I dag var frøkna 100% trygg på hva hun skulle gjøre. Og selv om jeg kasta både til høyre og venstre etter å ha kasta den bakover, var hun ikke i tvil når jeg kommanderte “ut”. jeg tok med noen til høyre og venstre også, og det gikk også suverent.
Men, det er klart dette er en øvelse, som hunden kan lære seg. Det blir selvsagt vanskeligere i en reell situasjon, så jeg påstår ikke at hun er dirigerbar eller noe sånt. Men, hun skjønner mer og mer!
Fot hjem igjen, og det gikk nesten bra. Men, så møtte vi en familie nye landsmenn med sykler på gangstien. Jeg tenkte at nå skulle jeg IKKE ta Carmen i bånd - det blir jo et oppstressende signal det også. Hvis bare hele familien hadde gjort som førstemann og trilla sykkelen forbi hadde det vært helt greit. De brød ikke Carmen seg om, så lenge hun fikk pølse for å gå på plass. MEN, jenta på ca 9 år ble stående igjen der uten å røre seg var skummel. Og selv om jeg stoppa med Carmen og prøvde å snu litt på oss, så syntes Carmen det var noe veldig muffens med dette mennesket som bare stod der borte og glodde. Så hun tok noen jump bortover stien og sa ifra med grov røst.
Huff, så flaut. Heldigvis lot hun seg greit kalle inn. Og omsider skjønte barnet at det lureste var å passere.
Glanende mennesker er innmari forstyrrende, ihvertfall minimennesker ;)Men vi må jo prøve også......
SvarSlettJa, barn er spesielt skumle, - det er helt klart:-)
SvarSlett