Ja, det er ikke alltid en trening blir sånn som en ønsker eller planlegger, og noen ganger skyldes det jo at planleggingen er for dårlig. Forutsetningene er ikke til stede for at det skal bli bra. Å legge opp en bra trening er også noe en må lære og utvikle, - få bedre kompetanse på.
Vel, det gikk ikke så bra i dag, - som man sikkert kan tyde av innledningen. Intensjonene var gode. Jeg skulle trene Carmen på å svømme over vann på en skjult, og stoppe lydig på den andre siden. Men, så var det å finne et egnet tjern, da. Det skal jo være passe stort, så det er mulig å svømme over. Så skal det være tilgjengelig - helst få kjørt bil ganske nærme, det skal være mulig å parkere, men gjerne langt fra folk.
Og så var det terrenget, da - er det egentlig mulig å komme inntil kanten på tjernet….? Og det var nettopp det som viste seg umulig i dag. Og det burde jeg ha skjønt før jeg satte i gang med oppgaven. Planleggingen var for dårlig. Det jeg trodde var en fin bredd å sende fra viste seg umulig å komme ut på, siden det strengt tatt var en halvmeter dypt vann med vegetasjon i. Den bredden jeg tenkte å sende Carmen opp på, viste seg å være det samme.
Dermed var det ikke mulig for meg å komme langt nok ut til å gjøre oppgaven enkel nok, og det var helt sikkert også vanskelig for Carmen å se meg fra andre siden. Men, enda verre, - det var jo ikke mulig for henne å komme opp på land og stoppe, for det var ikke noe fast grunn under føttene på den andre siden. Så hun strevde og svømte rundt under masse buskas. Æsj!
Hun fant selvsagt endene, men det ble mye teit blåsing og dirigering, som sikkert fungerte som avlæring, og ikke som læring.
Moralen er - undersøk NØYE både hvor du skal sende hunden fra og hvor du skal sende hunden til! Er det for dårlige forutsetninger er det bedre å trene dirigering på land, og heller bruke vannkanten til et søk!
Vel, jeg fikk i hver fall trent avlevering og ro uten risting, og det var jo bra.
Så tenkte jeg litt på noe Asbjørn snakka om på prøva på søndag. At en kan trene dirigering ved å vitre inn et område, men å legge ut til siden for dette. Og så forlange av hunden at den skal slippe det innvitrede området og la seg sende sideveis. Det var jo nettopp dette Carmen og jeg slet med på søndag, siden hun ikke ville slippe området med dødvitring,
Jeg satte henne igjen i skogen og gikk ut til en stor kvisthaug. Der brukte jeg både en and og en kanin og ”stempla” dem rundt på bakken og kvister. For så å hive dem litt diskret til hver sin side for kvisthaugen. Og DENNE øvelsen fungerte perfekt! Enda bedre enn forventa. Jeg sendte henne rett fram og blåste stopp ved kvisthaugen. Så ba jeg henne gå til siden, men det ville hun jo ikke. Hun ville utrede vitringen. Og dermed fikk vi tatt den diskusjonen - at det er jeg som bestemmer retningen. Hun fikk et par nei, bra og sidedirigering. Og fikk oppleve at jeg to ganger faktisk hadde rett mtp hvor viltet lå, selv om hun altså i utgangspunktet hadde innbilt seg at hun visste bedre.
Veldig bra, og enda godt vi fikk avslutta treningen med noe som funka!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar