31.08 Kurs og trening

I dag var det Petras tur, - vi dro av gårde til kurs på dagtid på Sessvollmoen. Dagens tema var vann og feltsøk.

Vi gjorde det sånn at det først ble kasta ut et “felt” på vann, og så på land. Deretter forlot vi området og gikk et litt annet sted og trente jaktlydighet.

Vi stod på rad etter hverandre og gikk slalåm framover mellom ekvipasjene. Så fikk hundene sitte og bli og innkalling langs rekka.

Deretter gikk vi over til vannapporteringen. Prøvde ut en artig greie med at eieren stod oppe på bordet på en sittegruppe og sendte og tok imot hunden. Tanken var at vi ikke skulle oppføre oss så annerledes ved vann, men bare på samme måte som på land.

Hvis hundens grunnapport er på plass, så er det ingen særlig grunn til at det ikke skal gå bra fra vann.

Petra ble nok enda litt mer skrullete enn vanlig av den benken, så jeg bevega meg kjapt ned på bakken. Men, fortsatt hadde vi litt surr med avlevering. Det som derimot var bra, var at hun rolig og kult gikk rett ut i vannet. Ingen nøling med det terrengskiftet altså!

Til slutt fikk de prøve seg på feltsøket. Da det ble Petras tur søkte hun kjempefint og nøye. Uten å rase rundt. Og plukka kjapt og spontant og leverte fint i hånd. Bra avslutning på dagens kursøkt.


 

På ettermiddagen gikk ferden til fellestrening med et par andre ekvipasjer. Både Petra og Carmen fikk være med ut i terrenget og fram til vannet.

Vi begynte med å skyte med startpistol og kaste over til et par øyer. Carmen fikk ikke være med og se, men de andre satt på linje og bivåna det hele. Så kasta vi ut i et område i skogen før vi satte oss på stolsekken og roa ned.

Da jeg sendte Petra svømte hun nok i en litt feil retning, men hun fant uansett dummyen. På andre utsendingen var Petra flink til å komme seg opp på øya og lete.

Vi varierte altså på om vi sendte på vann eller på land. Underveis på en øvelse med Petra på land ble jeg påminnet om hvor viktig det er ikke å la dummyer, vilt og baller “ligge og slenge” på stamplass. Da kan det nemlig bli veldig mye surr og tull med en ung hund på trening…. En må ta ekstra hensyn, altså, når en har med ungdommer.

Carmen lot seg for øvrig styre ganske så greit til de to øyene.

På slutten kasta vi ender for hverandre, - stod på hver vår side av vannet. Gjorde den erfaringen at Petra ikke nødvendigvis var overbevist om å avlevere til meg. Dvs det kom an på belønningen og altså motivasjonen. Synet av en tennisball som ble kasta i lufta var nok motivasjon til å komme fykende hjem til meg. Uten denne var det mer av typen “denne beholder jeg selv”.