Vet ikke helt hva Carmen hadde sagt hvis hun kunne fortelle om hvordan hun har det nå som hun er sykemeldt. Tror ganske sikkert hun ville klaga på at hun får så lite mat. Det nytter jo ikke å fore med samme mengde som vanlig, nå som hun så godt som ikke er i bevegelse.
Så tror jeg hun ville sagt at det følger et veldig bra privilegium med å være sykemeldt; - nemlig å få sove i senga til eieren om natta, - noe som er helt uvanlig sånn ellers. Tror Carmen synes dette er helt topp. Hun ligger gjerne ganske så rolig under dyna hele natta. Årsaken til denne spesialforpleiningen er altså ikke at jeg synes synd på henne, men at jeg vil følge med på at hun ikke biter på poten sin.
Videre ville vel prinsessen sagt at å få tabletter er helt ok - både Rimadyl (smertestillende/hevelsesdempende) og Synolux (antibiotika) går ned på høykant.
Så var det bandasjen, da. Den er hun nok bare sånn måtelig begeistra for. Jeg skifter på henne daglig, og må ty til det ”stellebordet” jeg har, - nemlig spisestuebordet. Som ved all annen ”håndtering” blir hun litt stiv av skrekk, men finner seg nå i det. Ellers regner jeg med at mine ferdigheter som sykesøster vil bedres etter hvert som jeg får skifta denne bandasjen noen ganger.
Én ting er at en sånn bandasje holder såret fritt for forurensning, men det er også veldig viktig at det holder poten samla, slik at belastningen på stingene blir minst mulig. MEN, om natta har ikke prinsessen bandasje på. Så får såret litt luft. Og som sagt har jeg kontroll på at hun ikke rører poten sin om natta.
Så er det bare å krysse fingrene for at stingene sitter lengst mulig fram mot dag 12-14, da det er meningen å ta dem. Og at det altså gror best mulig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar