En litt underlig vår, dette, med lave temperaturer og i dag også litt snøvær. Heldigvis snødde det ikke på morgen-sykkelturen. Men, det starta altså da jeg kjørte av gårde sørover på trening.
Skikkelig ufyselig vær; - vind og sidelengs snøvær, altså. Men, det la seg jo ikke på bakken, og nedbøren gav seg etter hvert.
Vi begynte med å legge ut områder noen steder i overgangen jordet-vegetasjon, som fikk ligge til slutten av treningen. Så begav vi oss til sivet, og hadde en kaster stående på den høyre siden. I første runde klarte de fleste hundene seg fint, og Carmen markerte superbra.
Men, så flytta kasteren seg til den venstre siden av sivet. Og av en eller annen uforklarlig grunn ble det enormt mye vanskeligere for hundene å markere. Flere av dem løp ut, for så å tverrvende til høyre og utrede det stedet de hadde henta den første markeringen. Dette gjaldt blant annet Carmen.
Så gikk vi alle gjennom sivområdet og ned til vannet. Hadde en kaster stående i vannkanten på den andre siden. Interessant å se hvordan hundene takla vann; - det var jo et halvt år siden de fleste hadde væt borti dette elementet.
Carmen valgte å løpe langs kanten et stykke før hun løp ut i det 15 cm grunne vannet. Dermed mista hun jo naturlig nok retningen på markeringen og måtte løpe litt fram og tilbake på bredden for å finne dummyen. Hjemover gikk hun omtrent samme veien. Mange av hundene valgte for øvrig landeveien.
Etter en liten pause var turen kommet til dirigeringsoppgavene til områdene våre. Her var det litt varierende hva Carmen fikk til. Hun oppdaga nemlig en ny favoritt i dag - gåsedritt! MEN, jeg kunne observere at rådyrdritt fortsatt er en større favoritt, - hun valgte den framfor gåsedritten.
Litt vanskelig å sende henne på en dirigering med nærsøk på små dummyer når jeg på avstand ikke var sikker på om hun søkte dummy eller om hun søkte opp og spiste dritt. Dermed gikk jeg veldig nærme for å få til dette riktig.
På andre fremmadsendinger fungerte hun helt perfekt, uten at jeg helt klarte å skjønne forskjell på når hun ble opptatt av dritt og når hun ikke ble det. Jeg tror det er noe med hvor vanskelig hun synes oppgaven er - altså om hun mister fokus eller ikke.
------
Carmen er på dag 78 etter første løpetidsdag i dag. Hvis en tenker seg at hun var høyløpsk og hadde blitt para på dag 13, hadde hun dermed høyst sannsynlig nettopp fått et valpekull nå.
Akkurat som etter forrige løpetid, skjer det noe dramatisk med stoffskiftet hennes. Før løpetiden i fjor ble hun jo skikkelig tynn, jeg kom litt sent i gang med å gi henne mye mat. Og jeg måtte gå over til høyenergi-fór for å få henne opp i vekt. I år var jeg forberedt, så jeg klarte å fore henne nok i forkant av løpetida.
Så vet jeg jo av erfaring at så fort løpetida er over, så daler stoffskiftet hennes i bakken. Jeg reduserte dermed gradvis dagsrasjonen fra ca 320 gram før løpetid til ca 200 gram. Dette samtidig med at jeg begynte å sykle med henne- det er jo stort sett snakk om en mil om dagen for tiden. Likevel, er hun i litt vel godt hold nå, så jeg har gått enda mer ned på foret.
Og selvsagt får hun stort jur, selv om jeg synes det er mindre i år enn i fjor; - det kan hende den omfattende syklingen har hjulpet.
Jeg tenker jo at når de fysiske utslagene er SÅ store av hormonsvingningene, så kan en jo tenke seg at også de psykiske er store. Og at det kanskje ikke er så rart hun finner på underlige ting som å spise dritt. Så vidt jeg har skjønt får jo gravide damer også underlige preferanser hva gjelder mat… !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar