28.02 Rett fram helt til Kina?

Jepp, da er vi i gang med prosjekt "Få veslefrøkna til å skjønne at når "mor" peker utover, så er det om å gjøre å springe helt til Kina, så lenge ingen har blåst stopp!" Også skal det være rett fram!

Greia er jo blant annet å få lagt ut dummyer uten at hun ser det - altså før trening. Dermed ble det en tur innom treningsplassen på vei hjem fra jobb i dag. Så fikk Carmen som vanlig gå fot både til og fra. Framme på plassen gikk det ganske så greit å sende henne utover. Hun har jo vært langs den brøytekanten før, så hun kjente seg igjen.

Jeg hadde lagt ut 5 stk, så hun skulle få funn uansett hvor hun ”landa” på andre siden av plassen. Og når hun først hadde gjort funn én gang, så var det lett å sende henne på nytt. Men, vi gikk lenger og lenger fra, så det ble vanskeligere. Dessuten kasta jeg forstyrrelser. Og jeg prøvde også å sende henne fra sitt og bli vendt mot meg, så hun altså måtte snu seg rundt.

Det siste var naturlig nok vanskeligere enn å løpe rett ut. Hun mister nok litt retningssansen når hun snur seg rundt. Og på treningsplassen er vi jo ”omringa av brøytekanter på tre sider, så det ble nok litt vanskelig for å henne å orientere seg. Men, det gikk fint å sende bakover også, etter hvert.

Og heldigvis, får jeg vel si, hadde vi et par episoder hvor hun skar av fra den rette linja, og skjena mot en av sidekantene. Så fikk jeg stoppa henne, kalt henne hjem, sikta inn og sendt på nytt, og oppmuntra underveis.

27.02 Fellestrening

Oj, nå nærmer det seg mars, og jammen klør det skikkelig i treningsfoten. Flott, derfor, med gode treningskompiser og tilgang til den fine plassen på Stikka.

Vi var en gjeng på 7 ekvipasjer som møttes. Kari var så grei at hun administrerte det hele. Som så mange ganger før, tenker jeg på så heldig jeg er som har et miljø og en stor treningsgjeng jeg er en del av. Det er mulig du kan nå langt innenfor lydighet og utstilling ved å trene alene. Men, skal du komme noen vei i retrieverjakta, er du helt avhengig av å ha noen å trene sammen med. Det nytter altså ikke å være egoist eller ikke ha venner, for å si det sånn.

Vi starta med å gå litt på linje. Det var gledelig å observere at Carmen fungerte langt bedre enn på forrige jaktcup. Ja, - vi har jo faktisk trent masse fot i ukene som har gått. Også var unektelig den tobente mye kulere enn forrige gang. Fint at det funker å trene!

Carmen fikk prøvd seg på et par utsendinger, først på synlig, og senere på skjult til samme sted, etter at det var kasta forstyrrelser til sidene. Dette både at hun skulle bakover, og utsending fra fot-posisjon. Begge deler gikk strålende. Faktisk stoppa hun også kjempefint på avstand. Og hun stoppa superkjapt på vei ut, også.

Det som viste seg å være dagens vanskelige oppgave var en vanlig fremadsending på helt ukjent dummy. Ooops. Den lille frøkna kan visst ikke løpe så veldig langt rett fram når hun ikke har aning om at det er noe der. Jobb å gjøre? Ja, men jammen ikke lett i denne nedsnødde verden. For, det handler jo om å finne egna treningsplass, - unektelig…. Uansett, greit med en plan.

Jeg har noen ideer, så får vi se hvordan det går….

26.02 Eksamen på Instruktør trinn 1 BESTÅTT

Så var dagen kommet for eksamen. Selvsagt var det NOEN sommerfugler i magen. Det gikk omtrent sånn som jeg hadde tenkt meg. Den teoretiske “multiple-choice” oppgaven var grei - der klarte jeg 38/40 spørsmål, og på under halve tida av det vi hadde til rådighet.

Én ting er at jeg selvsagt har lest pensum, noe annet er at jeg rett og slett har nytte av å ha lest både “hundefag”, psykologi og annen faglitteratur.

Så var det den muntlige leksjonen - fremføringen av den forberedte Power Point presentasjonen om innlæring av dekk. Jeg kjente meg ikke nervøs, så det gikk også helt greit. Fine bilder av Carmen hadde jeg jo fått med også.

MEN, den praktiske leksjonen med en, for meg, helt ukjent ekvipasje, var en smule utfordrende. Oppgaven var jo faktisk INNLÆRING av dekk. Men, ekvipasjen (med en 7 måneder gammel tispe) hadde lært inn dekk, men hunden hadde noen “uvaner” og var litt på avlæring/nyinnlæring. Hm. Måtte dermed improvisere litt, og det ble jo liksom ikke “valpekurs” og innlæring av det.

Vel, uansett - jeg bestod. Og det gjorde de andre kurskompisene mine også. Gjett om vi alle er glade for å være ferdig med eksamen!

----

Carmen og jeg tok en stopp på vei hjem, ved jernbane-ruta vår. Så fikk hun, nok en gang, en dose fot, variert med å gå pent i bånd og gå fri. Hun fikk også prøvd seg på noen lange sidedirigeringer med kjent apport.

25.02 Kjempelangt til venstre

Jeg er skikkelig i treningshumør om dagen. Det utgjør så stor forskjell å ha funnet den fantastiske treningsplassen, som vi har helt for oss selv.

Og det er helt ypperlig å få trent fot de 2 ganger 20 minuttene vi bruker på å komme oss til og fra. Det ser til og med ut til at denne jevnlige fot-treningen har gjort veslefrøkna flinkere til å gå pent i bånd!

I dag var temaet løpe til venstre, og fortsette laaaaaangt til venstre. Jeg måtte jo gjøre det litt vanskelig for henne. Så, vi begynte med at hun fikk se at jeg la ut en dummy i en snøhaug. Så økte vi avstanden fra denne ganske betraktelig. For så å kaste en til høyre for henne og en bak henne.

Hun hadde lyst til å hente den som var bak. Det var jo gått litt tid siden hun hadde sett den langt til venstre. Og dessuten trente vi jo “ut” i går…. Det som er bra, er at hun lar seg stoppe når hun er i ferd med å løpe feil. Jeg må passe på at jeg ikke er for streng i stemmen, for da blir hun litt fortvila, ser det ut som - at hun ikke helt skjønner hva som er galt.

Så i dag, gjorde jeg veldig mye ut av å skryte av henne både når hun satt og ventet (litt pølse vanket det også) og også når hun avbrøt sin løping mot feil dummy. Ny sitt og bli, og mer pølse.

På tredje forsøket hadde hun knekt koden, da vurderte hun ikke engang å løpe bakover, men beina til venstre og langt av gårde i et avsindig tempo.

En liten bonus av treningen i dag var den andre gangen hun kom seg av gårde og løp til den som lå langt til venstre. Hun feilberegna litt og havna litt til siden for dummyen. Og der, på 50 meters avstand, gikk det kjempefint å stoppe henne, dirigere til høyre og nærsøk.

Jada, jeg vet - vi er helt i startfasen av dette, men du verden, så moro når det begynner å bli mulig å styre hunden!!

Som vanlig, på denne plassen, avslutta jeg med å kaste noen dummyer som jeg henta selv før vi gikk fot hjem igjen.

24.02 Bedre klokka?

Siden jeg synes vi trenger mer trening på denne dirigeringen, ble det en ny runde med klokka i dag. Men, først fri ved fot en 20 minutters tur til treningsplassen.

I dag var frøkna 100% trygg på hva hun skulle gjøre. Og selv om jeg kasta både til høyre og venstre etter å ha kasta den bakover, var hun ikke i tvil når jeg kommanderte “ut”. jeg tok med noen til høyre og venstre også, og det gikk også suverent.

Men, det er klart dette er en øvelse, som hunden kan lære seg. Det blir selvsagt vanskeligere i en reell situasjon, så jeg påstår ikke at hun er dirigerbar eller noe sånt. Men, hun skjønner mer og mer!

Fot hjem igjen, og det gikk nesten bra. Men, så møtte vi en familie nye landsmenn med sykler på gangstien. Jeg tenkte at nå skulle jeg IKKE ta Carmen i bånd - det blir jo et oppstressende signal det også. Hvis bare hele familien hadde gjort som førstemann og trilla sykkelen forbi hadde det vært helt greit. De brød ikke Carmen seg om, så lenge hun fikk pølse for å gå på plass. MEN, jenta på ca 9 år ble stående igjen der uten å røre seg var skummel. Og selv om jeg stoppa med Carmen og prøvde å snu litt på oss, så syntes Carmen det var noe veldig muffens med dette mennesket som bare stod der borte og glodde. Så hun tok noen jump bortover stien og sa ifra med grov røst.

Huff, så flaut. Heldigvis lot hun seg greit kalle inn. Og omsider skjønte barnet at det lureste var å passere.

23.02 Onsdag og tredemølle

Dagens første bilde har jeg "stjålet" fra bloggen til Tina; - siden hun tok noen bilder på ondag.

Ja, det hører med til onsdagen å ta en tur på senteret og la Carmen bruke både fysiske og mentale krefter på tredemølla.

I dag fikk vi en ekstra utfordring, siden labradorhannen Mio med eier ble med inn for å observere oss litt. Mio syntes godbitene Carmen fikk i belønning for å gå på tredemølla var interessante. Og Carmen syntes selvsagt Mio var interessant. Men, de var flinke begge to!.

Det ble en halvtime i dag, kun avbrutt av én pause. Fortsatt holder vi oss på maks 10 km/t. Så løpe ordenlig gjør hun ikke, med er oppe i rask gange. I dag prøvde vi forresten med tredemølla stilt i oppoverbakke, så det ble jo ekstra tungt for henne. Som forrige gang virka hun opptatt av framdriften og det at hun bevega seg. Hun var slett ikke bare opptatt av godbiten.

Etterpå slappa vi av litt ute i hallen på senteret. Carmen fikk rett og slett øve på å ligge i fanget og ta det med ro.

22.02 Gode, gamle klokka

Ja, hvordan var det igjen - det med å skjønne forskjell på “ut”, “høyre” og “venstre”? Det er jo dit vi skal, Carmen og jeg, at uansett hvor lang avstand det er mellom oss, så skal jeg kunne styre henne dit jeg vil.

Og da må hun for det første ønske å samarbeide (og det gjør hun!). Og så må hun skjønne kommandoene. Og det var det siste jeg tenkte jeg måtte gjøre litt med i ettermiddag.

Som tidligere fortalt har jeg funnet en glimrende treningsplass. Tenk, der er det alltid måka. Det er nærmest “inngjerda” av snø. Det er ingen andre der. Og det er i gangavstand fra heimen.

I dag gikk Carmen stort sett fot løs både fram og tilbake. Hun gikk skikkelig fint fot. Riktignok er hun veldig “lav” når jeg tar på meg den bestemte minen og marsjerer av gårde, men det er vel det at hun kommer i en sinnsstemning av å være underdanig eller noe sånt. Calm and submissive? (i følge Cesar)

Så var det klokka, da. Til dere som kanskje ikke er så “bevandret” i retrieverapporteringens verden, så dreier det seg altså om å dirigere hunden til høyre, til venstre og bakover. Dette kan en trene ved å plassere hunden i midten på en imaginær urskive. Og så kaste eller legge ut dummyer kl 09, kl 12 og kl 03. Selv står en plassert på kl 06 og kommanderer hunden i ønsket retning.

Selvsagt er det da en forutsetning at hunden på forhånd er blitt trent i alle de tre retningene, før en setter det sammen. Høyre og venstre er gjerne ikke så vanskelig som bakover. Når hunden sitter med fronten mot fører, og har en fristelse samme hvilken vei den snur seg, skal den jo likevel snu seg ordentlig rundt og fortsette vekk fra fører for å finne den bak.

Vel, noe krøll ble det vel på treningen idag. Hadde en følelse av at vi var litt rustne, både Carmen og jeg. For øvrig bestemte jeg meg brått for å endre kommandoord på bakoverkommandoen fra “gå” som jeg ellers bruker på å sende henne ut fra meg, til “ut”. Og dette med ganske skarp og lys stemme. For å prøve å skille det fra alt annet, virkelig motivere henne til å snu rundt 180 grader.

Etterpå gikk vi altså fot tilbake.

21.02 For langt til venstre?

Ja, det var disse sidedirrigeringene. Ikke lett. I dag hadde jeg gjort oppgaven for vanskelig. For én ting er å løpe rett fram, stoppe, for så å gå til siden. Men, dummyen må ikke ligge FOR langt unna, - da blir det kaos i lille hundehjernen.

Momentlæren tilsier vel da at vi må ta noen flere runder med til siden, og fortsette lengre i sideretningen. Før vi altså setter det sammen til en hel øvelse.

For øvrig har jeg funnet et fint treningssted - et snødeponi. Der er det jo en stor åpen plass, med digre snøhauger i ytterkantene. Kjempefint å trene dirigering på. Også ligger det i passe avstand, slik at det kan bli en fin spasertur å trene fot på både fram og tilbake.

Carmen gikk løs fot på store deler av turen i dag. Det går kjempefint, så lenge vi ikke møter hunder. Folk er ikke noe problem å passere. Hunder er altså litt verre, så da er det sikrest å koble henne.

20.02 Snø-trim

"Er du snart ferdig med å gjemme den derre dummyen, eller?"

Ja, en kan jo slippe opp for fantasi når verden er snødekt og elendet bare varer og varer. I dag var det for øvrig en flott vinterdag, med rundt 10 minus og sol fra skyfri himmel.

Jeg tok med Carmen bort på jordet i nærheten av skiløypa og tråkka ut i dypsnøen. Det ble jammen meg trim både for tobent og firbent. Carmen fikk bakse rundt i snøen som hun ville. Så trente vi litt stoppsignal.

Etterpå tok vi en liten økt med fremmadsending, stopp og til venstre. Da ble jeg imponert over veslefrøkna. Hun visste hvor den var, så hun tok et lite byks til siden etter at jeg hadde blåst stopp. Men, så stoppa hun faktisk, så på meg, og så på dummyen, og avventa videre beskjed. Selvbeherskelse, altså. Bra, Carmen!

19.02 Vin-og-hund-kveld

Utrolig fint å bo i gangavstand til hundekompis/venninne. Også så kjekt at hun inviterte en haug med “hundedamer” på middag. Da var det jo bare å ta med hunden (og vinen) og spasere bort!

6 damer og 5 hunder var vi. Og hadde alle tatt med seg alle hundene sine hadde det vel vært over 10 stk. Carmen syntes det var helt topp med et par Schäfere, en Setter og en Golden. Hun hadde selvsagt lyst til å leke og herje, men stort sett var hun flink til å forholde seg rolig.

Hva vi snakka om? Hund, selvsagt. Treningsmetoder, filosofi, klikkertrening, Cesar osv osv. Til langt på natt. Så var det bare å tusle hjem i nesten 20 blå og fullmåne. En utrolig koselig og flott kveld!

18.02 Mest høyre

Som tenkt, så gjort, etter gårsdagens tanker om sidedirigering. Dagens treningsøkt forsøkte jeg å få til sånn at jeg plukka ut sidedirigeringsmomentet spesielt. Prøvde å legge fra meg dummy diskret, kaste en som forstyrrelse og sidedirigere henne til den hun ikke hadde sett. Sendte henne kun til høyre mange ganger på rad.

Dvs. hun skjønner nok at jeg slipper den ned; - observant, den lille frøkna.

Prøvde også å kaste en til hver side, skrått foran henne. Sitt og bli, og jeg passerte “linja” dummyene lå på og gikk enda lengre unna. Så kalte jeg inn og blåste stopp. Prøvde så å sende henne til den hun IKKE var oppmerksom på. Og det gikk fint. Hun gjorde som hun fikk beskjed om hver gang.

17.02 Vinteraktiviseringsdag

Det var vinteraktiviseringsdag på jobben i dag; - noen fordeler er det jo med å jobbe i staten. Ut på tur; - ski for de som ville det, og fottur for de som ville det. Noen som har problemer med å gjette hva jeg valgte?

Jeg gikk selvsagt på bena. Det var artig å observere Carmens kroppsholdning og uttrykk når hun så skiløperne dra av gårde. Hun ble spent som en fjær, med veldig lang hals og intenst blikk. Helt tydelig at hun forbinder skigåere med at hun skal få løpe i full fart.

Vel, sånn ble det altså ikke i dag. Carmen gikk hovedsakelig i bånd, Men, innimellom fikk hun gå fot løs. Bra trenging midt i en flokk med for henne fremmede mennesker. Fotturen vår hadde løype bortom UMB, og da fikk Carmen prøvd seg på “fremmadsending på tapt vante”. Måtte blåse stopp og søk til venstre. Gikk så fint, så!

På ettermiddagen tok vi en økt med fot og sidedirigering. Det som er åpenbart er at det er dette med sidedirigering som er svakeste momentet nå. På avstand har det lett for å bli tull hvis jeg må dirigere henne til siden. Så, det må vi rett og slett trene separat på.

15.-16.02 Hotell og hundehotell

Bildene er det Kari som har tatt - av hele flokken. Håper det er greit at jeg har stjålet dem til bloggen, Kari:-)

Jeg er heldig som har gode venner som kan passe Carmen. Denne gangen kunne jeg nok hatt henne med meg på hotellet der jeg var på kurs, men jeg unna henne et par dager i skiskolen. Dermed ble det camp Visterwood og Kari og flokken på Carmen.

Da jeg henta henne fikk jeg høre at hun hadde fått en mils tur både mandag og tirsdag. Og at hun som vanlig var veldig grei å passe. Hun hadde visst også vært kjapp med å mase om å få komme inn fra hagen. Interessant observasjon. Hos meg er hun jo ikke vant med å være ute i hagen så lenge av gangen uten meg.

Ellers kunne Kari fortelle at hun hadde tatt en tøypose-økt med Ida og Carmen. Så fikk de vente på tur til å apportere. Det hadde visst gått helt glimrende! Mmm. Fristende å ha to hunder, ja!

14.02 Hjelpeinstruktør på valpekurs 6, og siste gang

Siden den tobente skal av gårde på kurs et par dager var jeg så heldig nok en gang å få plassere Carmen hos Kari. Dermed blir det et par-tre dager med skiskole og flokkliv på Carmen. Jeg vet jo at hun vil få det helt storveis, selv om jeg selvsagt kommer til å savne henne.

På kvelden var det siste kurskveld for valpekurset jeg har vært hjelpeinstruktør på. Dermed er halvparten av praksiskravet gjennomført.

Etter litt innledende prat om erfaringer siden sist, og litt kontakt/gå pent i bånd trening, arrangerte vi en liten konkurranse. Det var den føreren som gjorde den beste innsatsen som vant. Oppgavene var en innkallingsøvelse ute. Inne var det en liten bane med en sitt, gå pent i bånd og et par agilityhinder.

Det har vært veldig moro å være med på dette kurset. Flink instruktør, flinke og veldig hyggelige eiere og hunder. Gøy å følge valper. Og gøy at flere av dem kommer tilbake på grunnkurset jeg skal følge fra mars.

13.02 Teoridag 6 på Instruktør trinn 1

Siste kursdag i dag. Neste gang vi møtes er det eksamen - grøss!

I dag fortsatte vi med å lage kursopplegg. Og la det fram som en powerpoint presentasjon for den andre gruppa. Veldig lærerikt og noen som var til ettertanke ift. Kurset vi skal i gang med i Østfold i mars. Mye jobb å lage kurs!

Utdeling av eksamensoppgaver. Det var fire forskjellige; Sitt, Dekk, Innkalling og Stå. Jeg fikk dekk. Skal altså lage et teoriopplegg på 5 minutter og praktisk opplegg på 10 minutter.

Hjem og teste ut Power point!

12.02 Teoridag 5 på Instruktør trinn 1

Så var vi i gang med siste helgen på instruktør trinn 1 kurset. Vi begynte med å snakke om momentlære i dag.

Ganske tunge greier, MEN veldig spennende også - mtp å sette dette med retrieverjakt trening inn i “skjema”. Jeg fikk prøvd meg på å tegne og forklare for de andre - alle momentene i utsending med stopp og send til høyre og søk. Skikkelig mange momenter! Ikke rart noe kan gå galt underveis!

Med fare for å høres veldig selvtilfreds ut, så må jeg si at jeg nok en gang tekte at dette med retrieverjakt jammen er kompliserte greier. Sammenligna med jakt med stående fuglehunder er det jo virkelig en sportsgren. Her er det ikke snakk om bare å slippe hunden løs og håpe den finner fugl, nei. Her er det finstemt samarbeid hvor vanskelige oppgaver virkelig ikke lar seg løse uten at man fungerer som et team.

Vi hadde en liten tur ute med møtesituasjoner mellom hundene før lunsj, - også observerte vi språk og signaler. For øvrig var det nærmere minus 25 da vi kom til Kjeller i dag! Muligens noe mildere midt på dagen. Skrekk og gru!

På ettermiddagen ble vi delt i to grupper og skulle begynne på å lage et opplegg for et kurs. Jeg havne på en gruppe med førere som driver med agility, bruks, stående fuglehundjakt og altså retrieverjakt. Hm. Hvordan enes om type kurs?? Min gruppe valgte å lage noe for hverdagslydighetskurs. Artig!

11.02 SNØ!

Jaha, så var verden nok en gang full av snø og i ferd med å bli kaldere. Tok en tur med Carmen til gamle trakter i dag - skogen der jeg gikk mye med Betty i sin tid. Fant den delen av skogen som ikke har skiløype. Med Carmen parkert i bilen gikk det fint å legge ut en skjult dummy.

Gikk også fint å sende henne ut. Det vanskelige er jo stoppen der ute - å få trent den på en sånn måte at hun ikke blir usikker i utsendingen.

Etterpå gikk vi langs jernbaneveien vår. Rakk litt fotografering før lyset forsvant helt. Det er virkelig godt at det begynner å bli litt dagslys også på ettermiddagen etter en kommer hjem fra jobben.

Fot? Ja, det trente vi i dag også. Prøvde å få til at hun aldri gikk fra fot direkte til fri. Tok turen innom pent i kobbel, så koble løs og hopp og lek.

10.02 Tiddelibomoghuttemegtu

Ja, så har det kommet MENGDER med snø, da. Våt, tung snø. Dermed måtte jeg til pers og måke hagen i dag - må jo unngå at gjerdet mister funksjonen som gjerde.

Mens jeg holdt på med måkingen kom nabogutten på 3 år tuslende. Carmen blir dessverre litt småvill av dette med små barn helt inntil gjerdet hennes.

Men, det som er så flott med denne lille gutten er at han finnes ikke redd hunden. Og han oppfører sg SÅ riktig. Han stopper ikke og nistirrer på henne. Han prater med meg, leker litt i snøen osv. Dermed klarer Carmen bedre å roe seg. Så også i går. Han kom med den lille spaden sin og måkte litt på utsiden av gjerdet. Klatra opp i en diger snøhaug og kasta litt snø utover. Og da satt han faktisk høyere opp en Carmen. Hun ble kulere og kulere og til slutt så det helt greit ut at gutten var 1-2 meter fra henne, på andre siden av gjerdet.

Er helt sikker på Carmen kunne blitt bestekompis med denne treåringen hvis jeg hadde fått lånt ham litt. Hun takler jo barn bare hun blir kjent med dem, men hun klarer liksom ikke å generalisere så godt. Det er litt å begynne på nytt hver gang.

Ettermiddagsturen gikk i nabolaget. Noen av gang/sykkelstiene er litt sikrere enn de pleier å være siden det er ganske høye brøytekanter mellom bilveien og gagn/sykkelstien. Dermed tok jeg mer sjanse på å la Carmen være løs. Fortsatte ideen om kobbel-pent i bånd og løs-fot. Dessuten fikk Carmen prøvd seg på et par fremmadsendinger.

09.02 Tredemølla igjen

Sist Carmen var på tredemølla var visst før jul, så jeg var spent på hvordan det ville gå i dag. Men, du verden, veslefrøkna var kjempeflink.

Selvsagt er hun interessert i godbiter, det er hun jo alltid. MEN, i lange perioder, vi snakker minutt eller to, så kunne hun faktisk være opptatt av at hun skulle framover. Farta var vel maks 11-12 km eller noe sånt, så vi snakker rask gange. Har enda ikke fått henne ordentlig opp i trav.

Jeg mistenker at all skigåingen og erfaringen med å få løpe har gjort at hun tenker at å løpe er kult. Og at hun fikk en slags assosiasjon til fart av å være på tredemølla.

Etterpå ble det litt rotrenning på senteret - altså at Carmen bare lå på gulvet og slappa av mens mye foregikk rundt med andre hunder, bjeffing osv.

08.02 Fremmadsending på skjult

Gårsdagens “oppdagelse” av UMB som treningsområde resulterte i ny tur dit i dag. Fant ut at jeg skulle teste dette med utsending og gikk til et for Carmen helt nytt sted. Smøg diskret ned en dummy og fortsatte langt bortover stien. Snudde og sendte henne ut. Det var helt problemfritt, men kan nok tenke meg det hjelper henne at vi først har gått bortover stien, og deretter snur.

Så gjorde jeg øvelsen litt vanskeligere ved å få lagt dummyen inn i noen busker. Dette sånn at jeg ble nødt til å stoppe henne der ute og få henne til å søke til siden. På første forsøket, så stoppa hun ikke umiddelbart, så jeg tok i litt. Det ble for mye for frøkna, så hun kom løpende hjem. Myk skapning, den hunden!

Vi prøvde igjen. Hun stoppa og fikk mengder med skryt. Særlig fordi jeg så på henne at hun hadde oppdaga dummyen, og likevel stoppa. Flinke Carmen! Gjentok dette én gang, før vi gav oss med apporteringen.

Resten av økta ble trening på fot og gå pent.

07.02 Hjelpeinstruktør på valpekurs 5

Om ikke annet krokus inne - vår!

Med både lørdagens cup og gårsdagens trening friskt i minne, var dagens fokusområde “fot”. Carmen og jeg rakk en økt før valpekurset på senteret.

Vi tok turen til de store områdene på UMB. Lite biler, og mange oppmåka gangveier og større plasser og parkeringsplasser. Helt ypperlig, med andre ord. Greia i dag var å skille mellom med og uten kobbel. Jeg kommanderte ikke fot så lange hun gikk i kobbel, og skilte veldig på hvordan hun skulle gå, enten pent i kobbel eller fot løs.

Selv om det ikke var mer enn en halvtime av denne type trening, så det ut som hun ble ganske sliten av det, faktisk.

Så var det ny runde med valpekurs, og Carmen fikk som vanlig ligge i buret sitt på senteret. I dag fikk vi trent ute, på både innkalling og gå pent i bånd. Synes alle valpene var veldig flinke på innkalling, selv om vi medhjelperne la inn forstyrrelser.

06.02 Endelig skiskole igjen!

Det var ikke til å motstå - dagens tilbud til Carmen om skiskolen. Dermed ble det 1 mils tur på den spretne frøkna. Og det gikk visst skrekkelig fort - i hvert fall i begynnelsen før hun hadde brent alt kruttet.

Så var det bare å plukke henne opp ferdig fysisk trent, da - før dagens fellestrening i jakt. Utrolig kult med 11 ekvipasjer på trening, også noen det var lenge siden jeg hadde sett, samt en langveisfarer. Skikkelig verdifullt å være del av en treningsgjeng. Må være kjipt for de som ikke har noen å trene sammen med!

Vi la ut områder og sendte tilbake motdem. Hundene fikk være med å se på at det ble lagt ut eller ikke, alt etter nivå. Delte oss litt inn i grupper og holdt på i forskjellige deler av jordene og siv-områdene.

Carmen fikk ikke så veldig vanskelige apporteringsoppgaver. Hun ble bare sendt tilbake til, for henne, kjente områder. Og fikk et par apporter med dummykaster. Det vanskeligste for henne i dag var å gå pent fot. Ikke at hun har noe tendens til knalling eller noe sånt. Og tyst var hun også. Men, hun har det for travelt og er litt for svimete rundt føttene. Så, der må vi bare fortsette å trene. Det kan hende noe av “greia” er å bli flinkere til å skille på med og uten kobbel, ikke på jobb, - og på jobb, ut fra kobbelet? Det er jo en del som praktiserer det. Ta av kobbelet blir et signal til hunden om at nå må du gå vakkert fot og være oppmerksom.

Videre fra jakttrening var det av gårde til tredje post på programmet - hyggelig middagsbesøk i Oslo. Carmen oppførte seg som en liten engel hjemme hos paret med den digre blandingshunden. Carmen har hilst på store Birk tidligere, og syntes også denne kvelden at han var en sjarmerende herremann. Hun hadde veldig respekt for ham, men prøvde også å få i gang noe lek. Morsomt å observere de to hundene kommunisere.

05.02 Jaktcup Post 1

Jeg vil bare presisere at det var ikke MIN idé! Jeg skulle liksom gå første posten i årets jaktcup i åpen klasse, jeg. Få mange poeng, vinne sjokolade osv. Jeg hadde lest på posten og forberedt Carmen og meg selv ved passende trening. Følte meg ganske avslappa og selvsikker og tenkte at dette skulle nok gå fint.

Så møtte jeg opp da, og fikk bestemt beskjed om å innfinne meg i eliteklasse. Hmrfgh! At det var bare tull for Carmen og meg å gå i Åpen klassen, og at det ville bli så kjedelig i løpet av året..

Ja, altså for å starte med starten. Først gikk Blåbær, og så Åpen klasse. I motsetning til første cupdag i fjor, var det jo rent mildt. Rundt 0 mot fjorårets drøye 10 minus. 23 deltagere var vi til sammen i dag, og mange flinke ekvipasjer. Særlig i blåbærklassen, synes jeg det var mye imponerende innsats.

Vel, så var det Eliteklassen, da. Carmen var den eneste av de 6 deltagerne som var under 2 år, og hun var 8 måneder yngre enn den nest yngste deltageren. Oppgaven i dag var å gå på linje, stoppe når det ble kasta dummier. Ingen hunder skulle apportere. Vi tobente skulle hente to hver.

Carmen var knepp tyst og hadde absolutt ingen knallingstendens. MEN, det var verre med å gå fot. Hun var temmelig urolig rundt føttene, og sensa helt åpenbart at jeg var stressa Den tobente ble rett og slett så nervøs av å være i Elite at den firbente ble VELDIG spretten! Carmen levde opp til sitt tilnavn ”Himmelsprettkråka” og tok noen enorme byks i været ved siden av mitt venstre øre.

Tja - 6 poeng blir det liksom ikke mye premie av! Den opprinnelige planen om å sanke poeng i Åpen klasse er erstattet av en plan om å få trent i en ”skarp” setting med tanke på start i B-prøve. Ta cupen som trening, rett og slett.

Også må jeg innrømme at jeg ikke har turt å lese på hva som kommer i de neste postene i Elite enda.

04.02 Middagsgjest

Jeg gleder meg stadig over å ha mange gode venner, som både kommer på besøk til meg, og som jeg kan besøke. Godt å leve et sosialt liv!

Og Carmen synes også det er hyggelig med besøk - det er helt tydelig. Riktignok kan hun vise litt usikkerhet med det samme folk kommer, men det går veldig fort over.

Kveldens gjest fikk oppleve en nysgjerrig og kontaktsøkende Carmen, som ganske raskt slappa totalt av.

03.02 Brodder

Det var jo bare å innse at det halve paret med billige brodder jeg hadde på ingen måte holdt mål til det føret vi har om dagen.

Av gårde og kjøpe nye brodder, altså. Og det ble Yaktrax Pro - et konsept uten pigger, men med metallspiraler på kryss og tvers. Og ikke minst MED festeanordning med borrelås på oversiden av foten, sånn at de ikke faller av.

På vei fra bilen og over tunet mot inngangen min var det faktisk så glatt at jeg fikk bruk for broddene som var med i sekken min. Underlaget var blitt helt umulig i løpet av dagen. Vel, på med broddene 8 meter fra inngangsdøra, altså.. Jammen bra jeg hadde broddene for hånda, hvis ikke måtte jeg vel ha krøpet de siste meterne!

Ut på tur med hunden. Godt å kunne gå uten å være livredd for hvert skritt man tar. Og med brodder uten pigger behøver en heller ikke være så redd for å tråkka på hunden.

Carmen synes vel treningen er fryktelig kjedelig om dagen. Den består i at hun sitter eller går fot, jeg kaster og jeg henter alle dummier. På lørdag er det jo oppstart på jaktcupen. Og første post i åpen klasse er fot og sitt og bli. Ingen apportering. Dermed fant jeg ut at det kunne være greit å bruke de siste dagene før cupen på å trene på ikke å apportere!

02.02 Regn, vind og hålke

Jeg trodde jeg hadde ramsa opp alt som var av elende med vinteren i går, jeg, men jammen fikk vi enda et par varianter i dag - regn og vind. Gjett om det gjør underlaget enda mer håpløst å gå på…

Det ble en kort tur på Carmen i dag - med en treningsøkt på fotballbanen - stadga mens jeg kasta og henta selv.

På vei hjem fikk Carmen hilse på Rottweileren i nabolaget - han som er like gammel som Carmen, og sikkert over dobbelt så tung. Det er så snodig - Carmen er så begeistra for den hunden. Hun utagerer aldri på ham, gjenkjenner han tydeligvis på lang avstand.

I dag smiska hun noe voldsomt når hun fikk komme bort, slikka ham rundt munnen og spratt rundt i lekeinvitter. Samtidig var det tydelig at det var litt småskummelt, for plutselig kom hun med neon små hyl og for unna. Snakk om ertekrok!

01.02 Fire uker igjen!

I dag er det 4 uker igjen - til første mars; - min erklærte start på våren. Nå er det bare om å gjøre å bli ferdig med drittmåneden februar. Heldigvis er den kort.

For meg er vinteren en laaaang lidelseshistorie, så det er et stort poeng å dele opp elendet i delmål. Først er det om å gjøre å overleve til jul/nyttår. Så er det om å gjøre å overleve til første mars. Og når første mars kommer, så er våren innen rekkevidde. Det er altså oppdelingen som er poenget, og ikke akkurat HVA slags vær det blir første mars.

Det var en som prøvde å ”roe meg ned” her om dagen ved å sende meg et bilde av trening fra midten av mars i fjor - med masse snø. Hun mente liksom at vår og vår første mars - hallo, vinteren er vel ikke slutt da?! Men, hun hadde ikke skjønt poenget med nedtelling….

Det blir jo omtrent som å være på en lang joggetur, og føle seg sliten. Da hjelper det ikke så mye å tenke på hele den lange veien en har igjen. En langt bedre strategi er å sikte på et punkt og løpe dit først. Så, sikte på et nytt punkt osv. Rett og slett en mental øvelse for å holde motet oppe gjennom noe som tar tid å bli ferdig med, altså. Og i dette tilfelle - vinteren.

Jeg mistrives med alt som hører vinteren til, jeg da - mørke, kulde, snø, is, skraping, måking, hålke. De gode nyhetene nå er at dagen er ca 2 timer lengre her hos oss, noe som merkes godt. Dager med varmegrader har vi også hatt. Og lite snø i det siste. MEN, masse grusom is som er livsfarlig å gå på... Hadde jeg ikke hatt slekt og venner her østpå, så hadde jeg emigrert til Stavanger eller Bergen!

Og - jo da, broddene har vært tatt fram. Og som vanlig klarer jeg ikke å få med begge hjem fra tur… kan hende det er noe galt med kvaliteten på dem.

Vel, det ble ettermiddagstur på Carmen og meg. Fot til treningsstedet vårt. Der ble det mye sitt og bli, og stadga på kast. Ingen apportering i dag heller. Og så var det masse folk ute i dag, både på veien der vi var og i skiløypa som går rett forbi. Så det ble trening på at Carmen skulle ha kontakt med meg, tross forstyrrelser.