14.06 EK lørdag i Agder

Det ble en lang dag på prøve. Hundene ble delt inn i fire grupper, med 6-7 per gruppe, og Carmen var i gruppe 3. Gruppa vår var ikke ferdig før i 17-tida.

Veldig vanskelig prøve, og det kan jo være en fattig trøst at kun seks av de 26 startende hundene fikk førstepremie i dag. Og at det var ni hunder i tillegg til Carmen som fikk 0.

Prøven begynte med at hundene satt på linje ved et vann og fikk markeringer på den andre siden. Siden de var vanskelige å finne ble det stort sett dirigeringsoppgaver for hundene.

En liten unnskyldning for Carmen var at hun og en hund til satt utrolig dårlig til for å se noe som helst, siden det var en del vegetasjon rett foran dem. De fire som satt lengst til høyre hadde i hvert fall sjanse til å se nedslaget til dummyen.

Så, Carmen så ikke annet en et lite glimt av markeringen, og dessuten var hun tungstyrt der ute. Det var såpass høy og tett vegetasjon at vi ikke så hundene. Og Carmen, og også flere dukka jo opp et helt annet sted enn det dummyen var.

Jeg måtte kalle henne hjem uten dummy. Men, så begynte problemene - den vanlige uro ved fot. Hun snappa fluer til den store gullmedalje. Og ville dessuten legge seg ned. Det kan en jo ikke når en faktisk må følge med på markeringer på den andre siden.

Dommeren kom bort og sa at jeg fikk én sjanse til til å få ro på henne, hvis ikke måtte jeg koble. Hun fortsatte å være urolig, så da var det bare å ta på henne kobbel.

Så fikk jeg stå på linja og trene på at hun skulle være rolig. Det som var påfallende var at det var akkurat som hun slappa veldig av, i det øyeblikk hun fikk på seg kobbel. Selvsagt fordi JEG slappa av…. Hun lente seg inntil foten min, faktisk.

Sukk! Ikke lett med en så følsom hund…

Resten av prøva bestod for øvrig i en kjempevanskelig dirigering etter en markering ute i tett terreng. Og til slutt et søk.

Tilbake på hytta ble det faktisk en liten treningsøkt - med Petra. Vi bodde jo flere av prøvedeltakerne på samme campingplass. Og noen av de andre skulle ta en økt i forkant av AK på søndagen. De hadde med seg kanin og and. Så dermed fikk Petra vilttrening.

Ikke mye å si på opptak og grep, men hun var litt i tvil om hun skulle komme rett hjem og avlevere, så det krevde litt overtalelse.

Etter en lang dag, var det omsider tid for middag og sosialt samvær på den fine terassen utenfor hytta.