I dag var altså dagen for Carmens debut som apportør på en større jakt. Hun har jo tidligere vært med på et par små andejakter i Norge - hvor det ble skutt et par ender per jakt. Dessuten var hun og jeg med som ”hospitant” på fjorårets fasanjakt sammen med Anita og Jörgen. Men, da kunne vi jo stå passive, og det var ikke samme alvoret som i dag.
Denne jakta var den siste og tredje delen av ettersøkskurset. Vi var to kursdeltagere som var med instruktøren Lisa rundt. Lisa hadde med tre Golden retrievere, et par av dem veldig erfarne på jakt.
Ved den første dammen tok jeg med Carmen ut bare for å trene passivitet. Vel, hun var ikke akkurat kul, for å si det sånn. Litt lyd, samt at hun stod på bakbena for å få god utsikt over det som skjedde. Dvs så lenge vi venta på at trekket skulle komme, var hun urolig. Når endene kom flygende og skytingen starta ble hun helt stille og fulgte intenst med, men med noen byks i kobbelets lengde når noen landa like i nærheten. En litt heftig start, altså.
Ved dam nummer to gikk det bedre, vi hadde fått litt mer roen, begge to. Jeg jobba med å få henne tyst, var litt dominant med henne, flytta meg lenger unna innimellom, skrøt av henne når hun var stille.
Her gikk vi altså ettersøk, men vi fant faktisk ikke så mye. Det var skikkelig vanskelig terreng langs bredden av vannet, så det var tungt å ta seg fram. Poenget var altså å følge på sammen med hunden og bevege seg langs bredden, helst med hunden ute i vannkanten og over på en diger ”øy” med myr ute i tjernet.
Carmen ble litt frustrert over ikke å finne noe, så hun stoppa opp litt og spiste gress. På et tidspunkt var hun også borte på en haug med ender som var lagt opp og stjal en and som hun kom og leverte til meg. Til slutt kasta instruktøren en and over på myra, slik at Carmen fikk funn. Da var det tydelig å se at motivasjonen til å lete økte.
Litt over lunsjtid fant vi to skadeskutte ute i vannet, og instruktøren fikk skutt dem og Carmen ble sendt på dirigering på dem begge to.
Både Carmen og de andre apportørene fikk et måltid ved lunsjtider; - det er jo skikkelig tøft arbeid de skal utføre på en sånn jakt, så det gjelder å fylle på energilagerne. Så var det å tørke hundene og sette på dem dekken før også vi tobente fikk litt å spise.
Etter lunsj gikk vi i gang med det tredje vannet. Denne gangen satte jeg på Carmen hennes nye neoprenvest. Hadde klippet til hullene til bena på forhånd, men klipte de enda litt større. Var jo redd for at hun skulle få gnagsår, så hun fikk ha på seg vesten en stund før jeg tok den av og sjekka henne. Da var hun blitt litt rød under det venstre forbenet, dermed var det av med vesten. For øvrig fungerte vesten suverent. Beskytta henne jo både mot vann og mot skarp vegetasjon. Hun var knusk tørr under vesten. Og hun bevega seg helt greit med den på også. Så bare jeg får klippet litt til, så blir det bra!
Ved dette tredje vannet stod vi plassert langs kanten, bak noe kjempehøyt siv. Både instruktør Lisa og vi to kursdeltagerne, med til sammen fem hunder, venta altså der mens jakta pågikk. Men, om noen ender ble skadeskutt sendte vi jo.
Du verden som Carmen jobba! Jeg sendte henne og hun kom superkjapt tilbake med en skadeskutt and som både blødde og kvakka. Litt voldsomt både for Carmen og meg. Dessverre er jeg ikke spesielt god på å avlive skadeskutte ender, så jeg slet litt der. Mens jeg prøvde på nettopp det - å avlive den skadeskutte, samtidig som jeg skulle passe på at Carmen satt og ble, ble en til skadeskutt i nærheten. Og dermed knalla Carmen og kom fykende tilbake til meg. Så stod jeg der, da, med to skadeskutte ender og en ganske elektrisk hund.
Heldigvis kom den andre kursdeltageren meg til unnsetning og avliva ender for meg. Dermed fikk Carmen sitte og bli mens jeg selv henta den neste anda som falt i nærheten. Et poeng å trene hund midt oppi det hele, altså, - jeg var jo tross alt på kurs.
Vi ble stående omtrent på samme sted. Bare flytta oss litt langs vannet, og hundene hadde masse arbeid med å hente ender inni sivet.
Ikke det at jeg synes det er så veldig festlig det der med å skyte på og få tatt livet av disse endene, men absolutt veldig fascinerende med hundearbeidet. At det er så til de grader naturlig for Carmen å returnere rett hjem med et levende bytte og avlevere pent i hånd. For så å være klar for å lete etter mer. Ja, det er jo rett og slett fantastisk at de så inderlig gjerne kommer og leverer byttet til hundefører.
Etter at jakta var over gjorde vi ettersøk ved at noen gikk på land, så nært vannet som mulig og hele veien rundt. Lisa og jeg satt i robåten, som hun manøvrerte innimellom ymse vegetasjon i vannet. Dessuten hadde hun alle sine tre hunder arbeidende ute i vannet/langs land. Også skulle hun jo instruere meg og holde øye med Carmen, dessuten lete etter skadeskutte og skyte. Snakk om multi-tasking!
Akkurat som på kurset i sommer ble Carmen fortvila over å måtte svømme ute i vannet mens jeg satt i båten. Hun ville aller helst komme opp i båten. Og det ble ikke akkurat bedre av at det ikke var noen ender å få tak i for henne.
Til slutt tok jeg henne rett og slett opp i båten, så fikk hun sitte og se på at Golden retrieverne jobba, at Lisa skjøt skadeskutte (det er vel det nærmeste Carmen har vært hagleskudd - 1 meter…..) og at andeflokken svømte rundt.
De skadeskutte søkte jo dekning i flokken av ikke påskutte ender. Dermed måtte vi ro på så nært hold at de som ikke var skada letta og fløy, så vi så hvem som ble igjen. Ellers var det interessant å se hvordan endene lurte hunden som kom svømmende. De dykka, for så å komme opp et annet sted, og da gjerne med hodet akkurat under et vannliljeblad. En kunne bare se at vannlilje-bladet så vidt bevega litt på seg, og under der kunne en skimte hodet.
Jeg fikk ellers en veldig fin avslutning med Carmen. Lisa ”forfulgte” en and med båten og vi kom ganske nært, men trengte en hund. Dermed fikk Carmen gå ut i vannet fra båten og jeg mått ehjelpe til å dirigere henne på anda. Og måtte dirigere om igjen og om igjen siden anda dukka og kom opp nye steder stadig vekk. Til slutt fikk Carmen tak i den og avleverte fint ved båtripa.
Interessant var det også å observere den eldste hunden til instruktøren. Den hadde vært på jakt før, - det var tydelig å se. Når eieren rodde langs den ene bredden av tjernet, la hunden helt av seg selv på svøm langs den andre bredden, slik at båt og hund til sammen lagde en knipetang for andeflokken som lå helt i enden av tjernet. Dette var altså ikke noe Lisa dirigerte hunden til å gjøre, den bare skjønte hva som var en lur manøver.
I 17-tida sa vi oss fornøyd med ettersøket. Både Carmen og jeg var temmelig slitne etter dagen. Carmen hadde fått noen skrubbsår på buken. Dessuten viste det seg på mandagen at hun også fikk litt antydning til vannhale etter anstrengelsene. Det koster å være jakthund!
Det var godt å komme tilbake til oppdretterne Anita og Jörgen til god mat og drikke og prat om dagens jakt. En skikkelig interessant dag, da jeg fikk se nye sider ved hunden min. Du verden så flink hun er!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar