15.02 Firkanttrening og stopp

En av kollegaene mine lo av meg i lunsjen i dag. Jeg satt med et veldig fjernt uttrykk i ansiktet og var skikkelig ”langt borte”. Faktisk satt jeg og grubla på hvordan jeg skulle legge opp stopp-treningen med Carmen på ettermiddagen.

Det er altså ikke mer enn 10 cm snø på jordene rundt her, og fullt mulig å trene jakt. Dvs. en må jo unngå skiløypene som går på kryss og tvers, da, men det skal alltids være mulig, - det er mange kvadratmeter jorder å ta av.

Etter gårsdagens dårlige stopp-opplevelse var jeg fast bestemt på at det skulle bli en bra trening. Jeg ”varma” opp med stopptrening inne, både på morgenen i dag og på ettermiddagen før vi gikk ut. Med hhv frokosten og godbiter i matskåla som belønning, gav jeg Carmen beskjed om ”fri” for så å blåse stopp før hun kom fram til matskåla. Stopp/kontakt gav belønningen ”spise det som er i skåla”.

Så var det ut på jordet en times tid. Jeg lagde en firkant ved å sette ned gjerdestolper i hjørnene. Så gikk jeg mye fot med Carmen langs sidene på forkanten. La ned en dummy i et hjørne og sendte tilbake langs ”omrisset” av firkanten. Etter hvert lagde vi også diagonale spor, og jeg sendte henne fra det ene hjørnet til det andre.

Så var tiden kommet til å trene stopp. Jeg sendte henne mot det diagonale hjørnet, og så var altså planen å stoppe henne i midten av firkanten og sende henne til høyre eller venstre, mot en av de andre hjørnene.

Carmen var ulydig og stoppa ikke kjapt nok; - dermed fikk jeg anledning til å gå ut og fortelle henne at dette var helt feil. Hun fikk bli med tilbake til det punktet hun burde ha stoppa på, jeg gikk fra henne og kalte hjem. Så starta vi på nytt.

Skal si det hjalp veldig med den ene korrigeringen. Fikk til mange fine fremmadsendinger med stopp underveis, og sendte henne både til høyre, venstre og videre utover.

Så lot jeg gjerdestolpene stå (er spent på om de fortsatt er der i morgen) og gikk en lang tur med henne.

Prinsessen går veldig fint fot om dagen, er mye lugnere enn på lenge. Jeg jobber stadig med haleføringen hennes, følger nøye med på sinnsstemningen. Det jeg altså har funnet ut er at hun har den beste plasseringen ved foten når hun har passe lav hale. Både om hun er for høy og om hun er for lav, kan hun stresse og mase framover. Men, med halen i ”mellomposisjon” går hu vakkert og rolig ved siden.