Ja, noen ganger blir ikke treningen som planlagt, men enda bedre!
Siden det blir såpass tidlig mørkt nå (sola går jo dessverre ned allerede litt over kl 18), gjør jeg det sånn for tiden at vi tar apporteringstreningen først og sykkelturen etterpå. Med ny sykkellykt er jo ikke det noe problem! Men sykling er altså trim, - nå over til treningen.
Jeg hadde opprinnelig tenkt meg til et beiteområde vi hadde noen fine treninger på i våres. Som kjent var det jo en ”snill” vinter nå sist, og dette beitet var mulig å trene på i mars-april en periode i forkant av båndtvang og at det kom dyr på beitet.
Også tenkte jeg at naturen kanskje var tilgjengelig også på høsten? Men, neida! Forsvarlig gjenlukte grinder med hengelås og altså piggtråd/strømgjerder sånn ellers. Tydeligvis er det et område som ”åpnes” først når det blir skiføre - da går nemlig skiløypa gjennom beitet. Med andre ord - vi må vente på våren og håpe på en mild vinter for å komme til DET terrenget igjen.
Vel, det var bare å gå videre. Og litt tilfeldig kom jeg meg inn i et område hvor jeg aldri har vært før, enda det er like borti nabolaget. Det er vel noe med det at når det er så mange fine jorder å trene på, har en ikke behov for å utforske så mye. Men, du verden så spennende med noe annet enn jorder også. Terrenget var ganske vått, faktisk. Tydelig at det ikke bare skyldtes det siste regnværet, vegetasjonen bar preg av at det pleier å være mye vann der - vokste jo digre siv!
Dermed fikk faktisk Carmen prøvd seg på noen ”vann” dirigeringer. Det gikk greit å sette henne igjen i den høye vegetasjonen og gå og legge ut oppgaver. Siden vegetasjonen var så høy, så kunne hun ikke se hva jeg drev med selv om jeg ikke var mange meterne unna.
I motsatt retning ift vannet la jeg ut et lite søk med tennisballer. Etter en periode med bra tennisballsøk, var Carmen tilbake til ”gamle synder” i dag, med å søke videre med tennisball i munnen. Pøbel-Carmen!
Det ble ellers også noen dirigeringer på jordet like ved.
For øvrig trente vi mye fot i dag. Blant annet i nedoverbakke med utkast av tennisball som forstyrrelse. Greia var altså å gå fot, og så la jeg på litt lyd og kylte av gårde en tennisball nedover veien. Den trilla jo videre mens vi gikk framover, og var tydeligvis VELDIG fristende for Carmen. Så fikk hun lov å hente den hvis hun gikk fint. Men, hvis hun avanserte ved foten måtte hun sitt og bli mens JEG henta den. Tror absolutt denne form for trening har noe for seg!
Vel, jeg blir stadig bedre kjent her i nærområdet mitt. Ingen tvil om at mulighetene er mange ift egnet terreng å bruke til retrievertrening!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar