20.04 Ordentlig søkstrening

Heldig er jeg som har treningskompis like i nærheten. Vi tok oss en tur på jordet i dag. Utrolig nok har vi fortsatt steder som ikke er pløyd. Min tanke var å sette ut i livet det vi lærte om søkstrening på Birgitta-kurset.

Jeg gjemte fire kamuflasjefargede dummier i noe kupert buskas, og så var det unghunden (som for øvrig fylte ett år i dag!) som fikk være først ute med å søke. Interessant å se hvor utrolig riktig den jobba, absolutt ingen tendens til å springe rundt. Hun bare søkte av området, nøye og effektivt. Og fant tre av fire.

Treningskompisen la dummyene ut igjen til Carmen, og det ble vår tur. Carmen starta opp med å rase rundt i terrenget, og fant (dessverre?) en dummy. Etter at hun prøvde på nytt å styrte av gårde, kalte jeg henne rett og slett hjem og fikk henne interessert i bakken ved føttene hennes. Flott å se at det faktisk gikk an å få henne til å sette ned tempoet. Hun gikk i gang med å søke ordentlig. Så forflytta jeg meg gjennom området, og hun fant de tre gjenværende.

For øvrig kom det et og annet pip fra Carmen i dag. Jeg tror hun opplever trening sammen med ”venninne” Wilma som konkurranse. Birgitta sa jo det i helgen at hun ikke trodde Carmen var stressa, Men, at hun har stor byttebevissthet. Og derfor slår konkurranseinstinktet til.

Neste ”post” på programmet var å befeste et par områder. Vi brukte to stolper langs grusveien over jordet til dette. Ettåringen fikk et par kast til den ene lyktestolpen, før jeg gikk over til bare å legge ut. Interessant å merke seg at på den første markeringen stod eieren på ”feil” side av veien, og da ble oppgaven for vanskelig pga det lille terrengskiftet. Det gikk utmerket bare ekvipasjen flytta seg til samme side av veien som apporten landa.

Også var det moro å se hvor mye unghunden fikk til, bare det ble lagt opp riktig. Vi bygde på øvelsen, og til slutt fikk hun først se en markering til den ene stolpen. Deretter ble hun sendt til den andre stolpen (der det var lagt ut på forhånd). Og til slutt til den stolpen hun hadde sett det ble kasta til. Innlagt litt ”forsikring” ved at de gikk fot litt nærmere de to stolpene, så fungerte dette helt perfekt. Og eieren var strålende fornøyd med at hunden fikk til så mye!

Carmen, da? Ja, hun fikk gå på mer skjulte i dag. Dvs den som ble lagt ut ved stolpen var jo for så vidt ikke veldig skjult, hun hadde jo sett at det ble kasta for unghunden.

På slutten av økta tok vi fram viltet - en and og en due. Ettåringen fikk først hente ved hver av stolpene (uten at hun hadde sett de bli lagt ut). Så var det Carmens tur å hente på et helt ukjent sted, - forbi en av stolpene. Dette viste seg å være litt vanskelig, siden hun hadde området ved stolpen friskt i minne. Så jeg kalte hjem, flytta med litt og prøvde på nytt.

Var ikke fornøyd med stoppkommandoen, så vi gjentok øvelsen, men på et nytt sted. Og da huska jeg endelig på hva vi terpa på i helgen. Sende hunden og løpe etter slik at en er mye nærmere i det en må begynne å blåse og dirigere.

Dermed fikk vi til flere stopp, høyre og venstre, og klarte som et team o få hjem viltet. Synes hun adlød signalene bra.

En superduper trening et par timers tid i det nærmeste nabolaget, uten å måtte kjøre bil langt av gårde - veldig bra!!