29.10 Makulator Petra

Jeg har fått en makulatur i hus. Den lille Gule er ikke til å stole på hva gjelder tekstiler!

Det er klart jeg kunne stengt henne inne på skikkelig glattcelle i bilen, - med bare en sponplate å ligge på i metallburet. Men, jeg synes jo det ville vært ganske så stusselig!

Så, jeg prøver å finne noe hun ikke klarer å ødelegge, samtidig som forsøkene ikke kan koste all verden, siden det jo ER sannsynlig at hun vil ødelegge det.

Barnedyner med dynetrekk har jeg ettertrykkelig fått erfare at hun ikke klarer å la være i fred.

Og wetbeds som hun har hatt liggende en stund i buret er til en hver tid i fare for å bli restrukturert. Faktisk tror jeg ikke hun spiser noe særlig av det, bare løsner bitene og lar dem ligge.

Jeg fikk et tips fra en FB-venn om at fleece-tepper hadde fungert på hennes destruktive hund. Vei, dermed gikk turen til Princess og innkjøp av pledd.

28.10 Hopp og lek

Noen ganger orker en ikke lage noe flott treningsopplegg. Og når det dessuten er mørkt og regner, - ja da ble ettermiddagen litt ”enkelt” opplegg.

Kjørte rett og slett til et jorde hvor Carmen først fikk trene litt ”mørkedirigering”. La altså ut en dummy på hver side av jordet (ved foten av en bjørk som syntes godt) og så sendte jeg henne. Det hører med til historien at Carmen hadde refleksvest med lys i og jeg hadde hodelykt.

Så var det å ta ut Petra i tillegg, og etter at hun hadde fått løpt litt løs på egen hånd, fikk de løpe løs sammen. Forhåpentligvis fikk de litt trim og litt mental stimulering.

Hjemme igjen fikk Carmen vente i bilen mens jeg gikk en tur i nabolaget med Petra. Veksla på at hun gikk fri ved fot med en liten line på slep, og at hun gikk pent i kobbel. Jeg er altså i gang med prosjekt Lære Petra å gå fot på en avslappa måte.

Synes det gikk ganske greit. Hun hadde kun et knallforsøk, men da kunne jeg bare tråkke på lina, så hun kom ikke så langt. Og etter det gikk hun fint og fikk masse skryt.

27.10 Valpetrening og voksentrening

Vi hadde kursdag for valpene i dag, - med instruktør. Selv om vi virkelig hadde forsøkt å bestille bra vær, ble det en ganske så våt dag.

Vi oppsøkte et fint skogsområde, og hadde litt ly for været. Begynte med alle fire ekvipasjene i sving samtidig - og jaktlydighet stod på agendaen. Vi stod på rekke, og på rad og trente fot og sitt og bli.

Blant annet fikk vi prøve oss på å gå fot med hunden løs og samtidig holde et brett med en kopp på i høyre hånd. Dermed måtte vi konsentrere oss om å balansere, og hunden måtte følge med på oss (og ikke motsatt).

Ja, det er litt utfordrende med Petra og den foten. Nysgjerrigheten og utferdstrangen hennes er så stor. Også har hun mye forventninger som gjør at stressnivået kan øke når vi er i omgivelser som er spesielt spennende.

Og da kan hun finne på å stikke av fra foten, ta en spurtrunde rundt for så å komme tilbake. Sånn kan vi jo ikke ha det, så dette er punkt 1 å jobbe med framover. Trene fot i et så lite interessant miljø som mulig (gangstier av asfalt…) og så ”utvide” til jorder og skog etter hvert. Og legge på fristelser i den takten hun kan takle det.

Det blir lite apportering framover, altså….

I andre runde hadde vi et par valper i bilen. Så fikk den ene nærsøkesoppgaver mens den andre fikk trene fot og sitt og bli oppe på stien.

Da det ble Petras tur til nærsøk, stilte vi altså opp og observerte at instruktøren kasta ut en dummy i et område med kvist og mose. Så skulle vi snu oss 180 grader mens instruktøren første gangen gjemte dummyen og de neste gangene fjerna den, for så å kaste den inn når hunden søkte med ryggen til.

Dette starta ganske heftig for Petras vedkommende, siden hun knalla. Instruktøren tok en skikkelig ”sklitakling” for å få tak i henne, og jeg overtok det ulydige dyret og fikk henne tilbake til stamplass. Det var vel et par sånne runder, men så ble lille-Gull tydelig spakere, med lav hale og tok tydeligvis poenget.

Og hun kunne gå fint fot. Og søke, - ja, det gjorde hun jo kjempefint. Litt tregt opptak av den lille dummyen, men hun kom rett hjem og avleverte fint.

---

Vel, med valpene godt aktivisert og etter en lunsjpause, begav vi oss til et nytt område for dagens trening med de voksne. Og da åpna himmelens sluser seg. Du verden som det bøtta ned!

Men, vi holdt ut i regnet. La ut områder som vi sendte hundene til, og hadde også en liten øket med markeringer i høyt, vissent gress.

Et ekstra spenningsmoment i treningen var at det var blitt slakta elg og lå igjen noe slakteavfall på den ene siden av jordet. Men, vi klarte heldigvis å holde hundene unna det.

--

Hjemme igjen bøtta det fortsatt ned. Jeg fant ut at jeg jo allerede var ganske bløt, og dessuten var det litt dagslys igjen. Dermed gikk jeg likeså godt løs på litt hagearbeid og fikk kjørt bort avklipte visne stauder og vissent løv.

To slitne hunder som tok livet med ro denne kvelden

26.10 Valpeshow x 2

 

Ja, tenk at et skogstroll som meg faktisk står opp kl 05.00 på en lørdag for å dra på utstilling - helt utrolig!

Vi dro altså av gårde til Telemark, nærmere bestemt Langesund i dag - til Retrieverklubben avdeling Telemark sin retrieverutstilling med valpeshow. I tillegg arrangerte de eget valpeshow for alle raser.

Dermed kunne retrievervalper stille på to valpeshow på samme dag - for to forskjellige dommere. Petra ble altså stilt to ganger, mens Carmen hadde utstillingsfri i dag, - hun var bare med og observerte.

Heldigvis var vi et par jakttreningskompiser i følge og kunne lage oss ”leir” i fellesskap. Jeg hadde med stoffburet som er såpass stort at det er greit plass til både Carmen og Petra i det. Veldig lettvint å kunne putte hundene i bur, og gå fra dem uten å være bekymra.

Først var det valpeshowet for alle raser. Der var det kun Petra i klassen tisper 6-9 måneder. Petra klarte seg riktig fint i ringen alene, løp og var oppmerksom på meg. Stod fint og lot seg håndtere av dommeren, og var veldig sosial og vennlig når dommeren skulle ta på henne.

Så skulle altså Petra konkurrere med beste tispe 4-6 måneder, - valpen til treningskompisen min. Og jammen vant den yngste valpen!

Kritikken fra dommer Stine Bø lød: “Nesten 9 måneder gammel feminin tispe av lettere modell. God stopp og mørke øyne, men skal få noe mer bredde. Meget god skuldervinkel. Sterk overlinje. Meget godt vinklet bak. Beveger seg stabilt og koordinert. Meget trivelig temperament.“

Jeg synes denne kritikken var strålende, jeg! At hun er en lettere type og ikke så bred, synes jo jeg er bare positivt!!

Etter mer venting ble det til slutt tid for labradorvalpene på raseutstillingen. Her var det sterkere konkurranse - hele fire tisper var det i ringen på 6-9 måneder. Petra skilte seg klart ut utseendemessig, og ble også plassert som nummer fire. Hun klarte seg for øvrig fint også når vi skulle løpe flere inni ringen.

Hun fikk følgende kritikk av dommer Finn Arild Thorsen: “Feminin helhet, feminint hode, fin hals, noe fallende kryss. Mangler kropp og dybde. Tilstrekkelig beinstamme. Fin steglengde og utmerket temperament. “

Ja, at hun har utmerket temperament er jeg helt enig i.

For øvrig fikk jeg skryt fra en av tilskuerne (en utstillingsdommer) for at jeg handla Petra bra. Det var jo hyggelig å høre, siden dette ikke akkurat er noe jeg føler jeg KAN. På den annen side - NOE har jeg jo lært av å gå på trening i Ekeberghallen en hel vinter. Riktignok med Carmen, men jeg har jo fått med meg litt om hvordan en stiller hund.

Også er det jo unektelig veldig mye enklere å vise Petra. Hun er så trygg på omgivelsene og også på en fremmed dommer. Petra stiller seg naturlig opp selv, med bakbena godt bakover og logrer lugnt. Mens Carmen jo er utrygg og fremstår mer “forknytt” i kroppsspråket og i måten hun logrer på.

Så, med Petra skal det bli enkelt å få den utstillingspremieringen vi trenger, tror jeg.

Valpene var for øvrig ganske så slitne etter første runde i ringen, så de måtte omtrent vekkes før de skulle inn for andre gang.

En fin dag, hvor det også var en del kjentfolk å se - også var det jo faktisk litt muligheter til å handle også siden Qrutrøk hadde stand. Dermed ble det litt nytt på jaktutstyrsfronten også.

25.10 Carmens niese

Ettermiddagen i dag ble litt annerledes enn planlagt. Jeg fikk nemlig beskjed om at Carmens lille niese (datter av Carmens bror Scott) var på besøk i nabolaget. Og da måtte jeg jo bare ta en tur bort på besøk.

Carmen var som forventa litt for voldsom i starten, så den lille valpen syntes hun var skremmende. Men, det kom seg etter hvert.

Så ble vi med en tur inn, og da fikk Carmen vente i bilen mens Petra fikk bli med inn. Artig å observere ungdommen Petra leke så fint, så fint med den lille valpen. Petra henta leker, de dro om kapp, den lille fikk av og til vinne osv. Ikke noe herjing i det hele tatt, bare rolig lek!

Det ble en sykkeltur med Carmen til slutt.


På kvelden holdt jeg på med prosjekt lage godbiter til hundene, - fire slag. Pølse, kjøttdeig, kylling og blodpudding. Koke og skjære opp i små biter. Da alt var ferdig prøvde jeg på en smakstest - for å sjekke hva de firebente likte best.

Jeg la ut fire små plastbokser med hver sin godbit under og slapp én og én hund inn på kjøkkenet. Det var ikke så lett å dra noen konklusjon, men det som i hvert fall var artig å observere var så forskjellig teknikk de to hundene hadde.

Carmen tok enkelt og greit tak i plastboksen og apporterte den - kom altså gledestrålende til meg og avleverte. Så kunne hun gå tilbake til den blottlagte godbiten og spise. Den eneste hun gjorde litt annerledes var på blodpuddingen. Der bare løfta hun vekk plastboksen og la den på gulvet. Så spiste hun godbiten, for så å plukke opp skåla og avlevere.

Lille Petra skjønte ingenting av hvordan hun skulle gjøre det. Hun kikka på meg og kikka på boksene. Så ”kjørte” hun rundt med én og én boks på gulvet og strevde skikkelig for å få tak i godbitene.

Ja, det skal i hvert fall ikke stå på godbitene på morgendagens utstilling….!



 

24.10 Søksoppgaver

Etter at Carmen hadde fått apportere litt ble det litt springing på jordet for frøknene. Deretter venta Petra i bilen mens jeg gikk inn i skogen og gjemte små dummyer på tre forskjellige steder. Valgte steder ved foten av grantrær, hvor det var masse kvist og vissent løv, og skikkelig gravde dem ned. Merka stedene med merkebånd.

Så var det å hente Petra og bevege oss mot områdene i medvind, sånn at hun ikke skulle få ferten av dummyene.

Det var artig å se på henne søke, - det var tydeligvis veldig vanskelig. De vanskeligste søksoppgavene jeg har laget til henne. Hun spurte litt om hjelp underveis, og tok også noen runder litt lenger unna. Men, kom stadig på eget initiativ tilbake til der hun hadde begynt å søke. Og SÅ stolt når hun omsider fant dem!

Vel, etter tre sånne typer oppgaver, var lille Gull ganske så sliten i hodet. Og kunne fint vente i bilen mens jeg tok meg en sykkeltur med Carmen.


 

23.10 Valpetrening

Onsdag og valpetrening. Først starta vi med å sitte på stolsekken og roe ned.

Vi drev med basic i dag. Trente fot og gikk på rekke. Så stoppa vi opp og veksla på å gå fot sikksakk mellom førerne, - både sånn at hunden som gikk fot kom bakfra. Men, også sånn at hundene møttes ansikt til ansikt. Først i kobbel, og så fri.

Her klarte Petra seg bra uten noen sprell.

Så trente vi sitt og bli med hundene i sirkel. Først satt de vendt utover, mens vi gikk fra. Deretter vendte vi dem innover mot midten av sirkelen, sånn at de i større grad kunne se hverandre.

Vi tobente rusla rundt omkring. Petra klarte seg nesten på denne øvelsen, - hun hadde vel et par ”utfarter” hvor jeg måtte hanke henne inn igjen. Ingen tvil om at for Petra er dette god og helt nødvendig trening.

De andre ville trene innkalling fra sitt, hvor valpen måtte passere oss andre to som stod langs ”løypa”. Men det gjorde jeg ikke med Petra. La ut noen godbiter i gresset for henne og lista meg vekk. Så kalte jeg på henne og hun fikk dermed samme vei hun måtte løpe som de valpene som hadde sitt og bli som utgangspunkt.

Vi avslutta som vi starta med ro ved sekken.

Er SÅ glad jeg har denne lille treningsgjengen til Petra. Kjempenyttig å ha noen å trene sammen med.

22.10 Skuddtrening for liten og stor

 

 

 

Elitegjengen skulle møtes på en skytebane i kveld, og jeg sørga for å være tidlig på plass, sånn at jeg først rakk litt trening med Petra.

Vi begav oss inn i skogen, og i dag igjen var det søkstrening som stod på agendaen. Jeg gjentok opplegget fra i går med å legge noen godbitsøk, og gjemme dummy mens Petra lette godbiter.

Prøvde meg også på å binde henne til et tre og gjemme dummyer, men da fikk hun så høye forventninger at hun gikk opp i stress.

Hun er jo fortsatt helt tyst, men kan stresse ved å stå og ”steppe” på stedet hvil, eller i verste fall forlate foten. Så, greia er å få dempa forventningene. Og da funker det best å lure ut noen søksoppgaver uten at hun ser det.

Selvsagt ble det trening på fot og sitt og bli også.

Noe Petra for øvrig ikke har forventninger til i det hele tatt er skudd. De satte jo i gang med masse skyting fra haglebanen, og lillegull lea ikke på et øyelokk en gang. Foreløpig betyr ikke skudd noe som helst for henne.

Så fikk Petra ligge i bilen mens vi trente de store. Vi begynte med å stå på innsiden av gjerdet og bare trene passivitet mens de skjøt. Du verden, Carmen ble ganske høy, ja. Med lang hals strakk hun seg i retning skytebanen og speida rundt seg for å lete etter hvor det falt. Hun trodde helt åpenbart at det var jakt på gang….

Hundene fikk hver sin markering og også søk på tennisball. Så gikk vi gjennom et hull i gjerdet og begynte med noen markeringer i tett vegetasjon. Deretter hadde fire områder vi skulle sende hundene til. Dette betydde at vi kunne ha mange i arbeid på én gang.

Ganske mørkt ble det også etter hvert. Men, de fire hundene klarte seg fint, på tross av både mørke og samtidig handling av de andre hundene. Hadde ellers stor nytte av at Carmen hadde på se refleksvest med et lite lys i.

Joda, det regna visst, men det er rart med det, - når en først kommer seg ut, og er riktig kledd, så tenker en ikke så mye over om det regner litt. Så lenge en kan få holde på med hundetrening!

21.10 Søk og sykkel

Det går an for lille Petra å bli sliten av annet enn å springe. På ettermiddagen i dag satsa jeg på aktivisering av den mer rolige og konsentrasjonskrevende sorten. Tok henne rett og slett med ut i skogen og holdt på med søksøvelser i en time. Så fort hun løp litt av gårde og ikke fulgte med benytta jeg anledningen til å grave ned den liten dummy eller ball. Så kalte jeg på henne, hun fikk sitt og bli og nærsøkskommando.

Men, det var ikke mer enn et par ganger jeg kunne gjøre dette før hun begynte å følge intenst med på meg hele tiden. Dermed ble opplegget kjapt sånn at jeg gikk et stykke unna der jeg hadde tenkt å gjemme den lille apporten, og så strødde jeg utover godbiter mens hun så på. Og gav henne fri til å søke.

Så fikk jeg litt mer arbeidsro til å gjemme nærsøksdummy mens hun var opptatt med godbitsøk.

Etter Petras time var det tid for Carmen og noen enkle apporteringsøvelser på jordet før jeg dro av gårde på sykkeltur med Carmen i mørten.

Og helt til slutt fikk Petra miljøtrening med sykkel, - altså gå festa til springeren mens jeg holdt i sykkelen og trilla av gårde.

Det regna så vidt og var ganske hustrig. Godt å komme hjem til fyr i ovnene.

19.-20.10 RAS på Gardermoen

Håper å få tid til å skrive noen tanker etter denne helgen...

18.10 Høst

Ja, det er definitivt høst, og det gjelder å fange fargene før de forvinner for vinteren.

Siden jeg hadde en tradisjon å følge opp i dag (nemlig ”bursdagstur” med tantebarn) ble det bare en kort tur og litt fotografering av hundene på UMB.

For, på ettermiddagen gikk turen av gårde til Oslo og Nasjonalteateret. Som vanlig var det ikke godt å si hvem som koste seg mest, tante eller tantebarnet.

Denne gangen var det Ronja Røverdatter som stod for tur - en kjempefin oppsetning.

Hundene fikk ligge i bilen i parkeringshus. Og når vi kom hjem fikk de ligge i sofaen mens vi tobente koste oss med film.

Både Carmen og Petra synes det er helt topp med besøk. Og kanskje særlig Carmen synes det er supert å få ligge i fanget til et lite tantebarn og få masse kos. Herlig å se på, siden jo Carmen egentlig er litt skeptisk til barn. Men, det hjelper altså når hun blir kjent med dem.



 

17.10 Fot og sykkel

Flere økter med fot-trening med Petra i dag. Blant annet tok jeg en tur bortom UMB og høstløvet.

Og så avslutta jeg med sykkel - først en tur med Carmen. Og så fikk Petra miljøtrene på å gå i sele festa til springeren - tok rett og slett en liten runde langs lite trafikkerte bilveier i et boligområde.

For Petra er det ingen utfordringer med redsel for sykkelen (i motsetning til da jeg introduserte Carmen for sykkel), - MEN, at hun nok synes det er frustrerende ikke å få løpe løs, men sitte fast i sykkelen. Hun skulle gjerne ha bevega seg kjappere. Vel, hun får smøre seg med tålmodighet. Det er lenge til hun er så gammel at hun kan få lov til å løpe ved siden av sykkelen.

16.10 Valpetrening

Onsdag betyr valpetrening med de andre ekvipasjene. Vi fikk til å møtes litt etter 17, sånn at vi rakk litt dagslys.

Basic trening i dag, med fokus på passeringer, innkalling, og sitt og bli. Petra var flinkere til å gå fot enn jeg hadde forventa, men hun sliter litt med sitt og bli. Det som hun var SÅ flink på da hun var yngre. Nå er det som hun har lopper i blodet!

Petra og jeg har helt klart et par-tre prosjekter vi skal konsentrere oss om hva gjelder jaktlydighet!

Dagen ble avslutta med sykkeltur med Carmen. En ganske kald og vindfull dag var det. Så godt å komme hjem til varme i ovnen og fornøyde hunder med tyggebena sine.

15.10 Prosjekt Fot

Petra har passert 8 måneder og er gammel nok til at jeg kan stille litt mer krav til henne. Det viktigste vi holder på med for tiden er fot og sitt og bli. Jeg er fornøyd med at jeg fikk trent skikkelig lange linjer med henne i ung alder, sånn at de erfaringene ligger i minnebanken hennes.

Mens nå er det tid for litt annet - og det går på basic lydighet. Vi skal nok holde på med nærsøksøvelser også, men jeg tror at mye fokus framover skal være på fot. Fot på diverse steder og i diverse anledninger. Korte økter, selvsagt, med tydelig skille på hva som er bra og hva som ikke er så bra.

Det virker som hun har en gangske god forståelse av hvor fot er, og hva jeg ønsker av henne, men at det er så vanskelig, så vanskelig å stå imot fristelser rundt omkring. I tillegg har hun en enorm ”utferdstrang” og nysgjerrighet på omgivelsene. Så, det koster å bare gå pent og rolig ved siden av meg. Ser ut som hun i mye større grad enn Carmen har et behov for å løpe fort, fort, fort.
Hun får jo bare glede seg til hun blir gammel nok til å være med på sykkeltur, og få ut litt energi på den måte. Også skal hun selvsagt fortsatt få lov til å løpe fritt, både sammen med Carmen og på egen hånd. Men, ser helt klart at den løpinga må styres og veksles med på med struktur.

Carmen fikk ikke så mye trening i dag, men med Petra ble det altså mange økter med fot, på forskjellige steder i løpet av dagen.

14.10 En fin bursdag!

Dagen har vært som en fin dag skal være: Spennende arbeidsdag med gode kollegaer, tur i skogen med hundene og middag med familien på kvelden.

Var for øvrig på møte på min gamle arbeidsplass i Sarpsborg i dag. På ettermiddagen fikk jeg låne kontor. Petra fikk være med inn og hilse på en av de ansattes voksne labrador. De to kunne nok tenkt seg å herje rundt, så etter litt innledende hilsing ble de plassert i hvert sitt bur. Petra fant seg tålmodig og tyst i å være i buret.

Så ble det tid til en tur i skogen. Først ute var Petra. Vi trente rett og slett på å gå fot langs stien. Jeg har nemlig tenkt en del på dette med at hun blir så gira av å måtte gå i kobbel på jordet. Og kommet fram til at vi kanskje skal unngå åpne jorder og heller gå i skogen.

Og faktisk så det ut til å funke bedre, selv om hun også her hadde en forventning om å få rase rundt. Så testa jeg ut reaksjonen når jeg tok fram en dummy UTEN å legge den noe sted. Da ble det straks vanskeligere for Petra, så jeg la den tilbake i sekken igjen.

Innimellom at hun måtte gå fot, fikk hun fri og fikk løpe mens jeg stod på stedet hvil. Også kalte jeg henne inn igjen og vi fortsatte å gå fot.

Så fikk Petra ligge i bilen mens jeg tok en kort økt med Carmen. Jeg la igjen en dummy til Petra før jeg putta Carmen i bilen. Denne dummyen var en sånn ball med snor på, og jeg nærmest gravde den ned i mosen under en grangren.

Så var det å ta ut Petra og fortsette med fot-prosjektet. Vi gikk bort til stedet der dummyen var gravd ned og hun fikk sitt og bli mens jeg gikk på litt avstand. Så fikk hun kommando til å søke, søkte intenst og fikk ”gravd fram” dummyen.
Det som var bra var at hun hadde et flott grep på den rare dummyen og ikke lot seg affisere av den lange tråden.

Med lillegull godt aktivisert, fikk hun ligge i bilen, mens Carmen fikk være med inn på middagsbesøket.

13.10 EK-prøve i Vestfold

Hm. Jeg lurer på om jeg kan ha uttrykt meg litt uklart ovenfor Carmen hva gjelder bursdagsønsket mitt for morgendagen. Når jeg ønsket meg en ”bra premiering” i EK, så var det ikke 3EK jeg tenkte på…. Og når jeg ønsket meg at hun markerte så bra som hun pleier, så tenkte jeg på det hun pleier når hun er ”seg selv”. Og ikke det hun pleier å gjøre når hun er i sitt ”fjerne modus”. Skjønner at jeg må bli litt klarere i kommunikasjonen.

Uansett så er hun verdens beste Carmen for meg. Ingenting kan endre på det, samme hva hun finner på.

Vel, - dagen starta kl 05.00 for å rekke første ferje over fjorden og være på plass i Sandefjord til 08.00.

Carmen var med i første pulje med hunder - vi gikk fire og fire i dag. Et spennende terreng med sivområder hvor deler av sivet var slått, så det ble som små jorder mellom siv som fortsatt stod.

Først fikk hunden en dobbeltmarkering, og her var Carmen første hund ut. Vi hadde skikkelig motlys, så både Carmen og jeg hadde problem med å se dummyene. Hun løp greit ut til den første, men etter å ha avlevert den, virka hun helt uinteressert i mer arbeid. Hun tok en runde bak meg og snuste i gresset, så jeg måtte jobbe skikkelig for å få henne fot og fokusere utover.

Sendte henne på den andre dummyen og hadde problemer med å få styrt henne til rette sted. Hun hørte ikke særlig etter på mine signaler. Virka veldig fjern, rett og slett, men hun fant den altså etter hvert.

Så snudde vi oss og hun skulle hente en dummy som ble kasta inn i sivet. Her valgte Carmen å følge sivkanten (sikkert i et håp om at det bare var å løpe rundt det ekle terrengskifte og finne dummyen på andre siden. Jeg vet jo ikke helt hva hun drev med inni det høye sivet, men det gikk litt tid - og hun hadde jo løpt et stykke unna i sitt forsøk på å slippe å gå inn i sivet. Da jeg til slutt kalte hjem for å få henne fram, så jeg kunne dirigere henne, kom hun akkurat ut av sivet med dummy i munnen.

Så var det en dirigeringsoppgave. Denne løste Carmen mer som et fritt søk, og hørte ikke særlig på mine signaler.

Så skifta vi område og skulle sende hundene på søk. Det var fire dummyer til hver. Innimellom fikk alle hundene hver sin markering i sivet. Her måtte jeg også hjelpe Carmen - stopp og inn til høyre i sivet. Hun fant da dummyen kjapt.

På søket fungerte hun bra på de to første, men så gikk det lang tid før hun kom med nummer tre. Og på fjerde utsendingen ville hun absolutt inn i sivet. Akkurat dette var det for øvrig flere hunder som gjorde. Ikke så rart, kanskje, siden de hadde hente dummyer inni der, både fra den andre siden av sivet og også fikk denne markeringsoppgaven underveis i søket.

Det ble såpass lite effektiv søk på slutten at jeg fikk beskjed om å kalle hjem.

Ja, dette var jo som sagt ikke akkurat det jeg ønska meg. Carmen var ikke helt med i dag. Hun drev med andre sysler enn å være på jaktprøve. Men, skal jeg trekke fram noe positivt, så var det at hun var roligere ved fot i ventesituasjoner enn hun har vært på lenge. Satt pent og kikka opp på meg. Ikke sånn romstering og gresseting som hun har holdt på med i det siste.

Likevel - skuffa, selvsagt - over at hun ikke fikk vist hva hun kan i dag. F. eks. er hun jo en glimrende markør når hun er seg selv.

Heldigvis at vi hadde fantastisk høstvær og hyggelige prøvedeltagere på EK-feltet. Og gøy å glede seg med de tre som fikk førstepremier i klassen i dag.

---
 
Etter at Carmen var ferdig med prøven gikk jeg tilbake til bilen og henta Petra. Det gikk faktisk veldig greit for henne å gå pent i bånd den ca km det var til prøveområdet. Og både på post der ute og også i lunsjpause ved sekretariatet, bare la hun seg ned ved siden av sekken og tok det helt med ro.

Fornøyd med Petra, altså. Selv om jeg ikke var fornøyd med Carmen i dag.