31.07 Motivert for spor

I dag hadde vi flaks med skogturen vår - 2 minutter etter vi hadde kommet hjem satte det i gang med et voldsomt regnvær.

La et spor for Carmen i dag. Terrenget jeg fant var jo selvsagt veldig langt fra den flotte skogen vi gikk i i Hemsedal. Generelt er det jo mye ugjennomtrengelig buskas og tett granskog rundt omkring. Ellers var det vindstille da jeg la sporet, men idet vi skulle gå det, begynte det å blåse. I dag fikk jeg se effekten av at Carmen ikke har så bra matlyst for tiden (tror det er ”etterdønninger” av den 3 dagers kuren med Panacur hun nettopp har fått). Ifm kuren spiste hun dårligere enn hun har gjort de siste ukene. Vel, hun var ikke så voldsomt opptatt av godbitene i sporet som sist, og hoppa over flere av dem. MEN, det som var gøy å se var den enorme motivasjonen til å gå spor, altså selv om hun ikke var så ivrig på å finne godbitene (foret hennes).

30.07 Uvær og på besøk

Det er så deilig å ha en valp som en bare kan ta med seg bort på besøk, trygg på at det kommer til å gå helt bra! Carmen var for første gang med på et langvarig besøk i dag. Tidligere har hun bare så vidt vært innom hos faren min og ett sted til. Også har hun jo vært hos hundekompis Kari, men det regner jeg liksom ikke med som noen ”utfordring”.

Dessverre var ikke akkurat været på sitt beste i ettermiddag. Jeg hadde jo tenkt at jeg skulle vært lenge i skogen med henne, kanskje lagt et spor, aktivisert henne såpass at hun skulle være litt naturlig trøtt ved 18-tida. Men, neida, himmelens sluser åpna seg og det bare BØTTA ned med vann. Carmen og jeg var jo i skogen. Jeg i full mundur med regnklær - og hun med bare pelsen sin. Synes ikke jeg kan drive og kjøpe regndresser til henne i oppveksten….(Noen som ler, nå? Jeg HAR regndress etter Betty, som forhåpentligvis vil passe Carmen om noen måneder. Det er vel greit for en hund å slippe å bli så våt, også?!)

En ekstra effekt av dårlig vær er at det blir lite bilder, så dagens bilde er fra i går.
Ja, som sagt gikk vi i skogen. Men, Carmen gav klar beskjed om at hun syntes det var ganske så skrekkelig i drittværet, og hun ville i grunn bare hjem igjen. Dermed var hun ikke akkurat veldig sliten da vi kom inn i den, for henne, fremmede leiligheten i Oslo. Jeg lot henne gå rundt og undersøke, og konstaterte selvsagt ganske umiddelbart at leiligheten var ”usikra” og inneholdt en del fristende elementer, som pynteting i gulvhøyde, diverse tepper med frynsekanter, mange par sko i gangen osv.

Jeg hadde tatt med valpegrind og biabed, leker og tyggeben til henne. Så fikk hun trene litt på å være innestengt, men like i nærheten av oss. Litt sutring ble det jo, men jeg synes hun var flink til å takle situasjonen. Etter et par runder ut på gressplenen rundt blokkene og iherdig tygging på benet sitt, sovna hun godt, selv om det både lyna og tordna i uværet.

29.07 Løse tenner

Endelig har jeg fått opp hjemmesiden til Carmen http://www.saritaslabrador.com/ , så nå er det ikke bare blogg lenger. Det er selvsagt massevis av forbedringspotensial, men jeg synes ikke det ble så verst, jeg. Stor takk til Kari for masse hjelp!

Ellers er dagens store nyhet at det ser ut som de midterste fortennene til Carmen så vidt har begynt å løsne.

28.07 Ny skogtur

Dagens lille skogtur starta i strålende vær og ble avslutta i det det begynte å tordne og regne. Litt ustabilt vær om dagen, altså. Skogtur med Carmen betyr at jeg står mye stille og hun løper rundt. Jeg prøver å ofte gå i motsatt retning av henne eller få henne til å gå bak eller på siden, så jeg blir den som leder vei.

På vei hjem fra skogen gikk vi langs veien. Da hadde jeg henne i kobbel i tillegg til at hun hadde lina si på slep. Akkurat det går greit nå, det er sjelden hun vil bite i båndet sitt. Men, det er jo ikke alltid lett å gå pent i bånd. Vi holder vel på med noe som er starten til en slags jaktfot. Og for oss som har prøvd begge deler; - både lydighet og jakt, så er det ingen tvil. Jaktfot er MYE vanskeligere enn lydighetsfot. Hunden skal jo helst gå ganske så tett inntil venstre kne, men UTEN å stirre opp, tvert imot se forover og utover. Og fortsatt gå helt inntil venstre kne.
Ja, vi er altså langt fra der. Foreløpig prøver jeg bare å skille på at i bånd må hun gå veldig nært meg, og ikke snuse og sprette rundt. Løs kan hun ha større radius.

27.07 15 uker og 11 kg!

Carmen er 15 uker i dag og veier 11 kg. Det merker jeg når jeg bærer henne opp og ned trappa. Tenker å fortsette å bære henne et par måneder til så sant jeg orker det.

Tilbake på jobb med Carmen i bilen. På ettermiddagen regna det - igjen, så det ble en våt skogtur. Fant et område med utrolig fin skog like i nærheten. Mose, myr, gamle trær, dammer som var helt lysegrønne på overflaten, ubrukte stier. Får gå tilbake en dag med bedre vær og ta litt bilder…

Carmen elsker å være i skogen. Der får hun ut masse energi ved å løpe rundt og forsere terrenget. Hun er temmelig uredd med å begi seg inn i busk og kratt og dessuten ikke redd for å bli skitten på labbene akkurat. Mens Betty sjelden begav seg ned i noe gjørme, ser det ut som Carmen tiltrekkes av det. Vel hjemme måtte hun rett og slett en tur i dusjen, hun var helt svart av gjørme, og lukta ikke spesielt godt.

26.07 Tilbake i leiligheten

Tilbake til leilighetslivet etter en uke til fjells.

Jeg har tenkt en del på det med håndtegn og i hvilken grad Carmen oppfatter at jeg peker på noe. Betty var jo et naturtalent når det gjaldt å forstå at det var verdt å være oppmerksom utover når jeg pekte. Hun fulgte retningsanvisninger nærmest ”av seg selv” nesten fra jeg fikk henne. Carmen har tidligere bare vært opptatt av meg og hendene mine hvis jeg har pekt på noe. Derfor fant jeg ut at jeg ville prøve å lære henne at det er lov å gå vekk fra meg når jeg ber henne om det, og at det er viktig informasjon når jeg peker utover.

Jeg utstyrte meg derfor med en matskål og noen pølsebiter og gikk ut i skogen med henne. Satte henne fra meg på stien og gikk i en bue inn i skogen, ut på stien igjen og satte skåla med pølsebiten noen meter foran henne på stien. Tilbake og pekte og sa ”ut”. Det skjønte hun jo, men jeg observerte at jeg måtte si ”ut” veldig ”mykt”, ikke UT, for da trodde hun det var noe galt. For øvrig var hun fantastisk flink til å bli der jeg satte henne til jeg hadde gjort klar skåla.

19-26.07.09 Jaktkurs i Hemsedal

Timian

Ida

Brime

Augusta

Carmen med Jos og Winner

Jeg har hatt en fantastisk uke i Hemsedal! Opprinnelig hadde jeg meldt meg på jaktkurset med Betty. Også syntes jeg det var trasig ikke å skulle dra selv om hun ble avliva. Derfor altså - til Hemsedal på hundeferie, som observatør på kurs og med masse miljøtrening for Carmen. Det var litt ymse vær. Mandag regna det hele dagen, tirsdag var det vel noen regnepauser, men desto mer vind. Mot slutten av uka hadde vi til og med sol. Handla fikk jeg gjort også - masse dummyer fra Afterdog (bestilt av dem på forhånd siden de skulle være med på kurset) og picking up vest fra Hundsystrarna (som hadde med seg ”hele butikken” på kurs).

MEN, det var mye vanskelige fotograferingsforhold, så dere får ha fotografen unnskyldt…. Svarte hunder i stor fart og med dårlig lys - nesten umulig å få skarpe bilder. Jeg tok altså en del bilder, noe som gjorde at jeg var sysselsatt i timevis på kveldene med å føre over bildene til PC, slette de dårlige, sortere i mapper på de forskjellige ekvipasjene osv. Utrolig tidkrevende. Jeg lager mapper på Picasa nettalbum, http://picasaweb.google.com/saritawinsevik så kan de som ønsker det bare kopiere!

Kari og jeg delte hytte. Begge hundene til Kari var kjempegreie med Carmen, særlig Emma utviste et hav av tålmodighet med den lille pøbelen. Selv om Carmen dro i halen hennes, bet i ørene og kasta seg over hodet hennes, ble Emma bare liggende på gulvet uten å ta igjen.

Kursopplegget var slik at instruktøren delte gruppa i to, og kjørte halve dagen på hver gjeng. Så kunne en jo selvsagt stille opp og se på den andre gjengen. Jeg var hovedsakelig med Kari sin gruppe som hadde den danske instruktøren Johnny. Vi strevde nok litt med å skjønne hva han sa i starten, men det kom seg etter hvert. Carmen lå hovedsakelig i bilen. Det var så surt og kaldt at hun bare skalv og frøs de få gangene jeg prøvde å ta henne ut de første dagene. Dessuten var det jo greit for henne å få litt søvn, det ble mange opplevelser ellers på dagen.

Vi satte opp ”valpegrinda” på plenen utenfor leiligheten vår og både Carmen og to andre valper fikk leke litt oppi der. Carmen traff altså labradorhannen Jos og flathannen Winner - på omtrent samme alder og størrelse. Carmen var faktisk litt av et råskinn til å leke med dem.

Ellers fikk jeg selvsagt trent litt med Carmen også. Det var jo en gyllen anledning til å trene både fot, sitt og bli og innkalling med masse forstyrrelser rundt. Vi var stadig ute og gikk rundt hyttene - hun løs med lina si på slep. Hun er jo bare helt utrolig til å følge meg, og det skal lite til for å få henne til meg hvis hun kommer for langt unna. Hun fikk også hilst en del på barn, fremmede mennesker, valper og voksne hunder.

I tillegg la jeg 2 spor for henne, og fikk hjelp av Kari til å se på hvordan hun gikk. Med litt kyndig veiledning la jeg sporene på en bedre måte enn før, og Carmen var bare helt suveren! Det gikk i det hele tatt mye bedre enn det har gjort før. Kari minte meg på hvor viktig det er med medvind i starten. Det første sporet hun hjalp meg med la jeg bare rett fram så langt godbitene (oppbløtte forkuler) rakk. Pinne la jeg bare ved sporslutt, og belønna med pølse når hun kom med pinnen. Da jeg skulle legge det andre sporet hadde jeg bløtt opp hele lunsjen hennes og hadde dermed mange godbiter. Det ble et litt lengre spor, kanskje for langt, men hun klarte det fint. Her ble jeg også nødt til å legge inn en vinkel, siden jeg gikk rett på en dam. Hun brukte litt tid, men fant veien videre. Og da hun tok ferten av pinnen ved sporslutt ble hun kjempeivrig. Halen og hele kroppen viste stor forventning - hun tenkte nok PØLSE! Også henta hun pinnen til meg flere ganger og fikk mange pølsebiter. Jeg vet ikke om jeg kommer til å konkurrere i bruksspor noen gang, men det er i alle fall fin trening på konsentrasjon, søk og utholdenhet.

18.07.09 Full fres på landet

Nok en dag hvor Carmen fikk være valp og rase rundt på tomta til faren min på landet. Dere ser vel at hun har fått nytt rødt halsbånd?!

17.07.09 Besøk i leiligheten

Ny opplevelse i dag - Carmen og jeg fikk besøk i leiligheten. Hun har jo opplevd å være med bort på besøk, men ikke at folk kommer hit. Vi begynte med å gå felles tur i skogen og jeg fikk lagt et spor for Carmen. Hun er fortsatt i startfasen når det gjelder det med å oppdage å gå spor, men synes helt klart at det er veldig moro. Pinnen ved sporslutt er ikke interessant, hun har bare lyst til å fortsette å gå spor videre.

Ellers prøvde jeg å gå sånn som vi pleier i skogen, selv om besøket mitt var med. Altså at Carmen går sammen med meg og ikke raser rundt på egen hånd. Når jeg står stille kan hun få lov å løpe rundt. Problemet har vært at hun ikke ser ut som hun synes det er noe stas å løpe rundt så lenge jeg står i ro. Men, i dag, da vi var to personer som stod og snakka sammen, var hun voldsomt aktiv til å løpe rundt omkring. Kanskje fordi vi ikke fokuserte på henne?
Siden hun hadde vært våken i timevis på ettermiddagen sov hun godt utover kvelden.

16.07.09 Spor og moro på UMB

Prøvde oss på et spor igjen på ettermiddagen. Etter tips fra Kari la jeg bare pinne ved sporslutt, ikke så ekstremt gode godbiter underveis og belønna med kjøttboller ved funn av pinnen. Jeg la halvveis oppbløtte tørrforkuler i sporet. Greit at det ikke er så tørt å spise for henne, det skal være lett å svelge, siden hun spiser de underveis. Sporet hadde et par vinkler og var kanskje 60 meter langt - på gressplen. Jeg lot det ligge 10 minutter. Det var litt vind, så det var vel ikke de enkleste forhold. Sporet starta i medvind, men det er klart det endra seg med vinklene underveis. Hun svima litt fram og tilbake, men begynner etter hvert å skjønne det med å følge sporet. Pinnen var hun ikke noe interessert i, så den trente vi litt på. Jeg holdt den foran henne, og etter hvert la den på bakken. Så fikk hun belønning når hun plukka den opp.

Etterpå raste Carmen rundt på den store plenen foran hovedbygget på UMB. Har inntrykk av at hun absolutt har kommet i en utviklingsfase hvor hun trenger mye fysisk utfoldelse. Hun springer som et lite lyn rundt omkring. Ser ut som det er fantastisk gøy for henne å springe.
Etter litt matpause for både Carmen og meg, tok vi nok en tur ut, denne gangen til et tjern i Drøbak. ”Mor” ikledd bikini (heldigvis ingen bilder av det!). Det var litt brådypt og vanskelig for meg å komme meg uti, men Carmen fikk sin lille svømmetur i dag også. Men, skal hun få svømt noe å snakke om, så må vi vel ut i båt…

15.07.09 Passivitet

Ny runde i skogen i dag - med passivitetstrening. Ikke spesielt morsomt, syntes Carmen. Men, det er jo ikke meningen heller. Poenget er at hun skal lære seg å akseptere at det er kjedelig, det skjer ingen verdens ting. Finne av-knappen, veldig viktig kompetanse for en jakthund.
Vi trener inne hver dag, på at hun skal slappe av på ryggen i fanget mitt. Hun får ligge der til hun sovner. Inne trener vi også på at hun skal klare å ligge i balja si mens jeg skriver på PC og i biabedden mens jeg ser på TV. Hun er nærmest aldri i bur på ettermiddagen og kvelden (bortsett fra bilburet, da, når vi er på vei til noe). Dvs hun går rett som det er inn i flyburet sitt, som står i stua. Der står alltid døra åpen og hun velger selv om hun vil legge seg der. Synes det er greit heller å forlange at hun kan være rolig innendørs, uten å være innestengt. Vel og merke fordi det faktisk er mulig på denne valpen. På Betty var jo det uråd å gjennomføre siden hun var så stri og siden min eldre hund Selma gjorde oppdragelsen enda vanskeligere.

På kvelden skjedde det noe rart ute på gressplenen. Jeg har jo lagt merke til de siste dagene at det har ligget kattebæsj, og til dels katte-diaré der. Og i kveld så jeg altså hvem som stod bak dette - en diger svart og hvit langhåra hannkatt. Vi kom rundt hekken og plutselig stod pelsen til Carmen rett opp - og der satt katten. Jeg tenkte at jeg måtte prøve om det gikk bra, og kommanderte Carmen sitt og bli. Så gjorde jeg et byks mot katten og skremte den vekk. Håper jeg imponerte Carmen! Hun ble i hvert fall sittende.

14.07.09 Miljøtrening i Oslo

Dagen da Carmen og jeg tok en tur til Oslo. Jeg har jo tenkt på det lenge, men ikke fått det til før nå. Ville gjerne ha trent litt med kobbel før jeg dro til hovedstaden, og det ville jeg jo ikke begynne med før hun var 12 uker. Som dere skjønner måtte undertegnede være fotograf i dag, i tillegg til å passe på valp og observere miljø - derfor til dels ”karrikaturbilder” tatt ovenfra.

Kjørte bil innover og parkerte utenfor Frognerparken. Så gikk Carmen og jeg gjennom det fantastiske Vigelandsanlegget med alle skulpturene. En enorm mengde inntrykk for en liten valp, - massevis av turister, hunder, unger, barnevogner, sykler osv. osv. Synes hun klarte seg veldig bra. Det er klart det er litt igjen før hun behersker å gå i kobbel, hun kan jo plutselig hoppe i en eller annen retning og bli stansa av kobbelet. Men, med tanke på inntrykk fra miljøet synes jeg hun reagerte helt suverent.

Etter litt pause på gresset med matpakke til meg og mat til henne gikk vi ut av parken og tok trikk (sporvagn) til Oslo sentrum og havna ved Aker brygge. Reisa med trikken var ikke noe problem, bortsett fra at det ble litt varmt på slutten. Jeg satte meg i havneområdet og Carmen fikk observere båter, måker og masse, masse folk. Noen var det også av de forbipasserende som ville hilse på henne. Og det fikk de lov til etter at jeg sa hun kunne gå og hilse. Men, så veldig interessert i folk er hun ikke, ikke oversosial, heldigvis. Etter litt pause gikk vi opp i sentrum og tok T-banen til Majorstua for så å gå til Frognerparken og bilen.

Jeg bar henne selvsagt mye av veien, men innimellom gikk hun i kobbel. Var kjempeimponert over henne i det digre krysset på Majorstua. Vi venta på grønt lys og hun satt der som en liten prinsesse. Svære lastebiler dundra forbi på et par meters avstand, uten at hun lea et øyelokk. En strekning langs fortauet ble tydelig for lang for henne. Jeg skjønte at hun måtte tisse, hun ville ikke sitte på armen og hun ble veldig urolig i kobbel. Til slutt satte hun seg rett ned på fortauet - må man, så må man! Tydelig at hun helst ville ha funnet en gressflekk å tisse på.

13.07.09 Pinnespor uten pinner

Jeg våkna mange ganger i natt av at Carmen klødde seg. Så det jo allerede i går kveld at det var noe. Hun klødde tydeligvis over hele kroppen og til dels helt desperat. På morgenen var begge øynene hovne og hun klødde og bet rundt på kroppen sin. Jeg antar hun må ha fått i seg noe i går hun ikke tålte. Eplekart, kanskje - hun spiste jo litt på det når hun lå bundet ute. Ellers er hun ekstremt interessert i bier og humler i graset, og prøver stadig vekk å fange noen, Men, siden symptomene var fra hele kroppen heller jeg til forklaringen om noe hun hadde spist. Heldigvis har jeg jo litt av hvert av medisiner på lager. 1 mg med Prednisolon per kg hund - altså kortison - gjorde susen. Kløen opphørte ganske med det samme. Så får jeg vurdere om jeg skal gi henne en ny dose i morgen tidlig.

Prøvde på nytt å gå spor i dag, men det gikk ikke så bra. Jeg syntes selv jeg var lur som hadde lagt ut bedre godbiter enn sist (sist hoppa hun jo over noen tørrforkuler) - oppskåret karbonade. Også hadde jeg lagt pinner og godbiter i sporet. MEN, den lille frøkna fantes ikke interessert i pinnene, men bare i godbitene. Hm. Snakka med Kari om det og hun anbefalte meg å legge bare godbiter i sporet (og ikke SÅ veldig gode godbiter) og én pinne helt til slutt.

12.07.09 Passivitetstrening med utsikt

På formiddagen fikk Carmen sove i bilen mens jeg rydda og gjorde rent i leiligheten. Helt lekkert med baby cal - kunne jo følge med på at hun sov tungt. Hun har i det hele tatt vent seg til en døgnrytme som går på å sove i løpet av arbeidsdagen og natta, men være mye våken på ettermiddagen. Hvor mye hun vil sove på ettermiddagen og kvelden lar jeg henne styre mye selv.. Og det går litt opp og ned hvor trøtt hun er.

Nytt besøk hos faren min i dag. Siden været var bra, fikk Carmen være bundet litt ute med utsikt over Glomma. Det så ut som hun syntes det var helt greit og hun sysselsatte seg selv uten å mase. Hun fikk selvsagt også lov å løpe rundt på tomta med lina si på slep.

Tilbake i Ås hendte det noe snodig på kvelden. Carmen går jo løs rundt blokkene her, med lina si. Så fikk hun øye på en av naboene som var ute og gikk med sine to hunder i bånd. Det syntes hun tydeligvis var litt for skummelt til å tørre å bli der. Så, hun løp av gårde som en pil og forsvant rundt hushjørnet. Da jeg gikk etter henne fant jeg henne fint sittende på trappa utenfor inngangsdøra til oppgangen, klar til å gå inn igjen.

11.07.09 Pinnespor

Carmen fikk være med på besøk til faren min på landet i dag. Deilig å kunne la henne løpe løs på den store tomten, trygg for biler og andre farer. Ellers fikk hun litt passivitetstrening både ute og inne, bundet til hhv et tre og til gelenderet. Ute underholdt hun seg selv med pinner og blader. Inne sovna hun ganske fort på teppet sitt.

Tilbake på Ås la jeg spor for Carmen på UMBs store plener. Jeg slo til og lagde et par vinkler, og la 5 pinner innimellom godbitene (godbitene var for det meste middagsmaten hennes, altså tørrfor. Også var det en og annen ostebit.). Dette var kjempegøy - for Carmen plukka pinner og avleverte til meg helt spontant! Hun kom faktisk med alle 5 pinnene (litt hjelp fra meg på et par av dem). Du verden som jeg trente for å få Betty til å gi meg pinnene, og fikk det jo aldri helt til. Og denne lille svarte prinsessen gjør det altså helt av seg selv…. Hun syntes det var kjempegøy med spor, men tror det ble litt langt (sist ble det litt kort) - og at hun ble sliten i hodet på slutten.