Vi begav oss inn i skogen, og i dag igjen var det søkstrening som stod på agendaen. Jeg gjentok opplegget fra i går med å legge noen godbitsøk, og gjemme dummy mens Petra lette godbiter.
Prøvde meg også på å binde henne til et tre og gjemme dummyer, men da fikk hun så høye forventninger at hun gikk opp i stress.
Hun er jo fortsatt helt tyst, men kan stresse ved å stå og ”steppe” på stedet hvil, eller i verste fall forlate foten. Så, greia er å få dempa forventningene. Og da funker det best å lure ut noen søksoppgaver uten at hun ser det.
Selvsagt ble det trening på fot og sitt og bli også.
Noe Petra for øvrig ikke har forventninger til i det hele tatt er skudd. De satte jo i gang med masse skyting fra haglebanen, og lillegull lea ikke på et øyelokk en gang. Foreløpig betyr ikke skudd noe som helst for henne.
Så fikk Petra ligge i bilen mens vi trente de store. Vi begynte med å stå på innsiden av gjerdet og bare trene passivitet mens de skjøt. Du verden, Carmen ble ganske høy, ja. Med lang hals strakk hun seg i retning skytebanen og speida rundt seg for å lete etter hvor det falt. Hun trodde helt åpenbart at det var jakt på gang….
Hundene fikk hver sin markering og også søk på tennisball. Så gikk vi gjennom et hull i gjerdet og begynte med noen markeringer i tett vegetasjon. Deretter hadde fire områder vi skulle sende hundene til. Dette betydde at vi kunne ha mange i arbeid på én gang.
Ganske mørkt ble det også etter hvert. Men, de fire hundene klarte seg fint, på tross av både mørke og samtidig handling av de andre hundene. Hadde ellers stor nytte av at Carmen hadde på se refleksvest med et lite lys i.
Joda, det regna visst, men det er rart med det, - når en først kommer seg ut, og er riktig kledd, så tenker en ikke så mye over om det regner litt. Så lenge en kan få holde på med hundetrening!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar