Foreløpig ser potekuttet bemerkelsesverdig bra ut. Stingene sitter fint, og jeg kan ikke se at såret spriker i det hele tatt. Det jeg i midler tid lurer litt på er hvordan blodforsyningen til den løse fliken er. Jeg synes kanskje jeg aner en antydning til fargeforandring, at poten ikke er fullt så svart der, som ellers. MEN, jeg håper jeg tar feil!
Såret væsker litt, sånn at det trekker gjennom gasbindet som ligger nærmest såret. Men det ser ikke hovent eller betent ut. Carmen går jo på antibiotika, i første omgang i 10 dager, men kanskje skal hun fortsette litt til.
Synes hun halter mindre enn i begynnelsen, så det gjør nok mindre vondt enn det først gjorde. Hun får fortsatt smertestillende/hevelsesdempende.
Ellers har hun blitt kjempeflink til å finne seg i at jeg legger på bandasje. Hun ligger så rolig, så rolig på bordet. Og hittil har hun ikke gjort noen forsøk på å slikke på poten, verken med eller uten bandasje.
Jeg prøver nå å få tatt av henne bandasjen så tidlig som mulig på kvelden, altså så fort vi har kommet hjem for kvelden og hun har fått kveldsmaten sin. Da skal hun jo kunne ligge i ro etterpå, og da er det greit at såret får litt luft.
Dette er hun kjempeflink til. Ikke så rart, siden hun generelt er veldig flink til å slå seg til ro og ligge stille innendørs. Så, hun gjør i grunn bare som hun pleier.
Jeg observerer at det er kjempestor forskjell på hvordan huden rundt såret ser ut etter en dag med bandasje og etter en natt uten. Når jeg tar av bandasjen er hun irritert og rød i huden, og den er fuktig og illeluktende. Det er altså i området mellom den store tredeputa og de små at huden er mest påkjent. Når jeg ser på poten hennes etter mange timer uten bandasje ser den tilnærmet normal ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar