30.05-12.06 På besøk hos oppdretter, henting av Carmen og første dag

På våren/forsommeren 2009 hentet jeg ny valp – Carmen. Det året jeg hadde Betty, altså før Carmen, hadde jeg en annen hjemmeside/blogg hvor jeg skrev om Betty. Teksten og bildene fra dette året har jeg i ettertid funnet ut at jeg vil ha lagra her på bloggen (se de to forrige innleggene).

For å få til det (gjøre plass til året med Betty) har jeg måttet slå sammen tre opprinnelige blogginnlegg om Carmen til ett:

Disse tre blogginnleggene er med her:

første natt på nytt sted 12.06.(øverst)


hjemturen med Carmen 10-11.06 (i midten)

et besøk jeg gjorde hos oppdretter 30-31.05 (nederst

 

12.06. Første natt på nytt sted

Første natt på nytt sted for Carmen.

Jeg var ute med henne 4 ganger. Ikke fordi hun maste, men fordi jeg tenkte litt på at hun fortsatt ikke var helt god i fordøyelsen. På morgenkvisten pep hun forresten litt, og da hadde hun dessverre diaré!

Ellers er det tydelig at det var enklere for henne å forstå at hun skulle tisse ute. Det kom helt naturlig. Som sagt sier hun jo fra ved døra allerede. At hun skulle bæsje ute, derimot falt henne ikke så naturlig. Men, jeg gjenkjenner kroppsspråket og springingen i sirkler inne, så jeg klarte å få båret henne ut både i går og i dag. Ingen ”ulykker” inne så langt, altså.

Været var ikke noe særlig i går kveld, og det regner i dag også. Ikke noe bra ”valpevær”, med andre ord. Men, Carmen ser ikke ut til å bry seg så veldig mye om at det regner. Hun vil i hvert fall ut likevel.

Frokosten sin hadde hun ikke så lyst på i dag. Hun spiste litt, så la hun seg i balja si og sov godt i over en time. Så fort apoteket åpnet, dro vi av gårde på handletur. Carmen er jo ekspert i å være bilpassasjer etter gårsdagen, så det var helt problemfritt.

På vei tilbake til hytta gjorde vi et stopp i et skogsområde. Jeg bar Carmen inn i skogen, så fikk hun gå litt på oppdagelsesferd. Hun fikk ganske fort nok av å utforske, siden det regna og var kaldt. På vei tilbake til bilen syntes hun det var helt greit å sitte ”inni” regnjakka mi, beskytta mot været.

Tilbake på hytta fikk hun sin første dose Panacur blandet med lunsjen (som i grunn var resten av frokosten fra i dag tidlig). Dette altså pga mistanke om Giardia infeksjon etter at valpene fikk i seg noe gammel fuglemøkk. En av søstrene til Carmen hadde raskt blitt bedre i magen etter at hun fikk Behandling. Håper det går sånn med Carmen også.

Hun har jo sittet mye på fanget den korte tiden hun har vært hos meg. Til (min) lunsj i dag prøvde jeg for første gang å ha henne på fanget mens jeg spiste. Hun var selvsagt interessert i maten min, men da ”sa jeg fra” (med en liten knurrelyd) at det var MIN mat. Det var nok til at hun trakk til seg nesa, og etter hvert krølla hun seg sammen og sovna i fanget mitt mens jeg spiste.

Hun er tydeligvis adskillig mykere enn det Betty var.
Etter å ha sovet en times tid sysselsatt Carmen seg selv litt med en kong med tau i. Hun var altså på jakt rundt på hyttegulvet og både fanget og tok livet av kongen. Plutselig kjente hun at hun måtte tisse og da løp hun bort til ytterdøra og kikka på meg, så jeg kunne slippe henne ut.

På ettermiddagen bar jeg Carmen ned til sjøen, og satte henne på stranda. Det var jo en helt ny opplevelse for henne. Enda mer spennende enn strandkanten var å gå ut på flytebrygga. Jeg synes hun takla det veldig bra. Var i grunn ikke noe mer redd enn de tre tidligere hundene jeg har hatt da de var voksne/unghunder. De hadde ikke gått på den brygga som små valper, og nå tenkte jeg at Carmen skulle få oppleve det tidlig. Vil jo prøve å få til litt forskjellig miljøtrening denne første viktige tiden.

Det var nok en slitsom opplevelse, etterpå sov hun lenge i fanget mitt. I løpet av dagen i dag sovna hun mange ganger i fanget mitt, ofte helt avslappa med alle bena i været. Virker som hun føler seg trygg hos meg.

Jeg følger opp det Anita har gjort, selvsagt, med å blåse innkallingssignal ved foring, selv om Carmen omtrent har stått oppå føttene mine når det er mat på gang. Jeg var spent på hvordan matlysten kom til å være ved middagsmålet, siden hun ikke ville ha frokosten sin i dag. Hun har jo ikke samme ”ville” måten å spise på som Betty hadde som liten valp, men om den forskjellen har med gemytt å gjøre eller med at Carmen har vært dårlig i magen, vet jeg ikke, begge deler kanskje.

Hun spiste ca ¾ av middagen sin, - så da tok jeg vekk resten, neste sjanse kveldsmat. Det ble nok ganske tomt bakerst i tarmene etter diaré på morgenen og ikke spise frokost. Så hun bæsja ikke før utpå kvelden, og da så det helt normalt ut. MEN, det virka som hun hadde mageknip - gikk og sutra og var urolig. Det har jeg sett også tidligere med Panacur - tror de får vondt i magen av det. Også ville hun ikke ha kveldsmaten sin. Dvs. hun ville ikke ha det oppbløtte foret. Lot seg heller ikke friste til å spise hvis jeg helte vann over i umiddelbar fremkant. Hun ville ha det tørt, og hun virka litt irritert som ikke fikk det som hun ville.

Jeg opplevde jo akkurat det samme med Betty - at det oppbløtte foret var upopulært. Turte altså ikke gi Carmen så mye tørt for, siden hun ikke ville drikke noe vann.
Ellers roa hun seg ned når hun fikk ligge i fanget mitt med magen sin inntil varmeputa - det kjentes nok bra på mageknipen.

10-11.06 Hjemturen med Carmen

 

Hos Thorsvi

Så var den store dagen kommet - hente hjem den lille valpen min. Jeg kom til Norrbloms i går etter en drøy 6 timers biltur fra Ås. Gikk veldig greit å kjøre.
Helt herlig å treffe Carmen. Det kan jo selvsagt hende det var noe jeg innbilte meg, men synes hun var mer kontaktsøkende ovenfor meg enn de andre valpene. Sikkert fordi jeg signaliserte spesiell interesse for henne.

Det var nå "bare" 6 valper igjen og litt mer oversiktelig. De hadde forandret seg mye på en uke, synes jeg. Lettere å se forskjell på dem enn det var sist.
Valpene har hatt litt problemer med diaré i det siste. Anita kunne fortelle at de hadde kommet til et fuglebord med gammelt fuglefrø og fuglemøkk. Også de voksne hundene hadde hatt magetrøbbel. Enten parasitter eller bakterier var konklusjonen, så det er blitt sendt inn avføringsprøve. Og hun hadde ventet med den fjerde ormekuren i avventning av resultatene.

I morges var det tid for å gjennomgå papirer og få med informasjon. Så fikk jeg satt inn katteburet på passasjersetet og støtta det opp med en madrass som "airbag", så buret stod trygt og godt.

Anita og jeg gikk en liten skogtur med Carmen, for å slite henne litt ut før den lange bilturen. Og litt før klokka 10 starta vi på den nesten 50 mil lange veien til Østfold.

Bilreisa hjem

Kortversjonen av denne dagen er at jeg har fått en liten prinsesse i hus. FOR en fantastisk valp. Hun var utrolig flink. Jeg mener, det må jo ha vært en skrekkopplevelse å bli tatt fra mor og søsken, satt i en liten kasse og kjøre bil, bil og mer bil.

Hun takla det helt suverent. Selvsagt lagde hun litt lyd. Første gangen holdt hun konsert i 8 minutter, så sovna hun. Og for hver gang vi tok en stopp og hun skulle tilbake i buret, gikk det kortere tid før hun roa seg. Den siste gangen sovna hun faktisk før jeg rakk å starte bilen.

Vi tok 7 stopp underveis og brukte 9,5 time på turen. Hun fikk mat to ganger, og spiste rolig og konsentrert inni buret sitt. Dobesøkene gikk også utmerket og avføringen var normal på turen.

Møte med hytta

Vi skal altså være på hytta til faren min den første tida, for å slippe å bo i tredje etasje med én gang.. Da vi kom fram på hytta sov hun i buret sitt, så jeg lot henne være der mens jeg bar inn alle tingene og fikk satt opp en inngjerding med kompostgrinder på gresset.

Da jeg slapp henne inni i hytta gikk hun rolig og nysgjerrig rundt og undersøkte ting. Veldig uredd. Og hun skjønte omtrent med en gang at "toalettet" er ute på gresset. I løpet av kvelden sa hun til og med fra ved døra at hun måtte ut!

Ellers fikk jeg melding fra oppdretteren at den svenske veterinæren anbefalte at valpene fikk et bredere parasittmiddel, så jeg skal få tak i Panacur til Carmen i morgen.Og hun skjønte umiddelbart hvor plassen hennes var - jeg hadde jo (helt tilfeldig!) kjøpt inn samme type plastbalje som hun var vant til å "bo" i hos Anita og Jørn. Dessuten hadde jeg lagt igjen et hundeteppe sist gang jeg var på besøk i Enköping, som jeg tok med tilbake nå. Dermed fikk hun med seg luktene fra mor og søsken. I tillegg har jeg kjøpt en varmeflaske.

Varmeflaska er suksess allerede. Hun er jo vant til å sove i en "haug" sammen med søsknene sine. Nå kan hun i halvsøvne innbille seg at de er der, fordi hun får lagt seg inntil noe varmt.

Ellers er hun veldig lydhør. Hvis hun setter tennene i noe ulovlig er det faktisk nok å kremte. Da slutter hun straks, tar øyekontakt og begynner å logre.


30-31.05 På besøk hos oppdretter

  

 

Endelig var tiden kommet for å besøke Anita og Jørgen Norrblom på kennel Thorsvi i Enköping. Valpene var ca 7 uker da jeg var der 30-31/5. Et kull på 9 herlige og tillitsfulle valper. Helt umulig å bestemme seg for hvilken valp...

 

 

Men, jeg har den største tiltro til oppdretterne - og er trygg på at de har valgt den beste valpen til meg. I etterkant av besøket fikk jeg vite at "høyre fram" er min Carmen, eller Thorsvi Macduff, som hun heter på stamtavla.

Har også tatt med noen andre bilder fra besøket. Det var veldig hyggelig å være på besøk - trivelige folk og trivelige hunder. Tispa Guinness stjal hjertet mitt med én gang. Så rolig og logn og utrolig koselig!