Etter en sykkeltur med Carmen starta vi i dag, opp med treningssamlinger for valpene. Instruktøren vår styrte opplegget og snakka først litt om viktigheten av å kunne sende hunden på lange, rette linjer.
Vi var fire ekvipasjer og alle valpene var med hele tiden. Begynte med å sitte på stolsekken og bare forlange at valpene skulle forholde seg rolig ved siden av oss.
Så tok vi alle valpene med for å se på at det ble lagt ut dummy på en øy på jordet. Sendte én og én valp - instruktøren la ut ny dummy mellom hver gang. Så økte vi altså avstanden for valpene mer og mer, inntil vi fant ”smertegrensa”.
Jeg hadde ikke med måleren, men tror det kunne dreie seg om ca 120 meter før det ble for vanskelig for Petra. Det nye ift når jeg har trent fremmadsendinger med henne tidligere var jo selvsagt tilstedeværelsen av de andre ekvipasjene. Og det var nettopp det som forstyrra henne på den siste utsendingen - at hun måtte passere en annen ekvipasje. De stod riktignok godt ut til siden, men likevel en forstyrrelse, altså.
Jeg fikk litt tips på det med selve utsendingen. Hindre Petra i å knalle ved å holde venstre hånd foran brystet hennes, - ikke bruke verken kobbel eller høyre hånd. Og være flink til å tenke på at en ikke samtidig fjerner hånda og gir kommandoen. Enten ikke fjerne hånda, eller først fjerne og så gi kommando.
Jeg synes det fungerte overraskende bra å ha Petra i en setting der andre hunder fikk jobbe. Men, det skal sies at jeg hele tiden var nøye på å snu henne bort fra hunder som løp, og trente da heller kontakt enn at hun skulle sitte og se på de som løp.
Så hadde vi en liten runde på det med stoppsignal. Fikk tips om å belønne med godbiter på større og større avstand, og ikke kaste tennisball. En ønsker jo en ro i fm stoppen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar