Oj, nå nærmer det seg mars, og jammen klør det skikkelig i treningsfoten. Flott, derfor, med gode treningskompiser og tilgang til den fine plassen på Stikka.
Vi var en gjeng på 7 ekvipasjer som møttes. Kari var så grei at hun administrerte det hele. Som så mange ganger før, tenker jeg på så heldig jeg er som har et miljø og en stor treningsgjeng jeg er en del av. Det er mulig du kan nå langt innenfor lydighet og utstilling ved å trene alene. Men, skal du komme noen vei i retrieverjakta, er du helt avhengig av å ha noen å trene sammen med. Det nytter altså ikke å være egoist eller ikke ha venner, for å si det sånn.
Vi starta med å gå litt på linje. Det var gledelig å observere at Carmen fungerte langt bedre enn på forrige jaktcup. Ja, - vi har jo faktisk trent masse fot i ukene som har gått. Også var unektelig den tobente mye kulere enn forrige gang. Fint at det funker å trene!
Carmen fikk prøvd seg på et par utsendinger, først på synlig, og senere på skjult til samme sted, etter at det var kasta forstyrrelser til sidene. Dette både at hun skulle bakover, og utsending fra fot-posisjon. Begge deler gikk strålende. Faktisk stoppa hun også kjempefint på avstand. Og hun stoppa superkjapt på vei ut, også.
Det som viste seg å være dagens vanskelige oppgave var en vanlig fremadsending på helt ukjent dummy. Ooops. Den lille frøkna kan visst ikke løpe så veldig langt rett fram når hun ikke har aning om at det er noe der. Jobb å gjøre? Ja, men jammen ikke lett i denne nedsnødde verden. For, det handler jo om å finne egna treningsplass, - unektelig…. Uansett, greit med en plan.
Jeg har noen ideer, så får vi se hvordan det går….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar