Hundetreningen bestod i først en runde på jordet, med mye sitt og bli, legge ut, stopp og sidedirigeringer.
Så skulle vi ta årets første sykkeltur i halvmørket. Og jeg sykla jo samme runden som vi har gjort utallige ganger det siste året. Men, denne kvelden ble ikke helt som vanlig. Jeg merka ikke noe spesielt på Carmen underveis, men da vi kom inn i gangen hjemme, ble gulvet fullt av blod. Prinsessen hadde kutta seg i den store tredeputen på et framben. Huff og huff!
Det vare bare å sette på henne en sokk og fyke av gårde til Follo Dyreklinikk, for å få sydd kuttet. Carmen var faktisk veldig grei på klinikken; - ingen panikk, slik som hun hadde sist vi var der.
Et raskt blikk på poten, og veterinæren gav henne noe beroligende, så Carmen ble ganske så sløv. Så fikk hun venflon så de kunne gi henne bedøvelse underveis i behandlingen. 4 sting ble det, og med alle mulige forbehold om at det slett ikke var sikkert at stingene ville bli sittende så mye som 12-14 dager. Sånne skader har en tendens til å sprike og åpne seg.
Antibiotika, smertestillende, bandasje og ”oppvåkningssprøyte, og vi dro hjem igjen et par-tre lapper fattigere.
Det er selvsagt skikkelig ergerlig med en sånn skade, og tanken på at det kan gå ukevis før hun er helt restituert igjen. Samtidig er det jo sånt en må regne med når en lever et aktivt hundeliv.
Dermed er altså Carmen sykemeldt for minst et par uker. Og jeg må være kreativ å finne på noe å aktivisere henne med, uten at hun belaster benet noe særlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar