Fellestrening er bra. Men, det er også veldig godt å ha hele ettermiddagen til disposisjon, bare Carmen og jeg. God tid til å roe ned og få en vellykket trening.
I dag tok jeg med meg den fine kanindummyen i sekken. Den veier 2,5 kilo og er treleddet. Dette slik at hunden skal lære et riktig grep på en kanin, som jo har en lang og ”slaskete” kropp.
Jeg har jo trent med denne ”kaninen” tidligere, men Carmen har klart å få den med seg ved å bære den feil - altså i den ene enden. I helgen fikk jeg det rådet av oppdretter Anita og legge den sånn at Carmen måtte bære den i nedoverbakke. Det fungerte utmerket - da ble hun nødt til å bære den på midten for å klare å løfte den klar av bakken.
Ellers brukte jeg samme sted som forrige uke, tanken var å sende henne over terrengskiftet bekken. MEN, denne gangen lot jeg henne sitte på andre siden av bekken mens jeg gikk over og helt opp bakken til skogkanten der jeg la igjen dummyer. Og da ble det enklere for henne. Planen videre nå er å bruke det samme området på trening etter trening, og gjøre det veldig selvfølgelig for henne å forsere bekken gang etter gang.
Jeg jobba også med å bryte forventninger i dag, ved å sette henne midt på jordet og ha dummyer både forover og bakover og skifte på hvor jeg sendte henne, hele tiden dit hun ikke forventa.
Så jobba vi masse med fot. Prøvde en basic øvels som jeg lærte på kurset hos oppdretter da Carmen var rundt året gammel; - å gå fot ved å gå i 8-tall. Dermed får en trent vendinger til høyre og venstre.
Så, på vei ut til jordet i dag, snurra jeg stadig rundt meg selv, som et forvirra insekt. Det så sikkert merkelig ut for de som måtte ha observert oss, men, veldig effektivt faktisk. Det gjorde at Carmen fikk veldig brutte forventninger til hvor vi EGENTLIG skulle gå hen, jeg snudde jo 180 grader rundt stadig vekk. Dermed ble hun lavere og roligere og mer avventende på hvor jeg skulle gå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar