Carmen og jeg var på fellestrening i dag også - denne gangen dro vi nordover (etter den vanlige sykkelturen, selvsagt!). Carmen traff igjen en gammel ”kjenning” på treningen - en Golden hann hun er fryktelig skeptisk til. Hun gjengjelder IKKE hans entusiastiske interesse for henne, - kanskje nettopp pga entusiasmen.
Jeg tenker at hun må jo lære seg å takle hunder hun synes er litt skumle også, - men det var ikke tvil om at en del av prestasjonene hennes i dag ble vesentlig dårligere fordi hun ikke turte å løpe ut. Hun ville verken løpe på markeringer eller la seg dirigere i den retningen Golden hannen var - altså når eieren f. eks var kaster.
Er fornøyd med at jeg selv beholdt roen - unngikk å synes så fryktelig synd på henne. Ikke ble jeg irritert heller, bare tok tak i det. Jeg forlangte at hun skulle gjøre oppgaver, og prøvde heller å hjelpe henne til å klare dette. F. eks. ved å gå fot med henne forbi den skumle hunden og nesten helt ut til markeringen, som hun så turte å hente.
Vi bytta altså på å være skyttere og kastere i dag, slik at to gikk på linja og de andre to gikk litt foran og skjøt og kasta. Som vanlig begynte vi treninga med dummyer og sparte viltet til slutt.
Det ble kasta to markeringer, og vi skulle altså bestemme hvilken hunden skulle hente. Jeg må fortsatt jobbe med Carmens ”snike-tendens” i utsendingssituasjonen. Hun tar noen skritt framover, og kan bli litt frustrert hvis jeg er streng med at hun skal komme seg tilbake i fot-posisjon.
Siste øvelse med dummy var noen skikkelig lange markeringer - faktisk målte vi 270 meter i luftlinje fra der vi sendte fra. Og hundene måtte løpe ned en bratt bakke, og oppover på andre siden, så den reelle avstanden de løp var enda lengre!
Jeg begynte med å stå på andre siden og kaste. Så overtok eieren med Golden hannen Carmen er redd for. Jeg var spent på hvordan hun ville takle det. Hun registrerte åpenbart at hunden var der ute, men spant likevel av gårde i sin vanlige eksplosive fart. Så tok hun en bue mot venstre, men det hadde de andre hundene også gjort, så det tolka vi som noe med terrenget som gjorde at de løp den veien.
I alle fall; - jeg var veldig glad da hun kom fykende tilbake med apporten. Ellers var vi vel positivt overraska alle sammen over at alle hundene klarte denne oppgaven, vi lurte på forhånd på om oppgaven var for vanskelig, avstanden for stor.
Til slutt tok vi en liten runde med vilt - dobbeltmarkeringer og dirigeringer. Og jammen hadde vi holdt på i nærmere fem timer før vi gav oss.
Nok en herlig hundetreningsdag!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar