Timian
Ida
Brime
Augusta
Carmen med Jos og Winner
Kari og jeg delte hytte. Begge hundene til Kari var kjempegreie med Carmen, særlig Emma utviste et hav av tålmodighet med den lille pøbelen. Selv om Carmen dro i halen hennes, bet i ørene og kasta seg over hodet hennes, ble Emma bare liggende på gulvet uten å ta igjen.
Kursopplegget var slik at instruktøren delte gruppa i to, og kjørte halve dagen på hver gjeng. Så kunne en jo selvsagt stille opp og se på den andre gjengen. Jeg var hovedsakelig med Kari sin gruppe som hadde den danske instruktøren Johnny. Vi strevde nok litt med å skjønne hva han sa i starten, men det kom seg etter hvert. Carmen lå hovedsakelig i bilen. Det var så surt og kaldt at hun bare skalv og frøs de få gangene jeg prøvde å ta henne ut de første dagene. Dessuten var det jo greit for henne å få litt søvn, det ble mange opplevelser ellers på dagen.
Vi satte opp ”valpegrinda” på plenen utenfor leiligheten vår og både Carmen og to andre valper fikk leke litt oppi der. Carmen traff altså labradorhannen Jos og flathannen Winner - på omtrent samme alder og størrelse. Carmen var faktisk litt av et råskinn til å leke med dem.
Ellers fikk jeg selvsagt trent litt med Carmen også. Det var jo en gyllen anledning til å trene både fot, sitt og bli og innkalling med masse forstyrrelser rundt. Vi var stadig ute og gikk rundt hyttene - hun løs med lina si på slep. Hun er jo bare helt utrolig til å følge meg, og det skal lite til for å få henne til meg hvis hun kommer for langt unna. Hun fikk også hilst en del på barn, fremmede mennesker, valper og voksne hunder.
I tillegg la jeg 2 spor for henne, og fikk hjelp av Kari til å se på hvordan hun gikk. Med litt kyndig veiledning la jeg sporene på en bedre måte enn før, og Carmen var bare helt suveren! Det gikk i det hele tatt mye bedre enn det har gjort før. Kari minte meg på hvor viktig det er med medvind i starten. Det første sporet hun hjalp meg med la jeg bare rett fram så langt godbitene (oppbløtte forkuler) rakk. Pinne la jeg bare ved sporslutt, og belønna med pølse når hun kom med pinnen. Da jeg skulle legge det andre sporet hadde jeg bløtt opp hele lunsjen hennes og hadde dermed mange godbiter. Det ble et litt lengre spor, kanskje for langt, men hun klarte det fint. Her ble jeg også nødt til å legge inn en vinkel, siden jeg gikk rett på en dam. Hun brukte litt tid, men fant veien videre. Og da hun tok ferten av pinnen ved sporslutt ble hun kjempeivrig. Halen og hele kroppen viste stor forventning - hun tenkte nok PØLSE! Også henta hun pinnen til meg flere ganger og fikk mange pølsebiter. Jeg vet ikke om jeg kommer til å konkurrere i bruksspor noen gang, men det er i alle fall fin trening på konsentrasjon, søk og utholdenhet.
Augusta
Carmen med Jos og Winner
Jeg har hatt en fantastisk uke i Hemsedal! Opprinnelig hadde jeg meldt meg på jaktkurset med Betty. Også syntes jeg det var trasig ikke å skulle dra selv om hun ble avliva. Derfor altså - til Hemsedal på hundeferie, som observatør på kurs og med masse miljøtrening for Carmen. Det var litt ymse vær. Mandag regna det hele dagen, tirsdag var det vel noen regnepauser, men desto mer vind. Mot slutten av uka hadde vi til og med sol. Handla fikk jeg gjort også - masse dummyer fra Afterdog (bestilt av dem på forhånd siden de skulle være med på kurset) og picking up vest fra Hundsystrarna (som hadde med seg ”hele butikken” på kurs).
MEN, det var mye vanskelige fotograferingsforhold, så dere får ha fotografen unnskyldt…. Svarte hunder i stor fart og med dårlig lys - nesten umulig å få skarpe bilder. Jeg tok altså en del bilder, noe som gjorde at jeg var sysselsatt i timevis på kveldene med å føre over bildene til PC, slette de dårlige, sortere i mapper på de forskjellige ekvipasjene osv. Utrolig tidkrevende. Jeg lager mapper på Picasa nettalbum, http://picasaweb.google.com/saritawinsevik så kan de som ønsker det bare kopiere!
Kari og jeg delte hytte. Begge hundene til Kari var kjempegreie med Carmen, særlig Emma utviste et hav av tålmodighet med den lille pøbelen. Selv om Carmen dro i halen hennes, bet i ørene og kasta seg over hodet hennes, ble Emma bare liggende på gulvet uten å ta igjen.
Kursopplegget var slik at instruktøren delte gruppa i to, og kjørte halve dagen på hver gjeng. Så kunne en jo selvsagt stille opp og se på den andre gjengen. Jeg var hovedsakelig med Kari sin gruppe som hadde den danske instruktøren Johnny. Vi strevde nok litt med å skjønne hva han sa i starten, men det kom seg etter hvert. Carmen lå hovedsakelig i bilen. Det var så surt og kaldt at hun bare skalv og frøs de få gangene jeg prøvde å ta henne ut de første dagene. Dessuten var det jo greit for henne å få litt søvn, det ble mange opplevelser ellers på dagen.
Vi satte opp ”valpegrinda” på plenen utenfor leiligheten vår og både Carmen og to andre valper fikk leke litt oppi der. Carmen traff altså labradorhannen Jos og flathannen Winner - på omtrent samme alder og størrelse. Carmen var faktisk litt av et råskinn til å leke med dem.
Ellers fikk jeg selvsagt trent litt med Carmen også. Det var jo en gyllen anledning til å trene både fot, sitt og bli og innkalling med masse forstyrrelser rundt. Vi var stadig ute og gikk rundt hyttene - hun løs med lina si på slep. Hun er jo bare helt utrolig til å følge meg, og det skal lite til for å få henne til meg hvis hun kommer for langt unna. Hun fikk også hilst en del på barn, fremmede mennesker, valper og voksne hunder.
I tillegg la jeg 2 spor for henne, og fikk hjelp av Kari til å se på hvordan hun gikk. Med litt kyndig veiledning la jeg sporene på en bedre måte enn før, og Carmen var bare helt suveren! Det gikk i det hele tatt mye bedre enn det har gjort før. Kari minte meg på hvor viktig det er med medvind i starten. Det første sporet hun hjalp meg med la jeg bare rett fram så langt godbitene (oppbløtte forkuler) rakk. Pinne la jeg bare ved sporslutt, og belønna med pølse når hun kom med pinnen. Da jeg skulle legge det andre sporet hadde jeg bløtt opp hele lunsjen hennes og hadde dermed mange godbiter. Det ble et litt lengre spor, kanskje for langt, men hun klarte det fint. Her ble jeg også nødt til å legge inn en vinkel, siden jeg gikk rett på en dam. Hun brukte litt tid, men fant veien videre. Og da hun tok ferten av pinnen ved sporslutt ble hun kjempeivrig. Halen og hele kroppen viste stor forventning - hun tenkte nok PØLSE! Også henta hun pinnen til meg flere ganger og fikk mange pølsebiter. Jeg vet ikke om jeg kommer til å konkurrere i bruksspor noen gang, men det er i alle fall fin trening på konsentrasjon, søk og utholdenhet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar