13.02 Rasestandard

Inspirert av en av de evinnelige debattene på FB om utstilling vs jaktlabrador har jeg tatt en kikk på noen rasestandarder.

Ofte når ordet rasestandard brukes er det i fm utstilling. Og ofte blir det sagt at disse jaktlabradorene våre ikke tilfredsstiller “standarden”.

Og noen av dem tilfredsstiller dårlig standarden - hva gjelder den eksteriøre beskrivelsen Men hva med det som står om atferd og temperament: “Godlynt, meget aktiv. Utmerket luktesans, mykt bitt, meget glad i vann. Tilpasningsdyktig og hengiven. Intelligent, ivrig og lydig med en sterk vilje til å tilfredsstille. Vennlig uten spor av aggresjon eller skyhet. “

En kan jo spørre seg - er det mulig å finne ut om hunden har utmerket luktesans eller er meget glad i vann på en utstilling? Eller om den har mykt bitt? Nei, her må en selvsagt gjøre mer enn å gå på utstilling for å få vurdert om hunden tilfredsstiller standarden.

Og hvordan er det med dette med lydig og sterk vilje til å tilfredsstille - er dette trekk som lar det seg måle på en utstilling? I retrieverjakt er en helt avhengig av at hunden ønsker å samarbeide, så dette er veldig viktige rasetrekk for en apporterende hund.

På den annen side tenker jeg at noe av avlen på jaktsida kanskje ikke har tatt godt nok hensyn til andre atferdstrekk som beskrives i standarden. Er virkelig den jevne jaktlab godlynt, vennlig og uten spor av aggresjon eller skyhet? Og akkurat DISSE trekken synes jeg faktisk utstilling er mye mer egnet til å måle enn en jaktprøve. Det er fullt mulig å få en hund med litt skranglete nerver høyt premiert i jakt.

Ellers - en liten digresjon - artig å se på de forskjellige retrieverne - så forskjellig beskrivelsene er hva gjelder atferd og gemytt. Tar med Flat og Golden siden de har lignende opphav som labradoren:

Flat: “Rikelig begavet med naturlige jaktegenskaper, entusiastisk logring demonstrerer optimisme og vennlighet. Tillitsfull og vennlig.” Golden: “Lydig, intelligent og med naturlig arbeidslyst. Vennlig, snill og tillitsfull.”

Labradoren har altså den grundigste beskrivelsen av disse tre.

Men, tilbake til hva standarden måler og beskriver. Jeg mener at en labrador som virkelig oppfyller standarden både skal se ut slik den beskriver OG ha de trekk den beskriver. Videre tenker jeg at med den todelingen vi har av rasen, så har vi to hundetyper som tilfredsstiller hver sin del av standarden godt. Litt enkelt sagt, selvsagt, vi snakker jo om grader her.

Nå kan det kanskje høres ut som jeg ønsker meg en dual-purpose-labrador Men, da dukker et interessant spørsmål opp - hva ER egentlig en dual-purpose-labrador? Hvor bra må hunden gjøre det på jakt/utstilling for at en kan si den duger til begge deler? Jeg synes en Excellent på utstilling og en 1 premie i AK på jakt må sies å være en god dual hund. MEN, jeg er jo ikke interessert i å stoppe opp med en 1AK i jakt, jeg vil lenger enn som så…

Så, nei, ut fra en sånn definisjon er det IKKE en dual hund jeg ønsker meg. Men, jeg ønsker meg så absolutt en labrador som fullt ut tilfredsstiller alt som står i standarden om atferd og temperament, inkludert at den skal være godlynt, vennlig og uten spor av aggresjon eller skyhet. Utover det er det de jaktlige egenskapene og en funksjonell kropp som teller for meg. IKKE en moteriktig tolkning av lengden på bena eller bredden på skallen.

Standarden har stått nesten uforandret. Det nye er faktisk at en på to steder har med tekst som sier noe om at hunden ikke skal være fet.

Helhetsinntrykk: Kraftig bygget, kompakt, meget aktiv. (noe som utelukker overdreven kroppsvekt eller masse) Bred skalle, bred og dyp brystkasse. Bred og sterk over lend og bakpart. Bryst: Bredt og dypt. Godt hvelvede, tønneformede ribben, men dette skal ikke oppnås ved at hunden bærer overdreven vekt.

MEN, standarden tolkes av dommere og oppdrettere. Og det er åpenbart snakk om preferanser og “mote” her, hva gjelder utseendet. Bilder av utstillingschampioner gjennom tidene viser jo med all tydelighet at idealet for hva som er “pent” har blitt grovere og feitere etter som årene har gått. Bena har blitt kortere og brystet dypere. Og skal en vinne noe på utstilling, så må en følge moten.

Hvis jeg skulle ønske meg noe, måtte det være at de som snakker om rasestandarden tar med seg HELE standarden i sine argumentasjoner. Også skulle jeg selvsagt ønske at det var jaktpremieringskrav for å få et ustillingschampionat, men jeg skjønner jo at sannsynligheten for at noe sånt skal skje i Norge er uhyre liten…