Nok en ekstraordinær lang arbeidsdag, så Petra fikk være hos hundevakt. Stakkars Carmen hadde vel den lengste dagen alene hjemme ever, men hun så ut til å takle det greit - jeg fulgte jo litt med på henne på webkamera og så at hun lå rolig og sov.
Tilbake i Ås var det å plukke opp rampegullet hos hundevakten før det ble en tur langs jernbanen med de firbente.
Må innrømme at jeg feiga ut fra fellestrening i hallen i kveld. Orka ikke mer bilkjøring etter å ha tilbrakt nærmere 6 timer av dagen på fælt vinterføre og i kø i Oslo-området.
Etter turen med hundene plukke jeg opp gjestehunden Mio. Han skal være her i helgen.
Som vanlig interessant å få en fremmed hund i hus. Skjønt helt fremmed er han jo ikke. Begge mine hunder har truffet ham atskillig ganger tidligere.
Den som overraska meg var Petra - hun var jo så sur mot ham. Knurra og bjeffa til ham da han kom inn i bilburet. Innendørs nærmest oppsøkte hun ham og ”gav beskjed” om at han ikke fikk passere henne. Selvsagt tok jeg umiddelbart tak i sånn oppførsel og fortalte henne meget bestemt at SÅNN behandler man ikke gjester her i heimen. Mio er jo så snill som dagen er lang, og fortjener overhodet ikke en sånn velkomst.
Carmen var akkurat like grei som hun alltid er. Ikke så mye som et knurr eller skjevt blikk. Hun bare liksom konstaterte at det var en hund til der, og bevega seg helt lugnt og rolig rundt gjesten.
Snodig at Carmen som ellers er den av hundene mine jeg må være obs på når vi treffer fremmede hunder er så mye enklere enn Petra mot en gjest. Petra bryr seg jo fint lite om fremmede hunder vi treffer på tur. Det var tydeligvis helt annerledes når det kom en gjestehund inn i bilburet og inn i heimen.
Litt sånn drittunge-oppførsel - ”her bor jeg og jeg bestemmer hvor du kan få gå”. Også så det altså ut som det sklei over når hun skjønte at hun ikke fikk lov å bestemmer her, for det er det nemlig JEG som gjør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar