Tid for en kontroll av Carmens pote i dag. Jeg foreslo at de dopet henne ned først som sist, siden jeg ikke trodde det ville bli noen stor suksess at veterinærredde Carmen skulle ”utsettes” for undersøkelse og berøring av den skadde poten i våken tilstand.
Dermed fikk frøkna en sprøyte i låret og var snart i drømmeland. Blodforsyningen til fliken er heldigvis ok, så det ser ut som mesteparten av tredeputen klarer seg veldig bra. Men, det var en liten glipe i en øvre delen av såret, rett og slett fordi den tykke huden ytterst i tredeputen ikke gror sammen, men må dannes på nytt.
Dermed brukte veterinæren lim på tredeputen, for å få tredeputehuden til å slutte litt tettere sammen. Kult! Og nå ligger altså sårflatene bedre mot hverandre.
Vi fortsetter med antibiotika og smertestillende og kommer tilbake til uka, altså når det har gått drøye to uker, og tar stingene.
Nok en gang fikk Carmen være med på kontoret, selv om det strengt tatt er hundeforbud. Vel, nå er det jo litt ekstraordinært, med en skadet hund, så da får det gå. Jeg tør ikke la henne være alene hjemme og risikere at hun slikker på såret.
På kvelden dro Carmen og jeg på besøk. En såkalt hund-og-vin-kveld. Jeg har vel nevnt det noen ganger før, men er bare SÅ fornøyd med å ha venninner med hundedilla som bor like i nærheten. Skikkelig luksus! Dermed er det jo bare å pakke sekken og begi seg av gårde på besøk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar