Tilbake til leilighetslivet etter en uke til fjells.Jeg har tenkt en del på det med håndtegn og i hvilken grad Carmen oppfatter at jeg peker på noe. Betty var jo et naturtalent når det gjaldt å forstå at det var verdt å være oppmerksom utover når jeg pekte. Hun fulgte retningsanvisninger nærmest ”av seg selv” nesten fra jeg fikk henne. Carmen har tidligere bare vært opptatt av meg og hendene mine hvis jeg har pekt på noe. Derfor fant jeg ut at jeg ville prøve å lære henne at det er lov å gå vekk fra meg når jeg ber henne om det, og at det er viktig informasjon når jeg peker utover.
Jeg utstyrte meg derfor med en matskål og noen pølsebiter og gikk ut i skogen med henne. Satte henne fra meg på stien og gikk i en bue inn i skogen, ut på stien igjen og satte skåla med pølsebiten noen meter foran henne på stien. Tilbake og pekte og sa ”ut”. Det skjønte hun jo, men jeg observerte at jeg måtte si ”ut” veldig ”mykt”, ikke UT, for da trodde hun det var noe galt. For øvrig var hun fantastisk flink til å bli der jeg satte henne til jeg hadde gjort klar skåla.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar