Noen bønder er litt tregere enn andre. Ett av de fine jordene her i nærheten er faktisk nettopp treska, så dit tok jeg med Carmen i dag. Begynte med fotgåing og kast av tennisball. Hun synes jo tennisball er så fantastisk artig, det er visst nesten enda kulere enn apportkaster. Så, da blir fristelsen stor og hun må virkelig beherske seg for å klare å gå pent.
Jeg utnyttet de to langsidene av jordet og kasta i skogkanten på den ene siden. Gikk så fot over mot andre siden og kasta i skogkanten. Snudde meg så rundt og sendte til det første stedet, og gjentok prosedyren på det andre stedet.
Heldigvis for meg hadde de satt igjen en liten stripe med korn mitt på jordet, slik at det gikk an å legge ut et retningsanvis søk. Jeg prøvde å gå fot gjennom og diskret slippe ned noen små dummyer. Så fikk Carmen slitt og bli, mens jeg synlig kasta en dummy til siden for dette området. Hun hadde ikke noe problem med at jeg sendte henne rett fram på søket jeg hadde lagt ut. I grunn har jeg inntrykk av at det er mye lettere for henne når det blir kasta en forstyrrelse, Da skjønner hun at det ikke er den hun skal hente. Vanskeligere hvis det ligger noe skjult og hun får en litt skjev linje mot ”feil” apport.
Videre fikk hun sitte og bli bak noen trær mens jeg la ut et lite retningsanvist søk i noen bregner i skogkanten. Så kasta jeg en forstyrrelse til hver side og sendte henne rett fram til området. Dette gikk også veldig greit. Jeg huska hvor apportene var og det gikk fint å styre henne dit.
Egentlig var planen å avslutte med en sykkeltur. Men, isteden ble det en middagslur på sofaen. Noen ganger orker man bare ikke å være så sprek…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar