06.07.09 Carmen har blitt 12 uker

I dag er Carmen 16 uker og det er tid for litt oppsummering. Hun er ikke en bitteliten valp lenger. Hun veier over 3 kg mer enn da jeg henta henne. Hun løper nå så fort at hun fint kan løpe fra meg hvis hun vil det. Hun er renslig, noe hun i grunn har vært fra starten av. Hun er nå ”nede i” 10-12 ganger med tissing per dag, mot 15-30 de første dagene. Det virker som hun har en veldig god av og på bryter. Flink til å slappe av i fanget, bundet opp, i bur og i bil. Hun har vist at hun kan svømme og hun blir mer og mer miljøsterk. Hun forstår sitt og bli og innkalling. På tur følger hun meg og går ofte pent på min venstre side (fordi jeg bare belønner når hun går der, i tillegg til når hun sitter rolig foran meg). Hun sover ofte hele natta gjennom. Fra begynnelsen av har hun vært sånn at hun ikke ødelegger noe, i motsetning til de to forrige labradorene jeg har hatt. En myk og god valp, som enkelt lar seg irettesette. Samtidig er hun et fyrverkeri av energi og fart. En hund som passer meg perfekt. Er så glad for at Anita valgte akkurat Carmen til meg!
På morgentur med Carmen i dag traff vi noen nye landsmenn - mor med sønn i førskolealder. Gutten syntes Carmen var veldig spennende, men også skummel. Da jeg spurte om han ville hilse på henne svarte han ”nei - hun bitel!”. Jeg forsikra at det gjorde hun ikke. Tvert imot slikka hun på hånda hans da hun fikk sjansen. Jeg samler på positive opplevelser med unger for Carmen. Vil ikke ha den usikkerheten som Betty hadde når det gjaldt barn.

Jeg har gått over til å bruk pølse og kjøttboller på innkallingstrening, og ikke tørrfor. Jeg behøver vel ikke å fortelle at det går enda bedre enn før. Uansett hva hun er opptatt med kommer hun som et lyn når hun hører fløyta. Jeg måtte le da jeg gikk tom for pølsebiter og bare hadde tørrfor å gi henne. Hun rett og slett spytta det ut - og så nærmest fornærma på meg!
Vi prøvde spor på alvor i dag. Kjørte bort på de store gressplenene på universitetet (det er jo helt folketomt der nå i ferien). Parkerte bilen og la spor med pølsebiter. Ut med Carmen og på med den fine røde spor ”vesten” hennes. Hun slo på nesa for alvor og syntes det var helt topp. Ville selvsagt fortsette selv om det var slutt på sporet. Neste gang kan jeg prøve meg med litt lenger avstand mellom godbitene.

På kvelden tok jeg med Carmen på en dyreklinikk og fikk vaksinert henne. Selvsagt kunne jeg gjort det selv, men vil ikke at hun skal ha noen negative erfaringer med meg når hun er så liten for det første. For det andre synes jeg det er greit at hun får erfaring med å være på klinikk og at andre håndterer henne. Veterinæren og assistenten kunne ikke få fullrost hvor fin hun var. Hun var jo trygg og grei uten å være bardus, Gikk rundt og undersøkte. Satt fint og venta på vekta - som for øvrig viste 7,4 kg. De er jo selvsagt vant til litt av hvert når det gjelder valper og lurte på om hun alltid var så rolig. Det er hun jo ikke. Men, hun er veldig rolig når det trengs!