De opprinnelige planene om å trene på vann ble bytta ut med trening på jordet isteden. Føler vel ikke for de omfattende vanntreningene med Petra akkurat nå om dagen….
Vi var tre ekvipasjer med unghunder som møttes og begynte med å gå rundt og legge ut fire områder med tre dummyer på hver. Så gikk vi flere runder, sånn at alle hundene fikk hente en hver fra alle områdene. Vi bytta hele tiden på hvilken hund vi sendte, sånn at det varierte hvem som ble sendt først til områdene. Og det aldri var to hunder etter hverandre til samme område.
Deretter ble det tid til et lite retningsanvist søk på et område med strå ute på jordet. Jeg gikk på forhånd rundt med Petra i området, og vitra det inn.
En nøtt å finne ut akkurat hva slags kommandoer en skulle bruke. Hva var dette egentlig… et nærsøk? Et feltsøk? Når en trener valp og unghund går det jo kanskje an å holde seg til enkle inndelinger. Men, du verden, når en kommer oppover i klassene, så finner en ut at et søk, - ja, det kan være alt mulig rart. Og verden er dessuten større enn B-prøver…
Det gjelder å få hunden til å søke av et område, lite eller stort. Og det gjelder å finne ut av hvordan hunden skal sendes. Skal den stoppes der ute, før søk? Skal en bruke fløytesignal? Mange spørsmål, altså….
Etter at alle hadde fått prøvd seg på søk, takket den ene ekvipasjen for seg, og vi andre trente videre.
Neste post var å se om dette søket forstyrra hundene når vi kasta markeringer på den andre siden. På forhånd følte jeg meg sikker på at Petra ville henge seg opp i søksområdet og ikke komme seg ut til markeringsområdet. Men, der tok jeg feil, hun bare spurta gjennom strå-området og fram til markeringene. Positiv overraskelse!
Videre ble det forsering av gjerde. Vi la ut et område på en øy og trakk oss lenger og lenger unna, hundene måtte forsere et steingjerde for å komme seg til øya. Kombinert med dette kasta vi markeringer til et annet sted. Opplegget ble altså at vi først kasta en markering. Så ble den ene hunden dirigert på øya og den andre sendt på markeringen.
Helt til slutt la vi igjen noen dummyer innerst i en ”blindtarm” på jordet. Det var tre stk til hver, og vi gikk altså lenger og lenger unna. Selv om vi ikke hadde gjort noe som helst i skogkantene på sidene, var det vanskelig for de unge hundene å løpe rett fram på jordet uten å undersøke skogkanten. Men, vi fikk det til ved å hjelpe dem litt.
Hvordan gikk det så med Petra i dag. Vel, det er litt vanskelig å gå fot og pent, synes Petra, med så mye spennende rundt omkring. Synes hun viste godt minne, jeg kunne sende henne fra ganske lang avstand på områdene våre. Så var det de vanlige problemene med opptak og avlevering. Men, som vanlig - en fantastisk ro på stamplass. Dette gjaldt for øvrig den andre hunden også. Du verden så fint de slappa av mellom ”slaga”!
En fin økt. Og artig å kunne trene litt lenge. Det går jo helt fint når en har hunder som kan slappe av når vi tar pause.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar