12.10 Sensommer?

Ja, det er oktober og løvet sier definitivt høst. Men, temperaturen i dag har sagt sensommer. FOR en fantastisk flott dag!

Etter en rolig formiddag var det tid for å begi seg ut i det flotte været med de firbente. Siden jeg hadde lyst til å få lest litt i reisehåndboka mi (den store Japan-turen begynner å nærme seg…) og hundene har godt av litt gjøre ingenting trening, ble løsningen å kombinere dette.

Ut på jordet, altså med teppe, bok og hunder. Ja, så var det denne transport-etappen, da. Petra blir veldig hektisk av å skulle forsere et jorde i kobbel. Selv om vi nå har hatt mange dager hvor ”opplevelsen” med jordet ikke har betydd apportering. Og selv om vi dag etter dag har begynt med ro før hun har fått løpe. - Ja, så har hun noen forventinger som gjør at hun har lyst til å bykse av gårde. Carmen, derimot dilter av gårde. Så lenge det ikke er snakk om noen oppgaver, så har hun ingen grunn til å bli stressa.

Så blir rollene helt motsatt når jeg setter meg ned. Bare det at jeg setter meg er nok til at Carmen begynner å romstere rundt meg. Og hun blir stressa av å måtte legge seg ved siden av meg i ro. Vil gjerne vri seg rundt på ryggen og sparke borti meg, eller spise gress. Petra, derimot venter pent på at jeg skal få satt meg og kommer kjapt opp i fanget mitt og legger seg rolig ned.

Flokken tilbrakte vel nesten tre timer på jordet i sola. Jeg satt på det teppet og koste meg med boka mi. Og hundene var ganske så kule, i hvert fall Petra. Hun sov til tider tungt, faktisk.

 

Det gikk altså skikkelig lang tid før de fikk slippe løs. Så ble det en liten økt med frislipp. Jeg registrerer at Petra blir kjappere og kjappere til å holde følge med Carmen.

Innimellom kalte jeg dem hjem. Og hvis det var vesentlig forskjell på hvem som reagerte kjappest, var det bare den som kom først fram som fikk godbit i belønning.

Etter hvert begav jeg meg på hjemvei. Da fikk Petra løpe løs og Carmen gå fot løs. Det funka veldig bra med følgende kommando ”Petra, - løs, Carmen, - fot”. Carmen gikk nydelig fot siden hun ante muligheten for godbit. Og Petra løp rundt på egen hånd uten å terrorisere Carmen. Så kalte jeg inn Petra innimellom.

Prøvde meg med motsatt - altså Petra i bånd og Carmen løs. Det funka ikke i det hele tatt. Petra hadde ikke lyst til å gå pent i bånd med Carmen løpende løs, og Carmen ville helst gå fot.
Vel, da fikk begge gå pent i bånd, og det gikk litt fredeligere for seg enn da vi kom.

Så fikk Petra ligge i bilen mens jeg tok en liten økt med apportering med Carmen.