Lille svarte hunden min er en helt RÅ jakthund:-) På ettermiddagens trening ble hun sendt inn i et kratt etter tennisball, - jeg så på halen og hele kroppsspråket at hun hadde lokalisert ballen. Men, det var umulig for henne å få tak i den, - hun prøvde fra alle kanter, og pressa seg ned mellom grener. Til slutt gikk jeg bort for å sjekke - og jeg kunne jammen ikke se ballen, - den hadde nok falt minst en halv meter ned gjennom grenene. Det var faktisk JEG, og ikke Carmen, som avbrøt søket - ikke verdt å ofre hundens øyne for en tennisball.
Selvsagt fikk hun masse skryt for å søke. Poenget er jo ikke nødvendigvis å finne er verdiløs tennisball, men å være utholdende i søket. Og det er hun, altså!
For øvrig trente vi på et fint jorde i dag, men som kunne vært enda finere hadde det ikke vært for at bonden har sådd høsthvete på deler av det. Høsthveten er altså det grønne som ses til venstre i bildet.
Det ble litt fot før Carmen fikk sitt og bli på den ene siden av en ”øy” i jordet. Jeg gikk rundt på den andre siden og lagde noen oppgaver. Blant annet altså tennisball i kratt, som viste seg umulig å få tak i.
Vi avslutta med en mils sykkeltur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar