28.02 Og så var det vår igjen!

Det er jo helt fantastisk når det er 9 varmegrader og strålende sol kl 17 sent i februar. Dessuten 20 grader i heimen, helt uten å fyre, takket være at sola står på i løpet av dagen, og varmer opp. Nesten for godt til å være sant!

Vi rakk ut på jordet og fikk med oss en times trening før sola gikk ned. Tema for dagen var fremmadsending med stopp, selv om hun visste hvor dummyen var. Og unngå å miste hunden inn i vegetasjonen.

Jeg la ut to områder og sendte henne annenhver gang. Hver gang stoppa jeg henne før hun fikk beskjed om nærsøk. Og jeg forlangte at hun skulle sette seg og sitte litt og vente. Etter å ha innarbeida områdene, kasta jeg gummianda ut på jordet midt mellom de to områdene, men sendte henne til et av områdene først. Så gummianda.

Og til slutt sendte jeg henne til stedet gummianda hadde vært, for så å sidedirigere til et av områdene.

Var veldig fornøyd med prinsessens lydighet i dag. Og sinnsstemningen hennes på turen etterpå var også god og lugn.

27.02 Væromslag

Mens det i helgen var et fantastisk vårvær, klart, sol, varmt og godt. Ja, så var det i dag tilbake til vinter, - grått, vått og litt snø tidlig på dagen. Men siden det er meldt over 10 varmegrader de nærmeste dagene, så vet en jo at det heldigvis ikke varer.

Jeg testa ut et lite skogområde i dag. Som jeg antok var det atskillig mer snø igjen der inne i skyggen enn det lille som er ute på jordene.

Det ble noen enkle fremmadsendinger med Carmen, før jeg la ut et lite feltsøk til henne. Og selvsagt ble det den sedvanlige spaserturen noen km langs gangstien. Det har blitt ganske så isfritt, heldigvis, bare en 20-30 meter som ligger i skyggen hvor det fortsatt er en liten balansekunst å ta seg fram.

26.02 Privilegert

Jeg har IKKE prioritert å vaske vinduer i helgen; - det synes godt! Derimot har jeg hatt besøk, middagsgjester, overnattingsgjester, både fredag, lørdag og søndag. OG jeg har vært på fine jakttreninger med Carmen, - med treningskompiser i går og alene i dag. Jeg er så glad for at jeg er god på å prioritere! Og glad for å ha hatt den perfekte helg, med hundevenner og andre venner. Jeg er privilegert som kan bruke tiden min på det jeg liker best; - hundetrening og venner

I dag ble det en sen frokost etter gårsdagens jentefest. Og så bar det av gårde på trening med Carmen. Vi hadde hatt muligheten til å dra på fellestrening i Fredrikstad, men det ble litt knapt med tid etter en sen start på dagen. Og det kjentes godt å slippe to timer i bil for å få dratt på trening.

Dermed tok jeg turen ut på jordet med Carmen. Det er jo helt fantastisk, jeg har kunnet trene på dette jordet helt siden september i fjor, takket være en mild vinter med lite snø.

Nå er selvsagt skiløypene borte også, så det er ingen andre ute på jordet enn Carmen og meg.
Jeg begynte med at hun fikk sitt og bli, og jeg gikk og la ut på to steder. Så flytta vi oss, slik at jeg sendte henne fra en annen vinkel enn der hun satt da hun så jeg la ut. Trikset var ikke å ”miste” hunden, siden områdene var i skogkanten. Hun hadde jo en tendens til å ville inn i skogen, noe som er helt vanlig.

Dermed var det om å gjøre å stoppe henne før hun fikk muligheten til å forsvinne inn i skogen.

25.02 Fellestrening på jordet

Vi møttes en gjeng på det omtalte jordet i dag. Fint for Oslo-folket å komme til syden og få trent uten snø.

Vi begynte med å gå fot på linje og det ble kasta tennisballer. Først henta vi dem selv, og etter hvert fikk hundene hente.

Siden vi var fire ekvipasjer la vi opp den videre treningen slik at vi var to som kjørte hund og to som var medhjelpere. Så byttet vi på. De som kasta stilte seg på to forskjellige steder. Så ble det kasta to, og hundene ble sendt på hver sin. Disse områdene som vi hadde kasta til, la vi igjen på, og brukte til fremmadsending etter en liten pause.

Ellers trente vi også dobbeltmarkering på linje og trente på at hunden som ble sendt skulle henta den først kasta. Dette gikk over all forventning.

Det vi kunne observere er at disse unge hundene har utvikla seg mye siden i fjor høst. Det blåste en del i dag, og det var fascinerende å se hvordan hundene utnytta vinden. Jeg var kjempefornøyd med Carmens markeringsarbeid. Hun var effektivt og raskt ut i riktig område, så la hun seg om igjen og om igjen på rette side av vind og fikk fert av dummyen.

Det skjedde for øvrig noe snodig på en av markeringene hun skulle hente. Jeg observerte at hun ”drev med noe” der ute, det var som hun fant noe spesielt på bakken, men var litt i tvil om hva hun egentlig skulle hente. Jeg la på et ”apport” og dermed plukka hun opp noe som på avstand så ut som en pinne. Da hun kom med den, viste det seg at det var en rådyrskank som lå like ved der dummyen hadde landa. Tydeligvis noen som har trent blodspor.

En trøtt og fornøyd Carmen ble overlykkelig over at vi fikk middags- og overnattingsgjester. Hun slappa godt av mens de tobente koste seg med god mat og drikke til de sene nattetimer.

24.02 Mer rekognosering

Mer rekognosering og besøk av Lucy

Vi dro til et nytt jorde i dag, måtte rekognosere litt før morgendagens jakttrening. Jeg er så heldig at jeg har flere kontakter i Ås, blant annet dattera til en kollega av meg, som altså har gård - og jorder.

Du verden så fint og bart det var blitt! Helt klart et ypperlig sted for treningen i morgen.

På kvelden fikk Carmen og jeg besøk av Lucy med eier. Fint å se så bra de to hundene gikk sammen. Carmen tok det som vanlig med stor ro at hun fikk ”venninne-besøk”. Hun slappa av i senga si og stolen sin, selv om gjesten nok helst ville hatt henne i gang til felles lek. Gjesten var for øvrig interessert i Carmens mat, men fikk beskjed om å holde avstand. Som det går fram av bildet praktiserer Lucy ”flat dekk”.

23.02 Snart isfritt jorde

Jeg tok med Carmen på en liten rekognosering på den andre enden av det store jordet i dag. Ville finne ut hvordan underlaget var. Det er litt is i traktorspora, men jammen er den på retur.

Vi tok noen lange fremmadsendinger før vi gjennomførte den sedvanlige gåturen på noen km.

22.02 Våren er her!

Tenk at i fjor på denne tida var hagen min full av enorme snøhauger. Mens i år er det knapt noe snø igjen, det er bare litt is. Men, den forsvinner etter hvert som sola varmer. Sjekk de to bildene fra hhv i fjor og i år. Herlig med vår!!

Det ble en kort tur på hålka i dag. Ja, for nå er det hålke på gangveien rundt her. MEN, jeg er jo skodd med brodder, så jeg har bra fotfeste uansett is!

På kvelden dro vi av gårde på halltrening i Vestby. Fint for Carmen å trene sammen med ukjente hunder. Vi bare tusla rundt og trene jaktfot, mens de andre trente lydighet. Litt sidedirigering og apportering av dummy fikk vi også til. Men, det er ikke noe ideelt underlag i den hallen for apportering, - nemlig sand. Carmen syntes det var litt ekkelt at det kom sand både på dummyen og på godbitene.

21.02 Is på jordet?

Jammen stod gjerdestoplene mine fortsatt på plass når jeg fant veien til treningsjordet mitt i dag. Og underlaget var helt greit, bare litt hard snø og ikke noe særlig is. Så, dermed gikk det fint å trene dirigering mot stolpene. I dag stod jeg i ett av hjørnene og sendte til de tre andre. Blant annet diagonalt, stoppe henne og vinkla til høyre og til venstre.

Og etterpå ble det en tur fot/pent i bånd langs gangstien. Om ikke annet får en trent mye fot før det blir sykkelføre. Og, som jeg har sagt mange ganger før, - det får en aldri trent nok på. Føler etter hvert at jeg har kommet fram til det som fungerer best med Carmen, - og det er at JEG har den rette sinnsstemningen når vi går. Kommer hun for langt fram så snur jeg og tar en liten sirkel, og så går vi videre. Uten noe styr og stress, og som regel uten å snakke til henne.

20.02 Miljøtrening

Ja, i dag ble det verken trim eller jakttrening på prinsessen. Den tobente skulle nemlig av gårde på møte i jaktkomiteen.

MEN, miljøtrening ble det masse av. Møtet var nemlig hjemme hos en i komiteen som har en Flat valp på 9 uker, flere voksne hunder, to katter og en gutt på fire år. Alle disse individene var jo inni stua da vi ankom, så Carmen hadde fullt opp med å følge med på alt sammen.

Jeg synes hun var kjempeflink. Ungen reagerte hun ikke på i det hele tatt, hun bare syntes det var veldig spennende at han spiste brødskive med makrell i tomat. Valpen syntes hun nok var litt plagsom og ekkel, og hun sa fra til ham noen ganger. Kattene var spennende, men hun klarte fint å bli liggende i ro selv om de spaserte rundt i gangen.

Jammen hadde hun veldig mye tålmodighet med den lille ”krokodillen” på ni uker som til stadighet var ute med de skarpe tennene sine.

Hun ble faktisk skikkelig sliten etter kvelden, også hun som var så sliten fra før - etter den begivenhetsrike helgen!

19.02 Bedre vær!

I dag var det sol og varmegrader, og vi dro av gårde til et jorde i Fredrikstad på fellestrening.

Kun fem ekvipasjer i dag, og Carmen fikk også møte et par hunder hun aldri har sett før. Trening med ukjente har den lille prinsessen godt av.

Vi begynte med å legge ut et område som hundene fikk se, og sendte de ut. Carmen oppførte seg veldig rart på første utsending, fant interessante lukter underveis og var litt i sin egen verden.

På andre utsendingen gav jeg en mer kontant kommando og da føk hun av gårde som et prosjektil.

Så trente vi markeringer med delvis skjult nedslag i noe buskas, og økte avstanden. Igjen drev Carmen med noen egne ”undersøkelser” av terrenget, og hun markerte oppå der en av hannhundene hadde markert. Huff, da, - sånt liker jeg jo ikke.

Men, etter hvert ble hun mer seg selv, og markerte bra. Vet sannelig ikke hva som foregikk oppi hodet hennes i starten av treningen.

I andre runde av utsendingene var det en av hannhundene som ble sendt ut da Carmen var på vei hjem med apporten. Hannhunden ble mer interessert i å følge etter Carmen enn å løpe ut og hente. Det som var bra var at hun kom rett hjem med dummyen, riktignok med litt stapels og et ”forskrekket” kroppsspråk, men veldig bra at hun ikke slapp dummyen i forskrekkelsen.

På slutten la vi ut et feltsøk med over 20 dummyer til de fem hundene. For én gangs skyld henta Carmen de nærmeste først. Vi prøvde også å sende ut to hunder av gangen.

Carmen skvatt skikkelig en gang hun var ute i søk og en av de fremmede hannhundene plutselig ”dukka opp” like i nærheten av henne.

Og hun ble litt tyngre å sende ut, stoppa underveis og ville helst komme hjem igjen. Så jeg gikk ut i feltet og kasta en dummy i været, slik at hun ble motivert til å løpe lengst ut.

Ja, det er en liten følsom prinsesse jeg har, så hun trenger å trene på sånt hun synes er ekkelt.

Vel hjemme, ramla Carmen overende i biabedden sin og slokna. Det har vært en begivenhetsrik og slitsom helg for henne. Hun kommer nok til å sove veldig godt mens jeg er på jobb i morgen.

18.02 Regnvær!

Det er jo helt fantastisk at det går an å samle 13 ekvipasjer på et forblåst jorde i regnvær en lørdag. Jada, vi er litt gale, men jakttrening er jo så morsomt. Gøy var det også at det kom folk med på trening både fra avdeling Vestfold og avdeling Oslo. Østfold lokker med bærmark, når det er snø andre steder.

Ja, det var altså væromslag i dag, - satser på at vinteren nå sier takk for seg. Et par varmegrader, regn og vind.

Vi var rett og slett så mange på trening at vi delte gruppa i to, og hjalp hverandre. Da gjelder det å være lojale og stille opp. Bruke tid på andres hunder for å få trent sin egen, altså ikke bare dra når en har ”fått sitt”.

Siden det var ungdommene/de uerfarne først, fikk Carmen ligge litt i sekken sin og vente. Det klarte hun helt utmerket. Supert at det går så fint bare å gå fra henne på stamplass og holde på ute på jordet.

Ekvipasjene gikk altså på linje og vi medhjelpere gikk foran og kasta (eller tok bilder). Det viste seg fort at det var vanskelig for hundene å markere ute på det åpen jordet, uten noen referansepunkter.

I andre runde var altså Carmen med, men siden jeg hadde en middagsavtale var det ikke mye trening vi rakk før jeg måtte dra.

Det som var positivt var at Carmen var fullstendig tyst og rolig, drittværet til tross. Hun liker jo ikke å fryse og bli våt…. OG hun var faktisk en av de hundene som klarte markeringsoppgavene hun fikk veldig bra. Lokaliserte raskt apportene.

Turen gikk videre til middag i Oslo, hjemme hos noen med en ”dameglad” Tervuren hann på fire år. Carmen har truffet ham før, men da var det en annen tispe til stede, som er litt mindre bestemt enn det Carmen er, og det var henne han gav mest oppmerksomhet. Nå skulle vi jo hjem til ham, og uten noen annen hund han kunne gi oppmerksomhet. Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå, og var innstilt på å se om hun ”ordnet opp” selv før jeg grep inn.

Det måtte store bokstaver til på den pågående hannhunden, så hun kjefta skikkelig på ham. Og hun fant raskt ut at hun over hodet ikke var interessert i å ha ham tett på. Etter en liten ”innledning” vurderte jeg at hun hadde sagt fra så mye som en kan forvente, så jeg overtok ansvaret og sørga for at han ikke slapp innpå henne. Hun fikk ligge på teppet sitt ved bena mine inntil sofaen, og jeg sørga for å føyse ham bort hvis han kom i nærheten.

Du verden, så annerledes opplevelse enn å være sammen med retrieverhanner vi trener med vanligvis. De er jo hovedsakelig opptatt av jobben, og etter en treningsøkt slapper de av.

Eierne til Terven hadde kanskje ønsket at de to hundene skulle ”bli venner”, men for Carmen er det tydeligvis helt uaktuelt med en sånn masete hannhund.

Mens han bare hadde én tanke i hodet - komme nært Carmen, tok hun det helt med ro så lenge han holdt en meters avstand. La seg pent ved bena mine og var helt tyst, mens han vandret pipende og hvileløst omkring.

Deilig å ha en hund som ikke må være under streng kommando innendørs, men som bare naturlig slapper av!