Jeg føler meg virkelig som sykepleier om dagen. Bordet fullt av remedier; - bandasjemateriell av ymse slag, grønnsåpevann, kremer, hodelykt osv. Og hver dag starter med å stelle såret til Carmen.
Det som er spennende nå er jo hvor fort det gror. Det jeg ser allerede, er at det så godt som ikke væsker noe mer, etter at vi fikk fjerna den etter hvert døde hudlappen som lå over såret. Nå er altså såret helt åpent, og det ser jo fryktelig vondt ut.
På ettermiddagen fikk Carmen for første gang en liten gåter rundt i nabolaget, men hun halta mer og mer, så det var tydeligvis for vondt.
Etter at vi kom hjem prøvde jeg noe nytt med såret hennes. Etter å ha hatt foten i grønnsåpebad noen minutter og den fikk tørke litt, smurte jeg såret hennes med spesialkremen og lot henne ligge i biabedden sin uten bandasje. Den eneste grunnen til at dette gikk så bra, er jo at hun er fantastisk flink til å ligge helt i ro i senga si. Dermed fikk altså poten slippe bandasje noen timer, og fikk det ikke så tett. Samtidig fikk vidunderkremen virke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar