Jeg fortsetter å sove på madrass på gulvet ved siden av Carmen. De to første nettene har hun fått gjøre som hun ville om hun ville ligge på madrassen ved siden av meg eller om hun ville gå i balja si. Hun har jo gjort litt av hvert og vandret frem og tilbake, så søvnen min har ikke vært den beste.
I natt gjorde jeg et forsøk med å sette opp gjerde mellom balja hennes og madrassen min. Så lot jeg henne sovne hos meg og bar henne over i balja. Da våkna hun selvsagt og protesterte på denne nye dumme ideen. Men, hun sovna fort og det var helt stille i 2-3 timer før hun lagde masse lyd. Tror det var vel så mye at hun var ensom, som at hun måtte tisse, men vi var ute en tur, også fikk hun sove på madrassen min til frampå morgenkvisten da jeg la henne i balja hennes. Tenker at dette får vi ta litt gradvis.
Stadig vekk har hun varmeputa hos seg. Hun har ikke gjort noe som helst forsøk på å bite i den eller trekket rundt. Men, legger seg nesten alltid med hodet oppå den som den skulle vært et av søsknene hennes.
Hun fikk siste dose Panacur i dag. Frokosten spiste hun en del av og jeg ”hjalp” henne litt med å ta en del mer. Vet det er dumt å innføre noen ”håndforingsvaner”, men det er jo litt spesielt nå som hun har vært dårlig og er tynn, stakkar.
Etter frokost var det tid for litt bilbur-trening. Jeg la varmeflaska i buret og plasserte henne der. Stod bak bilen og observerte henne i smug. Hun holdt konsert i 2 minutter, så sovna hun. Jeg var ute og sjekka hvert 5-10 minutt at hun sov. Etter ca en halvtime så jeg at hun var våken og gikk ut til henne. Hadde hun kunnet snakke hadde hun vel sagt noe sånt som ”Hva er det du maser med?! Jeg må vel få gløtte på øynene uten at du skal komme løpende. Jeg har det helt fint her!” Så, jeg lot henne ligge videre.
Poenget er altså at hun ikke skal få respons på lyd, men være rolig når jeg tar henne ut av bilen. Poenget er også å venne henne til å være i det buret, for der skal hun etter hvert være når vi kjører bil. Og det er jo bak skilleveggen i varebilen min, så hun kan ikke se meg. Viktig at hun føler seg trygg i det buret før jeg går i gang med å kjøre med henne bak der.
Også er det enda et poeng med denne treningen, og det er å institusjonalisere døgnrytme. På sikt vil det jo bli sånn at på dagen får det ikke skjedd så mye, siden jeg skal på jobb. Så hun trenger å vende seg til at på dagtid blir det mest soving. Også skjer det mer på ettermiddagen.
Hun sov faktisk i 5 kvarter før jeg tok henne ut så hun fikk tisse. Hun virka såpass trøtt at jeg la henne tilbake i bilen, kjørte den noen meter og observerte at det var helt tyst bak i buret. Dermed sov hun videre i bilen. FOR en engel av en valp! Hun sov for det meste hele formiddagen i bilburet. Og det er i grunn enda et poeng. Dette er det ”beste” hun har sovet om dagen siden hun kom. Hun hadde jo fullstendig fred der ute, uten meg som romsterte rundt.
Etter lunsj tok vi en liten skogtur. Dvs jeg kjørte noen km siden det ikke er skog akkurat i nærheten av hytta. Tok på Betty hennes lekre rosa (!!) halsbånd og den tynne ”langlina” (tynn bomullstråd) og slapp henne løs. Vet jo enda ikke hvor mye bruk jeg vil få for langline, men det er greit å vende henne til å ha den på slep, i tilfelle det blir behov når det gjelder innkallingstrening.
I skogen gikk vi litt frem og tilbake på en sti, 20-30 m i hver retning. Så trente jeg innkalling med fløyte og tørrfor kuler. I tillegg trente jeg sitt rolig foran og ta kontakt etter ”oppskrift” fra oppdretteren. Det har jeg prøvd å få inn ved å ”vente henne ut” når hun har klatret/hoppet oppover bena mine. Når jeg ser hun skal til å sette seg sier jeg ”sitt” og holder opp håndflaten for å ”shape” det inn. Så gjentar jeg ”bra” og ”sitt” og gir henne godbiten. Ingen tvang altså, bare positiv tilnærming.
Dette med å sette seg foran meg og ta kontakt har hun lært ganske så fort, så det gjør hun stadig vekk. Det er jo denne ”posisjonen” som er ønskelig og viktig å få inn og som langt der fremme er sånn hun skal sette seg med apporten. Så gjelder det å belønne roen i sitten. Så langt er hun jo superrolig der hun sitter. Også så pent som hun tar godbiten! Ingen glefsing.
På kvelden måtte jeg ta en tur til vaktapoteket i Fredrikstad for å få tak i antibiotika tabletter for blærekatarren, de hadde ingen tabletter å levere ut hos veterinæren i går. Jeg fikk med sprøyte som jeg kunne gitt henne selv i kveld, men valgte å la være å stikke henne. Vil ikke hun skal få noe skrekkforhold til meg.
I bilen bortover var hun faktisk veldig urolig, antar hun stadig vekk har vondt i magen av Panacuren. Men, nå var det jo siste dose i dag, så forhåpentligvis føler hun seg helt bra fra i morgen.
Framme i Fredrikstad strevde jeg litt med å finne parkeringsplass i skyggen, så jeg tok henne med inn på apoteket. Dermed fikk den lille frøkna bytrening ”av seg selv”. Jeg måtte jo bære henne gjennom sentrum, med restaurantliv, masse folk, biler, sykler, båter langs sjøen, digre måker, søppel som blåste forbi osv. Litt av en opplevelse for en liten valp. Hun syntes nok det var litt skummelt, men hun fikk så langt fra panikk.
Hjemover var hun veldig rolig, så det var nok en slitsom opplevelse.
På kvelden fant hun på noe pussig og jeg fikk se hva som bor i den lille kroppen. Temaet var problemløsning. Hun fant nemlig en jernstav på ca en halvmeter under noe hagemøbler. Den skulle hun absolutt leke med. Men, så trillet den av gårde og datt ned i en sprekk mellom to hellestener. Du verden som hun jobba for å få den opp. Prøvde med labbene å grave den opp. Prøvde å bite tak i først den ene så den andre enden. Tråkket på den så den vippet opp i den ene enden. Dyttet den bortover med snuta. Mange minutter.
Arbeidslyst og pågangsmot til tusen. Og samtidig er hun SÅ lydhør ovenfor meg. For en fantastisk liten valp!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar