28.-30.06.09 Kurs hos Gunilla Wedeen

Søndagen starta tidlig og jeg møtte hun jeg skulle kjøre sammen med til kurset i 9-tida. Det var en varm dag - det er jo sånn det er for tiden. Sol, sol og mer sol, og 30 grader osv. Heldigvis hadde vi air condition i bilen. I tillegg stoppa vi mange ganger underveis, så hundene fikk lufta seg og også bada. Min lille Carmen svømte 2 ganger underveis. Ellers er det faktisk sånn at Carmen ikke bare er prinsesse. Hun er litt terrorist også. Flaten Sara som var med i bilen (OG på pausene underveis) fikk merke at Carmens innledende ”sjenanse” ikke varte så veldig lenge…
Jeg var altså på kurs sammen med 5 hundekompiser og deres hunder på Gyllerboda i nærheten av Uppsala, hos Gunilla og Bengt. Jeg var selvsagt bare observatør; - Carmen er jo alt for liten til å gå på kurs. Men, siden mesteparten av kurset var teori, var det like nyttig for meg som for de andre. Jeg kunne jo få med meg tips om hva jeg kan gjøre underveis. Også fikk jeg en liten påminnelse om at Carmen ikke er mer enn en hund, tross alt. Og at jeg ikke må dulle med henne i sorgen over å ha mista Betty.

Carmen hadde ellers et par fantastiske dager på Gyllerboda - med masse mental og fysisk aktivisering. Gunilla og Bengt hadde nemlig en springer spaniel valp på 13 uker. De to valpene var jo jevnstore og lekte sammen hele kursoppholdet. De hadde det kjempefint på den store tomta, kunne rase rundt og jage hverandre, tygge pinner, ha bryteleker osv. Ellers fikk Carmen også hilse på en av de eldre hundene - en gammel golden tispe. Du verden for en annen reaksjon fra Carmen enn hun viste ovenfor medpassasjeren flaten Sara. Carmen hadde stor respekt for goldentispa og prøvde å innynde seg alt hun kunne.

Ellers opplevde Carmen også nye ting på denne turen. For første gang sov hun innestengt i bur hele natta. Første natta var hun faktisk ikke våken før nærmere 06, mens jeg måtte ut med henne natt nummer 2. Hun var også i bur periodevis på dagen (etter å ha lekt en times tid med springervalpen). Dette var hun jo ikke vant til fra før. Hun har bare vært innestengt i bilburet tidligere. Men, det gikk kjempefint. Hun var jo godt sliten etter all leken og sov godt i buret sitt.
Det var jo tredje gang jeg hørte Gunilla og Bengts ledelsesfilosofi med diverse praktiske eksempler. Veldig fascinerende tankegang. OG selvsagt imponerende å se f eks. Sporty bli helt rolig og ”tam” . Tror nok kanskje 4 av deltagerne er innstilt på å dra hjem og gjennomføre ”istiden”. For min del blir det mer hvordan og om jeg anvender filosofien på Carmen.
Det som slår meg, ikke bare med Gunilla og Bengt, men flere av de svenske oppdretterne, er deres fantastiske muligheter til å oppfostre valp på den måten de mener er best. Det er jo mange som er opptatt av dette med at en valp skal få lov å være valp. Gå litt rundt på egen hånd og oppdage verden. Ikke gå lange turer. Være sammen med andre hunder osv. MEN, det jeg hittil ikke har hørt noen komme med noen oppskrift på er hvordan en skal tilpasse alt dette til et liv i leilighet…
Hvis jeg ikke skal gå tur. Skal ikke bære på valpen i noen særlig grad. Skal være avslappa og ”likegyldig” , med andre ord, vi må befinne oss på et trygt sted. Ja, - da er det rett og slett helt umulig for meg sånn som jeg bor. Så, jeg må fire på noen av ”krava”. Jeg kan ikke klare å være helt avslappa, siden det er både biler, katter og barn i nærheten. Men, jeg prøver å kompensere for manglende egen eiendom ved å ta i bruk de store områdene med gressplener, hekker og parkeringsplasser som er rundt her jeg bor. Og det er relativt trygt. Sjelden med biler og få hunder. Men, jeg kan ikke bare slippe henne uten tilsyn. Så, jeg lar henne ha en line på slep og vandrer rundt sammen med henne. Eller jeg bærer/vi går et stykke inn i skogen. Og der kan jeg sette meg ned og hun kan vandre rundt helt på egen hånd. Og når det gjelder det med å være sammen med andre hunder, så er det selvsagt litt enklere å få til for dem som har flere. Men, jeg jobber med å finne lekekompiser til Carmen.