31.03 Lp cup og VINTER

For skams skyld prøvde jeg å trene litt lydighet med Carmen før frokost på hotellet. Hm. Det gikk ikke særlig bra, så jeg hadde ikke de største forhåpninger da vi ankom Stikkaåsen rett fra to dager på hotell.

Og hvor var våren blitt av?? Det snødde både på Gardermoen og i Sarpsborg. 10 cm snø på Stikkaåsen - huff og huff!!

Vi nådde nye dybder poengmessig på denne cupen, - rett og slett fordi hun ikke kan dekk. Og dagens cup inneholdt tre øvelser med dekk; enkeltdekk, dekk fra holdt og avstandskommando. Og hun fikk altså 0 på alle tre.

Ellers ble det 8 i tannvisning og bare 6 på lineføring. 42/150 poeng.

Så, nå er planen klar - lille Himmelsprettkråka skal lære flat dekk. Og hvordan gjør vi det? Faktisk ved ikke å belønne hos henne i det hele tatt.

En sier jo gjerne det at godbiter virker dempende og leker det motsatte i fm belønning. Vel, de som har “funnet på” den sannheten der har neppe hatt labrador. Ikke snakk om at godbiter demper Carmen. Hun blir helt supergira av det, og blir alt annet enn rolig av den type belønning. Dermed passer godbiter veldig dårlig sammen med flat dekk. Og i hvert fall ikke å gå tilbake med jevne mellomrom og gi henne godbiter. Det er helt meningsløst.

Så, jeg har innført avstandsbelønning, og belønning også i form av noe annet enn godbiter. For eksempel når hun skal ut ber jeg henne dekke, og hjelper hodet hennes ned i flat dekk. Så tusler jeg rundt og over henne, kler på meg, finner fram det vi skal ha med oss osv. Og skryter veldig avdempet av henne, og forlanger at hun skal bli liggende med haka i gulvet. Og som belønning går vi ut.

Før hun får maten sin gjennomfører jeg samme regimet. Håpet er at hun etter hvert skal synes det er kjempefint å ligge i flat dekk, siden det gir konsekvenser som hun liker.

30.03 Carmen - hotellhund

Carmen og jeg dro av gårde på kurs på Gardermoen. Der skulle Carmen få være med på hotellrommet et par dager. Som vanlig gikk det helt supert.

Vi tok en tur ut i skogen både på ettermiddagen og på kvelden. Tøyposer var selvsagt med, så vi fikk trent litt apportering. Ikke den beste treningen vi har hatt, hun er fortsatt litt i utviklingsmodus, veslefrøkna.

29.03 Jaktintrokurs 6 med kvalifiseringsprøve

Sasha og Noah

Monica og Ragnar

Erik og Kisa

Terje og Robbie

Carmen og jeg rakk en liten sykkeltur etter jobb, før vi dro av gårde på siste kurskvelden på jaktintrokurset.

Dagens teori var om ulike prøveformer. Så kjørte vi kvalifiseringsprøve for de som hadde lyst til å prøve seg. 3 av de 4 kursdeltagerne ville prøve, pluss et par andre ekvipasjer.

To av våre kursdeltagere gjorde en fin innsats, men bestod ikke prøva. Mens en av kursdeltagerne klarte prøva og er dermed kvalifisert, ikke bare for jaktprøve, men også til å delta på jaktkurset vi skal ha i april.

Så tørrtrente vi med den ekvipasjen som ikke kjørte prøva.

Ellers evaluerte vi kurset i fellesskap. Folk var veldig fornøyde, men vi trenger å utvikle øvelsene til utedelen litt bedre.

Jeg må si at det har vært VELDIG lærerikt å holde kurs. Både lære mer om å instruere, samt også lære mer om eget hundehold og egen hund. Jeg gleder meg til å holde kurs igjen!

28.03 Sykkeltur - igjen

Ja, nå er virkelig sykkelsesongen i gang - i hvert fall hos meg. Men, ikke i den lokale sykkelbutikken. Der hadde de nemlig ikke fått inn alle sesongvarene enda, og blant annet ikke sykkelstativ til bil. Dermed blir det kun sykling i nærområdet inntil jeg får med meg sykkelen på bilen (hengerfestet).

Carmen synes fortsatt sykkelen er ekkel - det er ikke til å komme ifra. Samtidig synes hun det er kult å løpe. Målet er å finne noen fine grus/skogsveier å sykle på, i kjøreavstand hjemmefra, sånn at prinsessen får mykt underlag å løpe på. Med hengerfeste og etter hvert sykkelstativ burde ikke det by på problemer. Og jeg ser fram til en laaang sykkelsesong!

Etter sykkelturen tok vi en tur bort på jordet vi trente en del på i fjor høst. Jeg hadde mine bange anelser om at det fortsatt er for mye snø der borte, og det viste seg at jeg hadde rett. 30 cm med skikkelig råtten snø. Carmen og jeg tråkka gjennom noen skritt, mens andre skritt bar snøen. Jeg la ut noen dummyer på “øya” vi har brukt tidligere, gikk rundt og sendte henne fra andre siden.

Så ble det å gå hjem. På veien både til og fra jordet passerte vi tre barn med sine plastkjøretøy i alle størrelser og pappaen deres. Leken de holdt på med var å kjøre i full fart nedover en bakke (den samme bakken Carmen og jeg gikk ned og opp på vår ferd til og fra jordet). De kom jo ikke kjørende akkurat da vi gikk der, men vi måtte passere temmelig tett forbi dem der de stod på toppen av bakken og venta. Og Carmen takla det kjempefint, tross diverse spetakkel fra plasthjul mot grusen.

Etter et par time ute, med både sykkel og tøyposer, samt kveldsmat da vi kom hjem, var prinsessen fornøyd og inntok Biabedden med saueskinnet. Jeg er ganske sikker på at den hunden har det godt!

27.03 En time lengre lyst

Gårsdagens barmarkstrening gav mersmak. Så vi møttes på samme sted i dag - en del av oss. Og virkelig nøt å kunne trene på ordentlig - omsider!!

Vi starta med å gå en god stund på linje i skogen. Uvant både for to- og firbente, og selvsagt noe helt annet enn å gå på en asfaltplass. Vi kasta både med hundene ved siden, og mens hundene satt på linje for seg selv, altså foran og over hodene på dem. Ingen knalling, flinke firbente, det!

Så stilte vi oss i trekant og kasta for hverandre. Jeg ble imponert over hvor presist Carmen markerte - etter 4 måneders markeringstørke.

På slutten la vi ut en del skjulte og sendte, først direkte, og så etter å ha kasta forstyrrelse. Så var vi i grunn fornøyd. Det var ikke samme deilige solskinnet som i går. Og med 3 varmegrader, overskya og en del vind, var det skikkelig surt og kaldt.

Vel hjemme ble det sykkeltur med Carmen. Og i dag gjennomførte vi mesteparten av den gamle runden vår. Riktignok måtte jeg trille et lite stykke, der det var tykk, blank hålke, men resten av veien var bar. Godt med piggdekk en stund til, tror jeg.

Deilig å få trimma henne effektivt, og hun nyter jo åpenbart å løpe.

En sliten og fornøyd hund lå med bena i været i Biabedden sin hele kvelden. Og den tobente nyter at det nå i kveld faktisk var lyst nesten til 20 på kvelden!

26.03 Årets første

Imi og Vibeke

Kaysa og Erik

Noah og Sasha

Robbie og Terje

En liten gjest på dagens trening.

I dag var det tid for årets første sykkeltur! Å, du verden, så deilig. Først så Carmen skeptisk på sykkelmonsteret som ble tatt ut av boden. Men, ganske kjapt var hun inni det vante fine travet ved siden av sykkelen.

Vi tok ikke lange turen, og ikke så fort heller. Får begynne litt pent. Helt greit å ha piggdekk. Riktignok er sykkelstien “vår” blitt bar og har tørr asfalt. Men, når vi skulle inn på de skyggefulle småveiene var det litt is og snø igjen.

Så dro vi av gårde på skogdag med jaktintrokurset. Og vi hadde altså klart å finne en fin skog i Råde med bortimot bart i skogen. Altså årets første bærmarkstrening! Det var ubeskrivelig deilig å se skogbunnen igjen. Hunder som kunne løpe over kvister, lyng og mose i stedet for denne elendige snøen.

Det var et stykke å gå fra der vi parkerte til der vi skulle trene. Vi snakka litt om dette at treningen begynner så fort vi har åpna bildøra. Hva slags sinnstilstand er hunden i når vi slipper den ut av bilen? Er vi fornøyd bare den sitter, om den så sitter og dirrer i hele kroppen av stress? Er vi fornøyd om den sitter, for så omtrent å rive oss over enda når den kommer “ramlende” ut av bilen?

Jeg er i alle fall IKKE fornøyd med sånt jeg har beskrevet over. Jeg vil at hunden skal være kul før den kommer ut av bilen. Og hoppe pent ut og vente til jeg får lukket bildøra og er klar for å gå.

Så var det turen på noen hundre meter til treningsplassen. Gå pent i bånd - hvor bra går det? Her må vi bruke den tid vi trenger for å komme fram til treningsplassen på den måten vi ønsker. Det er IKKE et poeng at en skal komme fram så fort som mulig.

Som forventa var det de mest intense hundene som måtte bruke lengst tid for å komme fram, inkludert Carmen. Framme begynte vi med kaffepause, og hundene fikk slappe av rundt omkring.

Carmen tilbrakte dagen på Jervensekken sin. Hun var fantastisk snill og tålmodig. Bare lå der, mens jeg instruerte kursdeltagerne. En riktig prinsesse, er hun!

Kursdeltagerne fikk først prøvd seg på å gå på linje i skogen. De to minst intense hundene fikk hente, de andre fikk øve på sitt og bli. Så tok vi resten av dagen med én og én ekvipasje. Ett pass med nærsøk i en tue og ett pass med enten markering eller dirigering ved en stor stein i skogen - avhengig av hundens intensitet.

Vi fikk se i praksis at det ikke er så lurt å trene stort feltsøk med hunder som både er høyintense og ikke kan så mye enda i jakttreningen. Et par av hundene har nemlig fått lov til det. Har høyintense hunder fått erfare å løpe stort, søke og finne, så tar de gjerne i bruk den kompetansen når vi prøver å lære dem nærsøk og dirigering.

Moralen er altså - først fot, innkalling, stadga og avlevering. Så nærsøk og dirigering. Og SÅ markering og stortøk, når alle de andre bitene er på plass. For de høyintense.

For de litt mindre intense så vi at det var en positiv faktor med å komme ut i skogen - de ble mer “på”.

Dagens siste “post” var pølsegrilling på bålet som fyrbøter Morten hadde ordna til oss. Skikkelig sosialt og koselig. Og masse hundeprat selvsagt, innimellom alt vi drev med.

25.03 Middagsgjester

Det var ikke mye aktivisering jeg rakk med Carmen før gjestene ankom. En hel kveld med deilig chiligryte og hundeprat - kjempekoselig!

En av gjestene hadde med seg sine to Shetland Sheepdog. I begynnelsen fikk Carmen ligge bak stengselen på kjøkkenet. Så fikk hun slippe ut i stua etter hvert.

Hun oppførte seg rett og slett helt eksemplarisk mot gjestehundene. Ville gjerne snuse og hilse, og kanskje også leke, hvis hun hadde fått lov, men viste stor respekt for den eldste tispa som sa fra litt.

Og det var helt uproblematisk å be Carmen legge seg i Biabedden - der ble hun stort sett liggende hele kvelden.

Deilig å ha en hund som så til de grader er flink til å få besøk, enten det er to- eller firbente gjester!!

24.03 VÅR og Lp cup 5

Ingen tvil om at det er vår om dagen - ENDEILG! Over 10 grader på dagtid, og også varmegrader om natta.

Siden mandag har det smelta enormt med snø og is. Jeg har fulgt med laget med is på terrassene mine - det har krympa fra dag til dag. Også har jeg hjulpet til litt og, da - med å hakke det bort. Og Carmen har bidratt ved å skrape intenst med forbena og gnage løs isbiter.

Enkelte steder i hagen begynner så vidt noen gresstuster å titte opp under isen, men det er veldig mye blank is akkurat nå. En overgang, selvsagt, for det er jo på vei bort alt sammen.

Jeg passer godt på Carmen i hagen, så hun ikke løper ukontrollert av gårde og sklir og skader seg. Og hun skjønner åpenbart at det er glatt, for hun smyger seg mer rundt enn hun pleier.

I kveld var det lydighetscup, gitt! Den kom litt brått på - i betydning - lydighet har jeg jo knapt trent på månedsvis. Det kommer selvsagt av at jeg synes det er så fryktelig kjedelig! I tillegg til at det er en utfordring å klare å få frøkna ned på et håndterbart intensitetsnivå i en sånn trening - noe som er vanskelig for meg med lite LP-treningserfaring.

Enkeltdekk 0 poeng
Veldig kort sagt, så gikk det jo dårlig med poengene i dag. Hun ville absolutt ikke verken legge seg ordentlig eller bli liggende på dekken. Nå var det for så vidt mange hunder som ikke ville det i dag, siden det var rimelig vått på banen. Men, for Carmens del er det rett og slett at jeg ikke har klart å lære henne dette ordentlig. Tror eneste muligheten er å lære henne flat dekk. Nei, jeg tror ikke at det er spesielt enkelt å få til, men det går an å prøve. Det ble altså 0 på dekken.

Fri ved fot - 6,5 poeng
Så var det fri ved fot - det har jo pleid å gå så bra. Men, i dag var veslefrøkna ganske så fjern. Ville heller snuse i bakken, og sånt blir det jo ikke poeng av - 6,5 poeng.

Innkalling - 6,5 poeng
Innkalling har også pleid å være en veldig bra øvelse, men jammen klarte hun ikke sitt og bli, men reiste seg opp i stå. 6,5 poeng her også. Hm. Litt å trene på her også, altså.

Stå under marsj - 5,5 poeng
Så var det stå under mars. Her var det vel i grunn jeg som ble trukket, siden jeg var veldig tydelig i kommandoen. Men, hun tverrstoppa i alle fall. Og vi fikk 5,5 poeng. Kjempestrengt, syntes jeg, men det er vel bare sånn det ER på lydighet….

Hinderhopp - 7 poeng
Dagens overraskelse var hinderhopp. Det har vi virkelig ikke prøvd siden desember. Jeg har jo ikke noe ordentlig hinder, bare et gjerde rundt en lekeplass å øve på. Og det har vært skikkelig nedsnødd siden i fjor. MEN, lille Carmen satt og ble som en prinsesse og hoppa over hinderet og hoppa på plass, faktisk. 7 poeng fikk vi her, og vår beste øvelse i kveld.

76, 5 poeng totalt og på 13. Plass i klassen i dag.

23.04 Kiropraktorbesøk og instruktør

Denne uka har jeg virkelig følt meg som instruktør. Hjelpeinstruktør på grunnkurs på mandag, instruktør på jaktkurs i går, og ledet sosial trening på Stikka i dag. Og - det er skikkelig moro, faktisk!

Ellers tok jeg med Carmen en tur til kiropraktor i dag. Jeg har ikke vært helt fornøyd med frampartsbevegelsene hennes den siste uka. Synes å ha observert at det har vært "noe" med høyre framben. Kiropraktor Kristin Halle kunne bekrefte en låsning i nakken med stive musker ned mot det høyre skulderbladet. Lett å løse opp.

På forhånd var jeg veldig spent på hvordan Carmen ville reagere på kiropraktisk undersøkelse og behandling. Hun ble jo så fryktelig redd sist vi var på et veterinærkontor.

Så, jeg gjorde to viktige ting. Først ba jeg om at kiropraktoren ikke så på, snakka til eller tok på henne på noen minutter. Så la jeg opp til at både kiropraktoren og jeg var bestemte. Jeg hadde tenkt mye på dette med at jeg skulle oppføre meg veldig rolig og bestemt. Så, da Sprettkråka knapt ville stå på bordet og halen var langt under buken gav jeg henne rolig og bestemt beskjed om å skjerpe seg. Og dermed slappa hun faktisk etter hver sånn av at hun lente hodet i hånda mi.

Hun var også kjempeflink til å ligge på siden. Det hele gikk over all forventning! Carmen oppførte seg rett og slett helt eksemplarisk hos kiropraktoren.

22.03 Jaktintrokurs 4

På vei ut døra på ettermiddagen hadde Carmen nok en “barne-opplevelse”. Naboens to små var ute med sine plast-kjøretøy; traktor og lastebil. Men, i tillegg var en av de andre naboene til stede med sin miniatyr-blandingshund på knappe 5 måneder. Denne valpen virker generelt veldig usikker og bjeffer enormt så fort den ser folk eller en annen hund.

Carmen ble veldig elektrisk og ville både buste og bjeffe. En liten hund som bjeffa konstant + to barn syklende rundt på plastkjøretøy ble litt mye for henne. Så, jeg fant ut jeg fikk slå to fluer i én smekk - for å få Carmen til å takle det hele. Barna hadde hun jo hilst på med stor suksess for bare noen dager siden. Dermed kasta jeg godbiter på bakken i nærheten av barna. Eldstemann fikk noen godbiter av meg, som han kunne kaste på bakken foran Carmen.

Dermed mista Carmen fokuset på den bjeffende valpen og ble opptatt av å søke godbiter og av barna. Så fikk de med valpen passert oss og Carmen kunne fortsette å være opptatt av barna. Det gikk riktig så fint.

Det bar av gårde på fjerde kvelden med jaktintrokurs. Denne gangen var alle de fire hundene med inn i klubbhytta. Dette med å klare å ligge stille, med andre hunder i nærheten, og være passive er jo noe vi ønsker å legge vekt på. Så innetiden med teori betyr passivitetstrening for hundene.

Temaene i dag var markering og dirigering. Ute begynte vi med litt linje-gåing, hvor eierne fikk hente.

Så var det tid for dirigeringsøvelser, dvs til den minst motiverte hunden kasta vi. Vi snakka litt om hvordan en sender ut en hund - dette bær tilpasses hundens gemytt. De mest elektriske bør sendes ut med mindre påvirkning enn de som er lavt motivert. Vikitg å tenke på at hunden tar med seg sinnsstemningen den er i ved førers fot når den legger av gårde og skal apportere.

På en av de elektriske hundene så vi at jaktlysta ble såpass sterkt påvirket at den hadde tendens til å tygge og litt lite interessert i å gi fra seg dummyen. En må altså tenke på at i apportering påvirkes to av hundens funksjoner; - både jakt og flokk. Og på de mest jaktmotiverte kan det bli for mye å påvirke jaktlysten så voldsomt….

21.03 Hjelpeinstruktør på grunnkurs 3

Carmen og jeg tok en tur i skogen ved UMB i dag. Der er det en veldig fin lysløype, som selvsagt er “forpesta” med skiløyper på vinteren. Men, nå er det definitivt vår i skiløypa. Sporene er fulle av barnåler og helt ubrukelige til å gå på ski - heldigvis. Dermed fikk Carmen og jeg trent fot.

For øvrig starta vi hele treninga med at hun fikk hente et par skjulte innunder noen store trær, hvor det var mindre snø på bakken.

Så bar det av gårde på grunnkurset som hjelpeinstruktør. Nok en gang slo det meg at ting fort er vanskeligere med hunder som er i puberteten enn med små valper. Innkalling som funka kjempebra da hunden var 4 måneder, funker kanskje ikke så bra når den er 7...

20.03 Ukjente barn

Ja, gårsdagens modne Carmen var i dag umodne Carmen som var skikkelig spretten. Som sagt er hun inni en periode hvor hun endrer seg fra dag til dag.

MEN, hun klarte seg veldig bra på et møte med små barn i dag. Vi passerte et par små barn som lekte i en snøhaug, på vår vei til treningsplassen. Selv om hun umiddelbart busta og knurra litt, og barna også ble litt forskrekka, kjente jeg trygghet ift. at dette ville gå helt fint. Og antagelig var det det som utgjorde mye av forskjellen fra tidligere lignende møter. Altså at jeg med min holdning fortalte henne at dette gikk helt fint.

Jeg kasta noen godbiter i snøen mellom barna og Carmen fikk grave litt og lete. Og etter hvert lurte de på hva Carmen het, og ville gjerne hilse mer på henne.

19.03 Fantastisk fellestrening

Sprettkråka med kråke

Ragnar med dobbelt fangst

Trulte

Duva

Nora

Sol

Charlie

10-15 ekvipasjer møtte opp på Stikka i dag - til jakttrening. Jammen fikk vi også besøk fra hovedstaden - ikke verst! Dessuten hadde Morten vært der tidlig og måka plassen.

Vi begynte med å gå 12 ekvipasjer på linje, under kyndig ledelse av Marita. Og Carmen? Ja, hun oppførte seg som en voksen og moden hund. Hun var helt utrolig fantastisk kul! Gikk suverent fot, og med en rolig og kul sinnsstemning, samtidig som hun var oppmerksom. Ingen snusing på bakken, ikke noe for langt foran meg. Og ikke noe hopping. Fra første skritt var hun rett og slett kjempeflink.

Hm. Ja, en kan jo lure hva som er forskjellig fra den ene dagen til den andre, for det er jo ikke alle dager som har vært sånn. Som sagt i bloggen i går - jeg håper hun er i ferd med å modnes, og at det jeg så i dag er sånn hun er i ferd med å bli.

Selvsagt var hun helt stadig og hadde ingen problemer med å sitte og bli.

Etter jaktlydighetsøkta tok vi en runde med apportering over snøhaug, som sist. Det gikk fint, selv om det er unektelig noe dritt med all denne snøen som sitter fast i dummyene. Flere som får dårligere grep av det, ser jeg.

Så tok vi en runde med vilt helt til slutt. Lenge siden for flere av oss. Carmen var ganske så suveren med å apportere både due og kanin. Rett og slett sånn at jeg ikke har noen som helst bekymring for det at hun skal apportere vilt på en AK-prøve.

Carmen fikk hun prøvd seg en runde med kråke til slutt. Og, jo da, - hun apporterte kråke! Til og med to ganger. Riktignok, med en liten episode mellom første og andre gangen, men det forbigår vi i stillhet. Også minner jeg bare om at kråke aldri dukker opp på en norsk AK-prøve!

Som om 4 timers jakttrening ikke var nok, ble Carmen og jeg med Kari og Emma på en times gå-pent-tur. Carmen gikk mye av strekningen fri ved fot løs. Det gikk helt flott selv om Emma gikk like ved. Så fikk Carmen omsider slappe av i bilen, mens den tobente fikk se på de fire smånurkene til Ida. De er jo bare SÅ interessante bare å sitte og se og se på. Jeg hadde nok ikke fått gjort så mye annet, tror jeg, enn å sitte ved valpekassa.

18.03 Skiføret erklært slutt

Jepp! I dag erklærte jeg skiføret i den nærværende skogen for slutt. Ja, jeg møtte altså tre stk på ski, men de anser jeg for å være fullstendig ferdig med “retten” på skogen for denne gang. Det får da være grenser - nå har det nemlig vært snø siden november.

Det var for øvrig ingen som så surt på meg heller. De tenkte kanskje det samme som meg, - at det er på tide å slippe andre inn i skogen enn skiløpere.

Det var helt herlig å gå i skogen. Snøen mellom skispora var knallhard og bar meg godt, så det var lett å gå. Sola skinte og fuglene sang. En MÅ jo bare bli i godt humør av sånt.

Bra trening for Carmen å få gå fot på det annerledes underlaget og med annerledes lukter. Også traff vi en diger Rotweiler hann underveis. En av den typen som gjorde at eieren på lang avstand ropte “er det hannhund eller tispe?”.

Carmen synes Rottisen var kjempekul, og spant rundt tre ganger så fort som han klarte å følge med. Så til slutt gikk han og markerte. Da gikk veslefrøkna resolutt bort og markerte på samme sted. Jeg ble helt målløs! Har aldri hatt en tispe som har gjort noe sånt før!

Håper hun “bare” er inni sin psykiske kjønnsmodning, og at dette ikke er noe hun kan være troende til å fortsette med. En av fordelene med å ha tispe er jo at de ikke markerer? Eh… eller var det ikke sånn, kanskje…..

17.03 Hålke

Nå er det ikke akkurat lett å velge fottøy for å bevege seg langs gangstien. Noen partier er bar og tørr asfalt, andre er tjukk, blank is. Og jeg må innrømme at jeg blir både i dårlig humør av denne vinteren som aldri gir seg, OG det er et strev å bevege seg normalt.

Vi tok en tur med fot og apportering på ettermiddagen, men kjenner at det er litt tungt å holde motivasjonen oppe når en så desperat ønsker seg vår!