Vinteren er jo en tid for ”alternativ” jakttrening, siden det er manko på dagslys. Selv om altså, det er atskillig mindre snø enn normalt, så er det jo ikke til å komme ifra at det er vanskelig å møtes til trening på kveldstid uten å ha en opplyst plass å trene på.
Kveldens tema var brudd på forventninger og stopp. Dessuten trente vi fremmadsending over brøytekant.
Carmen klarte seg veldig bra når det gjaldt stress/lyd. Hun har i det hele tatt vært særdeles tyst i mange uker. Hun nærmest fløy gjennom lufta der hun spratt over brøytekanten uten problemer.
MEN, kveldens utfordring var stoppsignalet. Der har vi en vei å gå… Imponerende å se på noen av de andre ekvipasjene, så bra de stoppa. Så, jeg reiste hjemover og tenkte på hvordan jeg skal legge opp treningen framover.
Det gjelder jo å tenke på det som en utfordring og ikke som et problem, når en møter på noe som ikke funker helt som en kunne ønske seg. Jeg tror at mye handler om å forklare Carmen bedre hva jeg mener. Hva jeg forventer. Og å både korrigere og belønne på en bedre måte enn jeg har gjort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar