13.09 EK Ringerike

Så var det tid for jaktprøve igjen. Opp tidlig på morgenen og et par timers biltur –

Petra var med som ventehund.

Med tanke på hvordan det gikk forrige gang på jaktprøve med Carmen var jeg virkelig optimistisk før dagens prøve. Og for det meste «leverte» Carmen også denne gangen mye ro og kulhet. Selv om jeg nok syntes hun var anelsen mer svimete rundt fot enn på Kongsvinger.

Vi gikk i par og begynte med å gå fot en strekning hvor vi gikk etter hverandre bortover en sti. Så fikk den ene ekvipasjen plassere seg nede på myra. Den andre ekvipasjen ble stående på stien i skogen og det gikk et skudd i skogen opp mot et merka tre for en fremmadsending.

Carmens første oppgave var denne fremmadsendingen. Jeg hadde jo tidligere sett på flere ekvipasjer gå prøva, og da hadde jeg helt tydelig sett merkingen i treet. MEN, da det ble min tur gikk jeg fram og tilbake mange ganger der langs stien og fikk IKKE øye på merkingen. Til slutt ble det hele for flaut, og jeg følte jeg bare måtte sende Carmen opp i området jeg mente det var.

Carmen løp snorrett sånn ca den veien jeg pekte. Litt for langt til venstre, tenkte jeg. Så jeg blåste stopp da jeg mente hun var på høyde med dummyen og gav beskjed om høyre. Hvorpå Carmen snudde hodet til høyre og plukka opp dummyen. Snakk om å løpe rett på!

Nede på myra var det tid for en dobbeltmarkering. Den første henta hun greit, den andre brukte hun såpass med tid på at jeg grep inn og handla litt. Tydeligvis ikke så lett for henne der ute i buskene (var for øvrig flere hunder som strevde litt med den).

Så var tiden kommet for dagens hovedøvelse – et stort søk. Dvs først stod vi på myra ved vannet og observerte en «andejakt» som gikk hele veien rundt vannet. Medhjelperne skjøt og la igjen dummyer på land, også kasta de dummyer på vann.

Dette var en fysisk tung øvelse for hundene, som på søket måtte svømme over vannet igjen og igjen. Og «vannet» var stedvis gjørme som de måtte vasse i.

Jeg synes Carmen var motivert og ivrig og gav seg over vannet gjentatte ganger – med litt hjelp med et «over» på bredden. Lenge gikk det kjempefint, men SÅ… Så observerte jeg Svartkråka mi komme hjemover med en rød dummy, for så å bli veldig opptatt av noe langs kanten av vannet, slippe den røde og plukke opp en grønn dummy.

Æsj, æsj og dobbeltæsj!! Skjønte jo at førstepremien røk der og da! Bytte dummy!! Noe sånt har hun da aldri holdt på med før! Men, det finnes tydeligvis ikke grenser for hva slags nye ting det går an å finne på på en jaktprøve…..

Da hun kom svømmende hjemover tenkte jeg veldig på at jeg måtte nullstille meg og IKKE være irritert på henne for byttet, for å unngå å få noen konfliktsituasjon. Men, jeg klarte tydeligvis ikke dette 100 %, for jeg merka på avleveringen hennes at den var litt usikker og rufsete. Hun leste meg – at jeg var irritert på henne.

Vel, etter diverse apporteringer over vannet gikk vi videre til siste post – en dirigering over vann. Også denne oppgaven løste Carmen bra.

Men, takket være den ulykksalige byttingen av dummy ble det altså en tredjepremie! Nok en gang var vi veldig nær. Før eller senere må jo førstepremien sitte….!

Kritikken ble som følger: ”En tispe som viser bra dirigeringsarbeid og søkslyst og apporteringslyst. Bristen finnes for dagen i at hun bytter apporteringsobjekt ved et tilfelle ved innlevering. Derav dagens pris. Trivelig ført.”

---

På kvelden fikk flokken og jeg tilskudd ved at niesa mi på 10 år kom på overnattingsbesøk. Vi rakk en tur på jordet med de firbente før det ble mørkt. Artig å se barn og hund i fri utfoldelse. Tydelig at hundene syntes det var artig med dette lille mennesket som hoppa og spratt og gjerne løp om kapp med dem.

Aller mest stas var nok besøket for Carmen, siden hun også fikk den ære å sove i senga til 10-åringen om natta.