres. Så kan en som valpekjøper lete opp informasjon på internet, også om hunder en ikke kjenner og fra oppdrettere en aldri har truffet.
Hvis en skal kjøpe valp som befinner seg 50 mil unna, og ikke er "lommekjent" i linjene, så er det ikke så lett å gjøre research. Hadde flere brukt BPH, så kunne jeg faktisk ha funnet ut mye hjemme fra PCen.
I forkant av at jeg kjøpte Petra erfarte jeg at det neimen ikke var så lett å finne ut noe om mentaliteten til de kombinasjonene jeg var interessert i. Hofter, albuer, øyne og jaktprøveresultater kunne jeg jo finne ut av offisielle register, men hva med avlsdyras mentalitet... ?
Så, jeg gjorde jeg en innsats - dvs reiste til Stocholm en helg og dro fra oppdretter til oppdretter og traff de aktuelle tispene som skulle ha valper, samt en hannhund. Men, det var likevel begrensa hvor bra bilde jeg kunne klare å få av hundene etter å ha møtt dem i sitt trygge hjemmemiljø.
Petra ble valgt ut fra at foreldredyra i tillegg til gode helseregistreringer og jaktprøveresultater også hadde vist gode resultater på en (riktignok uoffisiell) atferdstest. Hennes oppdrettere utmerker seg med å være spesielt opptatt av mentaliteten på hundene og tester alle sine kull. De tester også potensielle avlshanner før de brukes i avl.
Takket være mitt fokus på mentalitet, er min uærbødige påstand at jeg har fått tak i en hund som jeg oppfatter som langt bedre enn gjennomsnittet hva gjelder mentalitet på jaktlabber.
Med fare for å tråkke noen på tærne er det dessverre mitt inntrykk at mentalitet ikke tas på alvor hos jaktlabben. Hvordan skal en ellers kunne forklare at det er så mye dårlig gemytt å finne…? En treningskompis spurte meg en gang om jeg kjente noen jaktlabbtisper blant treningskompisene som jeg kunne tenke meg valp etter. Og jeg måtte ærlig si at nei, det gjorde jeg så godt som ikke. Dvs jeg visste om et par-tre fine tisper, men for to av dem tilsa leddstatus på søsken at jeg ikke syntes slekta holdt mål helsemessig.
Jeg har ikke inntrykk av at mentalitet utgjør like store utfordringer på golden og flat coated, men dette vet jeg for lite om til å påstå noe.
Men på samme måte som jeg ønsker at en hos showlabben tok fedme på alvor, ønsker jeg at en hos jaktlabben tok mentalitet på alvor. Vi kan ikke i jaktlabbmiljøet slå oss på brystet og være kjempefornøyd med våre hunder (typisk i diverse diskusjoner som går angående showlabb kontra jaktlabb) så lenge vi ikke tar tak i dette med mentalitet.
For meg er det ikke nok at en hund gjør det strålende i jakta og blir jaktchampion på kort tid, når det er vanskelig å ta den med til veterinær for en enkel undersøkelse. Det er ikke nok at hunden har høy arbeidskapasitet så lenge den vokter eierens stolsekk på jakttrening. Det er ikke nok at hunden er fysisk frisk så lenge den viser aggresjon mot barn.
Er fullstendig klar over at jeg stiller høye krav til avl, og det er helt sikkert enda vanskeligere enn jeg kan forestille meg å drive oppdrett. Men, jeg tror at bare en liten bevissthetsøkning kunne ha gitt bedring. Kanskje skal vi bli litt modigere i å etterspørre hvorfor folk velger å avle på hunder som er dårlige mentalt. Gi uttrykk for at sånne beslutninger ikke gagner rasen.
Om ikke annet kan en jo skrive om det på bloggen sin, og heller ta sjansen på å provosere noen….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar