Her er beskrivelsen av oppgavene på en A-prøve fra den danske nettsiden:
”Retrieverne avprøves her i markerings-arbeide, lydighet, utholdenhet, søk, vandarbeide, ro på post, viltbehandling, samarbeide - både med andre hunder og med fører”.
Det var ikke oppmøte før kl 13, så vi tok det med ro i hytta, med lang frokost. Også var det bare en 20 minutters tid å kjøre til prøveområdet.
En ganske spesiell opplevelse å møte opp på en prøve som jeg aldri hadde sett maken til. Prøvelederen krysset oss av i deltagerlista og ville gjerne ha kopi av stamtavla til hunden, slik at det gikk lett å få resultatet inn på den danske nettsiden. Lurt å ha med kopi av stamtavla.
Startrekkefølgen var blitt trukket og vi fikk utlevert hvert vårt startnummer som det var meningen at vi skulle gå med i en plastbeholder på armen. Lurt å ta med seg en slik plastlomme altså.
Det ble spurt om det var noen som aldri hadde vært på en A-prøve før - og vi to norske damene rakk opp hånda. De ni andre deltagerne (alle dansker) hadde altså erfaring med A-prøver. Det var to dommere på de elleve deltagerne, og i vår gruppe var det fem ekvipasjer. (Vi var egentlig seks stk, men det viste seg at den ene hunden var halt da vi kom fram til det første jaktområdet.)
Videre fikk vi beskjed om at vi måtte avlive vårt eget vilt, samt bære det med oss. Joda, det visste vi jo fra før, så vi var forberedt.
Ellers minnet prøveleder også om at dette var en egenskapsvurdering/kvalitetsbedømming, og IKKE en konkurranse. Åpen A er jo inngangsporten til det som kalles Vinner A - som i høy grad ER en konkurranse.
Dermed bar det av gårde i bilene til jaktterrenget. Der måtte vi være stille, siden endene kunne være sky for lyder. Vi fem ble stilt opp langs en vei ved et temmelig tett terreng foran oss. Avstanden mellom de fem ekvipasjene var vel ca 15 meter. Den andre gruppa stod et annet sted i terrenget. Og så var jakta i gang.
Carmen fikk en markering i det tette buskaset og søkte lenge uten å finne. Hun kom ut på veien vi stod på uten funn i det makkerhunden fikk markering like ved. Gjett om Carmen hadde lyst til å hente den siste fuglen! Men, jeg klarte å stoppe henne og kalle hjem. Dermed passerte hun rett forbi makkerhunden som var i ferd med å lokalisere anda og Carmen kom altså pent hjem til meg. Lykke!
Makkerhunden hentet Carmens markering, men den brukte også lang tid.
Så ble Carmen sendt på søk i noe buskas og fant en død and. Vi ble bedt om å komme litt inn i terrenget og flere hunder ble sendt inn i noe buskas på søk uten å gjøre funn.
Videre bar det av gårde i bilene til et nytt sted. Her var det et beite hvor vi stod ganske tett på linje, - altså en mye heftigere setting enn det første stedet vi var. Jakta foregikk på andre siden av gjerdet, mot vannet. Jeg stod og lurte på om det virkelig var meningen at vi skulle sende hundene til å hoppe over gjerdet.
Men, det var det ikke. Etter avsluttet skyting gikk vi gjennom en port i gjerdet. Carmen ble sendt på søk i et område og kom med en skadeskutt and som jeg avliva og putta i min gamebag (jakt-og fiskeveske fra Biltema!). Også her var det skikkelig tett terreng.
Det tredje stedet vi jakta var også et beite inntil et vann. Carmen ble kneppet hetere for hver ”omgang”. Og her kokte det nok ganske så bra i det lille labradorhodet, men hun holdt seg i skinnet, heldigvis. Selv om hun syntes det var veldig fristende når andre hunder ble sendt på skadeskutt fugl ute på enga.
Vi stod forholdsvis nært gjerdet i begynnelsen, men ble bedt om å trekke lenger opp på enga. Siden jeg hadde stått nærmest gjerdet i begynnelsen ble jeg gående sist. Da et nytt trekk med ender kom, og de begynte å skyte, snudde jeg meg selvsagt rundt for å få med meg hva som skjedde. Og da var det jeg som ble stående nærmest av vår gruppe.
En and ble truffet og dommeren ropte ”nummer 12”. Carmen var superklar for oppgaven og på min kommando spant hun av gårde i så stor fart at da hun kom fram til anda ble det et flere meter langt bremsespor etter henne. Etter å ha klart å stoppe måtte hun altså rett og slett snu og hente anda på vei hjem, så stor fart hadde hun ut. En enorm intensitet, altså, og gode jakthundtakter!!
Carmens fjerde og siste apport denne dagen var en fantastisk dirigering på skjult i et hjørne av enga. Hun adlød både stopp og sidedirigering og søkte så fint som bare det! Var kjempefornøyd med at hun hørte på meg i en såpass het setting! Faktisk kommenterte dommeren nettopp denne apporten ved premieutdelingen.
---------------
Noe jeg la spesielt merke til med Carmen i dag var at hun var helt uinteressert i de endene hun hadde avlevert, selv skadeskutt and. Jeg har jo erfart på kaldtviltprøvene at hun liksom vil nafse litt eller slikke litt på viltet hun har avlevert.
Men, altså ikke i dag. Det var helt tydelig at hun skjønte at noe veldig spennende skjedde ute i terrenget. Derfor hadde hun på ingen som helst måte tid til å bry seg noe mer med det som var henta inn og avlevert.
Vår gruppe hadde fått nok fugler til at dommeren kunne bedømme alle hundene ift markering, søk og dirigering. Den andre gruppa trengte et jaktområde til. Dermed satte vi fra vår gruppe hundene i bilen og ble med ut og så på de andre. Denne siste jakta var på et digert åpent jorde.
Til slutt var det viltparade og premieutdeling. Gjett om jeg var både overraska og overvelda over at Carmen og jeg gikk hen og fikk en førstepremie på vår debut på A-prøve!. Kjempegøy og ikke noen sak å kjøre over 70 mil hjem samme kvelden etter et sånt resultat!
For øvrig var det åtte av 11 som fikk en 1. premie. To fikk en 3. premie og én fikk 0 (pga knalling). Men, jeg har jo sett resultater fra andre Åpen A-prøver med dårligere resultater.
Og for dem som tenker at dette er for godt til å være sant - her er resultatene på den danske retrieverklubbens side: http://dansk-retriever-klub.dk/billeder/Resultater/14.10.2012%20Rosenlund%20Åben%20A%20udfyldt.pdf
Dommer-kritikken:
Fri ved fot: OK
Ro på post: OK
Skuddfasthet: OK
Markeringsevne: God (+ noe håndskrift jeg ikke skjønner)
Dirigerbarhet: God. Er godt i hånd og lydig.
Vannarbeid: OK
Viltbehandling: God
Søk: Søker godt og utholdende. Viser mot og lyst til arbeidet.
Hovedinntrykk: Arbeider godt dagen igjennom.
Merkelig nok var jeg veldig lugn i dag, har vært mye mer stressa på B-prøver! Antagelig var det noe med at jeg ikke kjente noe press om at vi måtte klare en førstepremie. Jeg hadde jo ingen forventninger om premiering. Var i grunn bare med for å finne ut av hva dette var for noe.
Selv om Carmen var het, så var hun mye roligere ved fot enn hun har vært på enkelte B-prøver. Det aller vanskeligste var i grunn når det ikke skjedde noe, og vi bare stod og venta. Når det ble skutt og andre hunder ble sendt var hun veldig konsentrert om det som skjedde og satt som spikra ved foten min.
Skal jeg oppsummere litt, må det bli at dette selvsagt var en mye mer jaktlig konkurranse enn en B-prøve. Ikke snakk om dobbeltmarkeringer og finurlige dirigeringer, men mer ”reale” oppgaver for hunden. Inn og søke i et skrekkelig terreng der vi tobente ikke ville klare å komme fram - det er jo der man trenger hund. Være kjapt av gårde på markeringer. Være dirigerbar. Og ellers i grunn bare oppføre seg ordentlig. Ikke pipe, ikke knalle og være spontan i opptak av både døde og skadeskutte, avlevere pent.
Også ser jeg at vi må trene litt annerledes. Trene på at det skjer masse ute i terrenget MENS hunden er ute og søker, og forlange at den skal bli i området vi har sendt den til uten å la seg forstyrre av alt det andre som skjer!
-----
Bilturen hjemover starta i 19-tida, med forventet ankomst i heimen 02, men pga en bilulykke underveis var klokka nærmere 03 før vi var hjemme.
En slitsomt, men fantastisk flott helg. Og veldig hyggelig for Carmen og meg å ha reisefølge. Og ikke minst FOR en fantastisk bursdagspresang fra Carmen til meg. FOR en flott hund jeg har!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar